Jobbskapertallet er en kvartalsrapport fra Finans Norge som viser hvordan Norge ligger an i målet om å skape 1 million nye jobber innen 2050. Foto: Alex from the rock / Adobe Stock
Ved utgangen av 2. kvartal 2021 har det blitt 30 000 flere sysselsatte i offentlig sektor og 5 000 færre i privat sektor. Finans Norges jobbskapertall viser at det nå er avgjørende viktig å få fart på privat sektor.
Norge hadde en oppgang på 24.900 i antall sysselsatte det siste året per 2. kvartal 2021. Dette er på linje med et mål på 25.000 for samme periode, imidlertid har hele veksten kommet i offentlig sektor.
Det er anslått et behov for om lag 1 million nye jobber innen 2050. Dette tilsvarer 25 000 nye jobber hvert år i gjennomsnitt. Finans Norges jobbskapertall skal måle hvordan vi ligger an i forhold til dette måltallet.
– Dette jobbskapertallet viser at det haster for Norge å legge forholdene til rette for at private aktører kan omstille Norge og norsk økonomi i bærekraftig retning. Bærekraftig i et klimaperspektiv og bærekraftig for offentlige finanser. Det er ikke uvesentlig hvilken sektor de nye jobbene kommer i, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
Tall fra SSB viser at bruttonasjonalproduktet er tilbake på nivået før koronakrisen. Sysselsettingen viser en vekst på 24.900 siste 12 måneder. Veksten har kommet i offentlig sektor, mens privat sektor har mistet om lag 5.000 sysselsatte.
Ser vi offentlig og privat virksomhet samlet har underskuddet i sysselsettingen blitt redusert til om lag 34.000. Vaksinering, lettelser i koronatiltak og økt konsum har gitt økt produksjon selv om samlet antall sysselsatte i privat sektor ikke er tilbake på nivået før koronakrisen.
Det er fremdeles innen servering, overnatting og reise vi ser tap av jobber. Disse sektorene har også vært truffet av strengere koronatiltak i 2021, noe som også har ført til redusert antall jobber for personer med korttidsopphold i Norge.
Samtidig ser vi vekst i antall jobber i sektorene privat tjenesteyting, informasjon og kommunikasjon samt varehandel.
Det har vært en positiv vekst i antall jobber i alle regioner, men Oslo skiller seg ut med lav prosentvis vekst i antall jobber sammenlignet med øvrige regioner.
I likhet med tidligere kvartaler ser vi at det skapes nye jobber også i næringer med netto jobbnedgang. Det kan imidlertid tenkes at en del jobber også har blitt borte som følge av digitalisering og effektivisering i en periode med krevende markedsforhold. Dette, sammen med økning i bruttonasjonalproduktet, kan være tegn på at det skjer omstilling i jobbmarkedet.
- Vi er midt i en valgkamp. Den bør i sluttfasen handle om hvordan partiene ønsker å legge forholdene til rette for jobbskaping i privat sektor over hele landet. For en liten åpen økonomi som vi har i Norge, vil det være helt avgjørende for fremtidig sysselsetting at vi har en konkurransedyktig privat sektor som kan skape verdier, sikre eksportinntekter og skape tusenvis av nye, grønne jobber, avslutter Kreutzer.
Måltallet er basert på følgende regnestykke med NHO og SSB som kilder. Det består av to deler:
Disse beregningene, både våre og NPM17s, ble basert på SSBs befolkningsfremskrivninger fra 2016. Deretter kom det nye, med betydelig lavere innvandring og dermed befolkningsvekst. Det ga lavere tall i "referansebanen" som i dag er nærmere 600 000 nye jobber netto innen 2050. Hvorav om lag halvparten skyldes befolkningsvekst, resten inndekning. Grovt sett blir det 20 000 årlig, fordelt med 2 av 3 i privat sektor.
Samtidig vil en eldre befolkning (færre innvandrere), vil gi et større inndekningsbehov pga aldring. Dette er komplekst å beregne. Derfor bruker vi fortsatt regnestykkene basert på NPM17 i vår referansebane som tilsier 25 000 nye jobber hvert år. Hovedformålet med jobbskapertallet er å se på trender: Evner Norge å skape flere og lønnsomme arbeidsplasser over tid.
