En solid finansnæring har bidratt til å dempe de negative virkningene på norsk økonomi gjennom pandemien. Finanstilsynet peker fortsatt på høy gjeldsbelastning i husholdningene og høye boligpriser som største risikofaktorer for norsk økonomi.
Norske banker har klart seg relativt godt etter pandemiutbruddet og det påfølgende økonomiske tilbakeslaget, det skriver Finanstilsynet i den siste rapporten Finansielt utsyn for 2021. Rapporten gir en analyse av finansiell stabilitet i det norske finansmarkedet på bakgrunn av utviklingen i norsk og internasjonal økonomi.
I rapporten skriver Finanstilsynet at de omfattende myndighetstiltakene for å begrense negative virkninger på norsk økonomi har bidratt til å begrense bankenes utlånstap. Bankenes likviditetsreserver og andelen stabil, langsiktig finansiering er på historisk høye nivåer. Bankenes resultater for 2021 viser tegn til normalisering, med lave tap på utlån.
– Norsk finansnæring har vært en viktig medspiller i myndighetenes krisehåndtering. En rask nedsettelse av bankenes motsykliske kapitalbufferkrav, den statlige lånegarantiordningen til næringslivet og midlertidige endringer i utlånsreguleringen har vist bankenes sentrale rolle i å støtte opp under norsk økonomi gjennom krisen, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Skadeforsikringsforetakene er også påvirket av koronapandemien. Finansinntektene falt i 2020, men resultatet av forsikringsdriften økte. Skadeforsikringsforetakene hadde et sterkere resultat i 2020 enn i 2019, justert for engangseffekter. Finanstilsynet peker på sammenheng med nedgang i biltrafikk, hurtig avverging av vann- og brannskader grunnet økt tilstedeværelse i hjem og fritidsbolig, og redusert reisevirksomhet.
– God soliditet i skadeforsikringsnæringen setter oss i stand til å være en del av løsningen også i den krisen vi har vært gjennom. Derfor har næringen for eksempel vært førstelinjeforsvaret for nordmenn som har fått problemer på reise under koronapandemien, sier Hege Hodnesdal, direktør for skadeforsikring i Finans Norge.
Fjorårets rentenedgang og fall i aksjemarkedene førte til at livsforsikringsselskapenes finansielle stilling svekket seg noe, men selskapenes solvenskapitaldekning ved utgangen av 2020 var likevel på hele 244 prosent. Så langt i 2021 har det vært oppgang i både aksjemarkedene og rentenivået, og livsforsikringsforetakenes resultater økte i første kvartal 2021 sammenlignet med samme kvartal i 2020. Dette har styrket selskapenes finansielle stilling betraktelig.
Finanstilsynet viser til at den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon (EIOPA) har lagt frem forslag til blant annet endringer i beregningen av renterisiko under Solvens II-regelverket for forsikringsforetak. Finanstilsynet peker på at forslaget – dersom det blir vedtatt – vil gi høyere kapitalkrav for renterisiko og en betydelig svekkelse av solvenskapitaldekningen i norske livsforsikringsforetak som har stor andel forpliktelser med rentegaranti.
– Da regjeringen nylig la frem årets finansmarkedsmelding, ble det pekt på at EIOPAs anbefalinger er utformet med utgangspunkt i rentene i eurosonen, og ikke nødvendigvis er like godt tilpasset virksomhet i markeder med annen valuta. EIOPAs forslag bryter med grunnleggende økonomiske prinsipper i regelverket for øvrig, og er i tillegg mangelfullt utredet og overdrevent konservativt kalibrert. Dette gjelder særlig for land utenfor eurosonen slik som Norge, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for livsforsikring og pensjon i Finans Norge.
– Norske myndigheter har lyttet til næringen og arbeider nå for en løsning der vi får en mest mulig riktig håndtering av renterisiko i solvensregelverket, som også er bærekraftig og konsistent med grunnleggende prinsipper i regelverket. Det er vi svært fornøyde med, avslutter Kierulf Prytz.
