Forbrukernes usikrede gjeld er 150 mrd kroner pr 1. oktober. Forbruksgjelden er med det tilbake til det nivået som har vært siden mars i år og ser ut til å stabilisere seg på dette nivået. Nedgangen i gjelden siste måned ser dermed ut til å ha vært midlertidig. Dette viser månedsstatistikken fra Norsk Gjeldsinformasjon.
Siden januar i år har usikret gjeld falt med 9,8 mrd, eller 6,1 prosent. Den usikrede gjelden har altså gått markant ned i perioden. Nå kan det se ut som om den nedadgående trenden har stabilisert seg på dagens nivå.
– Det er interessant å se at gjenåpningen av samfunnet i hvert fall så langt ikke har medført økt bruk av usikret kreditt, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.
Tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon viser at innføring av gjeldsregistrene har bidratt til en markant nedgang i utlånsveksten. Fra 1. januar i fjor til 1.oktober i år har den totale usikrede gjelden gått ned med 25,8 mrd kroner, fra 175,8 mrd kroner til 150 mrd kroner.
– Det er ingen tvil om at gjeldsregistrene og de andre tiltakene for å få ned forbruksgjelden har hatt sin effekt. Kreditor kan gjøre en bedre kredittvurdering av søkeren, og dette fører til at færre får ta opp kreditt som de ikke kan håndtere. Dette støttes også i SIFOs evaluering av gjeldsinformasjonsloven i rapporten «Virker gjeldsregistrene?».
Finans Norge har lenge arbeidet for en utvidelse og forbedring av registrene og har senest spilt inn dette til de pågående regjeringsforhandlingene.
– Ettersom gjeldsregistrene fungerer så godt allerede nå, bør det også gjøres forbedringer i registrene som gjør dem til enda bedre verktøy for god kredittvurdering. I dag er det kun usikret kreditt som fremgår av gjeldsregistrene. Boliglån og andre vesentlige gjeldsposter er ikke synlige i registrene, sier Nergård.
Hun håper ny regjering vil få fortgang i den evalueringsprosessen som nå er i gang og at konklusjonen blir at all gjeld skal inkluderes i registeret.
Forklaring til tallene; Hvis et par har usikret gjeld som de er solidarisk ansvarlig for, skal dette beløpet rapporteres inn i sin helhet for begge, og gjelden telles to ganger. I disse tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon er gjeld fra medlåntaker trukket fra, for å gi en mest mulig korrekt utvikling i markedet.
Nedbetalingslån: Lån hvor det er avtalt en fast nedbetalingsplan med finansforetaket.
Rammekreditt: Kontokreditt eller kredittkort hvor du har fått innvilget en kredittramme, men det ikke avtalt noen nedbetalingsplan. Finansforetaket krever vanligvis at du betaler et minimumsbeløp av totalt utestående ved forfall.
Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall.
