Revidert budsjett: Saker av betydning for finansnæringen

Publisert

Oljepengebruken må ned og Norge må omstille, skriver Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. Se hele listen og les alle kommentarene fra Finans Norge. Foto: Leonid Andronov.

I det reviderte nasjonalbudsjettet 2021 er det flere saker som kan ha betydning for finansnæringen. Se hele listen og les Finans Norges kommentarer.

11. mai 2021 la regjeringen Solberg frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Saker med betydning for finansnæringen. Se også egen seksjon "Finans Norge mener".

Arbeidsliv

Regjeringen har bevilget flere millioner til gode tiltak innen IKT-modernisering av NAV, bedring av utdanningstilbudet, mangfold og likestilling.

Se også: Gode tiltak i revidert nasjonalbudsjett for arbeidsliv

BSU – skatteregler

Regjeringen foreslår at BSU-midler også skal kunne brukes til oppgradering og vedlikehold av bolig, ikke kun kjøp av bolig og oppføring av garasje/tilbygg som i dag.

Digitalisering

Regjeringen foreslår å bevilge 37 millioner kroner for å sikre og videreutvikle nasjonale digitale fellesløsninger som Digitaliseringsdirektoratet har ansvar for. Det fremgår videre at regjeringen har igangsatt arbeid med en pilot for mulig etablering av offentlig løsning på høyt sikkerhetsnivå. En slik løsning er tenkt å være komplementær til BankID for innlogging til offentlige tjenester. 

Se også: Ønsker mer samarbeid om digitale løsninger

Flom- og skredsikring

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til NVE med 4 millioner for å styrke direktoratets bemanning. Dette skal blant annet bidra til mer faglig veiledning til kommunene.

Forenkling av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Regjeringen følger opp en av anbefalingene fra virkemiddelgjennomgangen og overfører Inkubasjonsprogrammet, Næringshageprogrammet og Katapultordningen fra Sivas til Innovasjon Norge. Hensikten er å forenkle et fragmentert virkemiddelapparat.

Forlengelse av statlige støtteordninger

Finansdepartementet varsler i revidert nasjonalbudsjett for 2021 at de statlige støtteordningene skal forlenges. Forlengelsen begrunnes i fortsatt behov for støtte til næringslivet som følge av strenge smitteverntiltak i håndteringen av pandemien. Det gjelder kompensasjonsordningen, lønnsstøtteordningen og lånegarantiordningen.  

Den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet er foreslått forlenget ut oktober, men i en nedtrappet versjon for å gi sterkere insentiver til aktivitet. Regjeringen har også bedt om en fullmakt til å avvikle ordningen fra september dersom gjenåpningen av samfunnet har kommet tilstrekkelig langt.

Gjennom lånegarantiordningen har bankene per 21. april innvilget statlig garanterte lån for til sammen 11,7 mrd. kroner, fordelt på 4 200 lån. Lånegarantiordningen er foreslått forlenget ut oktober 2021.

Kapitaltilgang - Grønn innovasjon

Regjeringen foreslår å styrke grønn plattform med ytterligere 100 millioner kroner. Plattformen er åpen for alle prosjekter i næringslivet og instituttsektoren som kan bidra til grønn omstilling og utvikling av ny bærekraftig teknologi og løsninger. Fra før er det satt av 1 mrd kroner over tre år.

Opsjonsbeskatning

Regjeringen foreslår en ny opsjonskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen, som vil bli sendt på høring i løpet av våren med sikte på at det fremmes konkret forslag Statsbudsjettet for 2022. Formålet er å gjøre ordningen tilgjengelig for flere selskaper ved å øke grensen for antall ansatte, driftsinntekter, balansesum og selskapets alder til samme nivå som i den svenske ordningen. Skattlegging vil skje først når aksjen realiseres, og da fullt ut som aksjeinntekt.

Risikokapital - Innovasjon Norge

Det foreslås å øke tapsavsetningen for innovasjonslån og garantier under Innovasjon Norge med 350 millioner kroner. Innovasjonslån kan brukes til investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling, mens garantier tilbys SMB-er som sikkerhet for driftskreditt eller investeringslån i ordinære banker.

Utsatt innbetaling av skatte- og avgiftskrav

Regjeringen har foreslått en strategi for gradvis avvikling av den midlertidige ordningen med utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav. Det foreslås at den midlertidige ordningen fases ut for alle nye krav fra og med 30. juni 2021. Samtidig foreslås det å utsette oppstart av innbetaling av utsatte krav til 31. oktober 2021 og øke avdragsperioden fra 6 måneder til 12 måneder.