Finans Norge er fornøyd med at den nye regjeringen ikke legger opp til økt bruk av oljepenger sammenlignet med budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen. Det er viktig at den nye regjeringen legger til rette for behovet for grønn omstilling og fremtidig verdiskaping i norsk økonomi. Men forslaget som vil rasere IPS-ordningen er svært lite velkomment.
Norge må skape 25 000 flere arbeidsplasser i året for å opprettholde velferdsnivået. Finans Norges jobbskapertall viser at all netto jobbskaping gjennom pandemien har kommet i offentlig sektor. Det er positivt at den nye regjeringen viderefører, og i noen tilfeller styrker, vekstfremmende tiltak som vil bidra til nye arbeidsplasser og grønn konkurransekraft i norsk økonomi.
Særlig positivt er det at den nye regjeringen legger opp til å styrke eksportsatsing og øker bevilgningene til norsk deltakelse i EUs program InvestEU. Dette vil gi norske bedrifter tilgang til låne,- garanti,- og egenkapitalordninger i EU som skal bidra til økte investeringer i en nyskapende og bærekraftig retning.
– Nå er det viktig å få en avklaring på hvilke deler av programmet regjeringen legger opp til at vi skal delta i, og hvilke betingelser som vil gjelde for norsk næringsliv som ønsker å benytte seg av programmets muligheter, sier direktør for kommunikasjon og samfunn Jan Erik Fåne i Finans Norge.
Likeledes er Finans Norge oppmuntret av regjeringens mål om å utløse mer privat kapital og posisjonere norsk næringsliv bedre inn mot mulighetene som skapes av EUs «Green Deal». Det næringsrettede virkemiddelapparatet står for kun en liten andel av fremmedkapitalen til norsk næringsliv, men har likevel en viktig rolle i å utløse risikokapital og bidra til omstillingene næringslivet står overfor. Samtidig står norske banker for over 85% av norske bedrifters finansiering. Et velfungerende finansmarked og gode rammevilkår for finansnæringen er derfor avgjørende for at norske bedrifter vil lykkes.
Det er positivt at den nye regjeringen følger forslaget fra den tidligere regjeringen om å legge om og utvide opsjonsskatteordningen for oppstartsselskaper. Finans Norge mener derimot det er beklagelig at man samtidig avvikler ordningen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av rabatterte aksjer i egen bedrift. Enda mer beklagelig er den nye regjeringens forslag om økt aksjeskatt.
– Dette vil redusere kapitaltilgangen til norske bedrifter og sende enda mer av sparepengene inn i eiendom, noe som ikke er ønskelig, sier Fåne.
Som varslet, legger regjeringen opp til å styrke Husbankens låneramme. Selv om ordninger som startlån kan ha en funksjon overfor en begrenset gruppe låntakere, vil Finans Norge advare mot å utvide denne type ordninger for å korrigere konsekvenser, utilsiktede eller ei, av utlånsreguleringen.
Når bankene vurderer unntak innenfor fleksibilitetskvotene, vil det generelt omhandle kredittverdige og betjeningsdyktige låntakere som ikke oppfyller alle vilkårene i låneforskriften. Unntakene fra kravene gjennom Husbanken vil kunne gjøre vanskeligstilte mer finansielt sårbare, med en økning i antall gjeldsordninger, noe myndighetene ikke bør bidra til. Finans Norge mener et mer treffsikkert virkemiddel vil være å utvide bankenes fleksibilitetskvoter i utlånsforskriften.
Finans Norge mener det er svært beklagelig at den nye regjeringen velger å stramme inn på ordningen for individuell pensjonssparing, IPS ved å redusere maksimalt årlig sparebeløp til 15 000 kr – nivået før 2017.
En individuell pensjonsordning med skatteinsentiver var en viktig del av pensjonsforliket. Dagens ordning fra 2017 er god. Tidligere var sparebeløpet for lavt, og skattereglene usymmetriske og uoversiktlige.
Se også: Raserer pensjonssparing for alle
Det er positivt at den nye regjeringen har hørt på oss og andre som har pekt på behovet for økt satsing på flom- og skredforebyggende tiltak. Imidlertid ligger de ekstra 60 millionene kr til NVE langt unna det som er nødvendig for å håndtere det enorme etterslepet på sikring.
– Vi legger til grunn at regjeringen vil følge opp intensjonene i Hurdalserklæringen og bidra til et reelt taktskifte i klimaforebygging og -tilpasning. Her trenger vi en helhetlig nasjonal plan, sier Fåne.
