Jobbskapertallet 1 kv 2021: minus 85 300

Kvinne ser utover havet. Foto.

Jobbskapertallet er en kvartalsrapport fra Finans Norge som viser hvordan Norge ligger an i målet om å skape 1 million nye jobber innen 2050. Foto: EVERST/Adobe Stock

Norge hadde en nedgang på 60 300 antall sysselsatte det siste året per 1. kvartal 2021. Vi burde ha skapt 25 000 nye arbeidsplasser i samme periode. Det betyr at jobbskapertallet er minus 85 300. Kvartalet er det svakeste for private virksomheter under pandemien.

Det anslått et behov for om lag 1 million nye jobber innen 2050. Dette tilsvarer 25 000 nye jobber hvert år i gjennomsnitt. Finans Norges jobbskapertall skal måle hvordan vi ligger an i forhold til dette måltallet.

Underskuddet har økt betydelig

Ser vi offentlig og privat virksomhet samlet sett har underskuddet i sysselsettingen økt betydelig. Nedgangen i jobbskapertallet fra minus 75 300 i forrige kvartal er påvirket av strengere koronarestriksjoner i 1. kvartal 2021. Det store bildet viser at vi ligger bak målsatt vekst. Frem til første kvartal 2020 lå vi foran banen, men pandemien og tiltakene har ført til et stort tap av arbeidsplasser.

Servering og overnatting fremdeles hardt rammet

Det er fremdeles innen servering, overnatting, reise og privat tjenesteyting at vi ser tap av jobber. Disse sektorene er også truffet av strengere koronatiltak i 2021, noe som også har ført til redusert antall jobber for personer med korttidsopphold i Norge. Tjenestenæringene trakk ned BNP for Fastlands-Norge med 1,2 prosent i 1. kvartal.

Kommer alle tilbake til nivået før korona?

I andre deler av næringslivet synes imidlertid produksjonen å nærme seg nivået før koronaen.

I takt med utrulling av vaksineprogrammet forventes det en gradvis åpning av økonomien som kan bedre jobbtallene fremover også for tjenestenæringene.

Det er likevel et åpent spørsmål om etterspørselen etter alle disse tjenestene vil komme tilbake til samme nivå som før koronaepidemien.

Vaksineoptimisme og tegn på omstilling

Både nasjonale- og lokale koronatiltak i 2021 har svekket jobbveksten for de fleste regioner. Det er imidlertid vært å merke seg at det også skapes det nye jobber i næringer med netto jobbnedgang. Dette kan være tegn på omstilling.

– Det er fortsatt svake tall vi ser, men med positiv utvikling i vaksineutrullingen kan vi gå mot lysere tider. Regjeringen forventer en økning i sysselsetting med 0,5 prosent i 2021 i revidert budsjett. Det betyr at vi må få om lag 150 000 flere inn i arbeidslivet de i løpet av 2021 slik tallene er nå. Jeg må understreke at det er i privat sektor vi må skape jobbene fordi det er privat sektoren som skaffer Norge eksport- og skatteinntekter, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Om behovet for 25 000 nye arbeidsplasser pr år

Måltallet er basert på følgende regnestykke med NHO og SSB som kilder. Det består av to deler:

  • Hvor mange jobber behøves årlig for gitt befolkningsvekst (SSBs MMMM-alternativ), og videreførte sysselsettingsrater og timeverk/ansatt/år.
  • Regjeringens inndekningsbehov i NPM17, dvs 15% økning i timeverkene, omsatt til antall jobber hensyntatt videreført timeverk/ansatt/år.

Disse beregningene, både våre og NPM17s, ble basert på SSBs befolkningsfremskrivninger fra 2016. Deretter kom det nye, med betydelig lavere innvandring og dermed befolkningsvekst. Det ga lavere tall i "referansebanen" som i dag er nærmere 600 000 nye jobber netto innen 2050. Hvorav om lag halvparten skyldes befolkningsvekst, resten inndekning. Grovt sett blir det 20 000 årlig, fordelt med 2 av 3 i privat sektor.

Samtidig vil en eldre befolkning (færre innvandrere), vil gi et større inndekningsbehov pga aldring. Dette er komplekst å beregne. Derfor bruker vi fortsatt regnestykkene basert på NPM17 i vår referansebane som tilsier 25 000 nye jobber hvert år. Hovedformålet med jobbskapertallet er å se på trender: Evner Norge å skape flere og lønnsomme arbeidsplasser over tid.  

Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt