Kunnskapsbank for skadedata

Hege Hodnesdal er direktør for skadeforsikring i Finans Norge. Foto: kolonihaven.no

Årets finansmarkedsmelding trekker frem det gode samarbeidet med forsikringsnæringen i arbeidet med klimatilpasning og forebygging av naturskader, og omtaler særlig forsikringsselskapenes deling av skadedata i Kunnskapsbanken. Nå må Kunnskapsbanken tas i bruk.

Klimatilpasning og forebygging av naturskade er et av temaene i regjeringens finansmelding 2021. Finans Norge og forsikringsnæringen legger stor vekt på skadeforebygging og klimatilpasning. Vær- og naturskader forårsaker enorme ødeleggelser, og omfanget øker.

Finans Norges klimarapport for 2021 viser at forsikringsselskapene de siste ti årene har utbetalt erstatninger på over 30 milliarder kroner for vær- og naturskader på bygning og innbo.

Gode skadedata er viktig i skadeforebyggingsarbeidet. Forsikringsforetakene sitter på bedre statistikk og fakta om klimaskader enn noen andre i Norge, og som finansmarkedsmeldingen trekker frem, er dette data næringen er villig til å dele gjennom prosjektet Kunnskapsbanken under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Nå som Kunnskapsbanken er lansert, vil den gi nasjonale og lokale myndigheter et viktig verktøy for å identifisere hvor det er størst risiko og hvilke verdier som er mest sårbare, og dermed gi et bedre beslutningsgrunnlag i planprosesser og tilpasningsarbeid.

Nytten av slik datadeling forutsetter imidlertid at den benyttes, og at kommunene pålegges et strengere ansvar for å bruke og vektlegge relevant klimarisiko i planprosesser og tilpasningsarbeid.

Det må satses mer på forebygging. Forebygging lønner seg, både samfunnsøkonomisk og samfunnssikkerhetsmessig. Det mangler imidlertid gode analyser på verdien av å forebygge. Det må utføres flere kost-nytteanalyser av skadeforebygging, og en bedre kartlegging av de totale kostnadene klimaendringene påfører samfunnet, mener Finans Norge

I tillegg må bedre insentiver til forebygging på plass. Finansmarkedsmeldingen omtaler naturskadeordningene.

– Dagens ordninger er gode, og bidrar til å gi landets innbyggere økonomisk trygghet uansett hvor man bor. Samtidig er det viktig, som Klimarisikoutvalget pekte på, å se på hvordan insentivstrukturen i de ulike naturskadeordningene kan stimulere til å investere i skadeforebyggende tiltak i alle ledd av verdikjeden, sier Hege Hodnesdal, direktør for skadeforsikring i Finans Norge.