Forbruksgjelden viser en fortsatt nedadgående trend. Ifølge ferske tall fra Norsk Gjeldsinformasjon er den usikrede gjelden nå på 152,4 mrd. kroner, mot 152,9 mrd. i april. I januar for ett år siden var gjelden på 175,8 mrd. kroner.
– Denne utviklingen er villet og ikke overraskende. Vi har flere ganger påpekt at innføringen av gjeldsregistrene 1. juli 2019 har vært en viktig faktor, ettersom det gir bankene bedre mulighet til å foreta en riktigere kredittvurdering av søkerne, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.
Hun er også glad for at regjeringen i den nylig fremlagte Finansmarkedsmeldingen har signalisert en utvidelse av gjeldsregistrene, slik at også pantesikret gjeld skal vises, ikke bare usikret gjeld.
I forrige uke kom Finanstilsynets rapport om utviklingen i forbruksgjeld, og den viste at antall inkassosaker knyttet til forbruksgjeld økte med 1 prosent gjennom 2020, og at ett av tre forbrukslånkrav som gikk til inkasso i fjor dreide seg om lån som var mer enn 5 år gamle.
– Dette er altså lån som ble tatt opp før myndighetene iverksatte ulike tiltak for å regulere forbrukslånsmarkedet, som gjeldsregistrene. Men vi er likevel bekymret for utviklingen, og derfor har vi påpekt behovet for en ny og forbedret gjeldsordningslov. Vi er glade for at den snart kommer, sier Nergård.
Dessuten innførte Finanstilsynet i 2017 en regulering som påla alle banker å utstede kredittkortfaktura med fullt utestående beløp som standardalternativ. Endringen av standardbeløp på fakturaen har vært et effektivt tiltak for å redusere kredittkortgjeld, ifølge en masteroppgave fra NHH.
– Det er fint å se at dette tiltaket også har hatt effekt. Alle tiltak som bidrar til at forbruker får bedre kontroll på økonomien sin er viktige, sier Nergård.
Det er nå 3112.188 personer som har rammekreditt eller kredittkort, og det er en minimal økning på 618 personer som har skaffet seg kredittkort i løpet av april måned.
– Tallene tyder på at folk er klokere i bruken av kredittkortene sine. Det er en liten økning i rammekreditter i påsken, men den går ned i etterkant. De fleste forbrukerne er med andre ord bevisst på kostnadene knyttet til kredittkort og betaler ned før rentene starter å løpe, sier Nergård og fortsetter:
– Åpningen etter pandemien har ikke startet ennå, og vi må forvente at gjelden vil øke igjen når samfunnet gjenåpnes. Folk har et oppdemmet behov for forbruk, og vi regner med at kredittkortbruken trolig vil gå opp.
Nedbetalingslån: Lån hvor det er avtalt en fast nedbetalingsplan med finansforetaket.
Rammekreditt: Kontokreditt eller kredittkort hvor du har fått innvilget en kredittramme, men det ikke avtalt noen nedbetalingsplan. Finansforetaket krever vanligvis at du betaler et minimumsbeløp av totalt utestående ved forfall.
Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall.
