Innspill til «den grønne brøken» i regelverket for bærekraftig finans

Publisert

Foto: Bits and Splits/AdobeStcok

I EUs arbeid med regelverket for bærekraftig finans har Europakommisjonen bedt om innspill til forslag for hvordan selskaper skal rapportere etter klassifiseringssystemet for bærekraftig økonomisk aktivitet, taksonomien. Finansdepartementet har nylig gitt et høringsinnspill til EU-kommisjonen, støttet av Finans Norge.

I kommisjonens forslag til forskrift (delegert rettsakt) er det blant annet spesifisert hvilke nøkkeltallsindikatorer ulike typer finansforetak skal benytte i sin rapportering. Den mest sentrale indikatoren for banker er den grønne brøken («Green Asset Ratio», GAR) som skal vise hvor stor andel av bankenes utlån som er gitt til aktiviteter som er grønne etter taksonomien.

I det norske høringsinnspillet uttrykkes det en bekymring for at den grønne brøken for norske banker ikke vil reflektere et riktig bilde av bankes utlån til grønne aktiviteter, fordi det norske markedet består av en stor andel av små og mellomstore bedrifter som ikke er rapporteringspliktige.

– Vi støtter opp om at finansforetak skal rapportere på bærekraftsindikatorer, men i vår gjennomgang av forslaget til utregning av den grønne brøken, identifiserte vi momenter som kan slå uheldig ut i det norske markedet, sier direktør for bærekraft i Finans Norge, Agathe Schjetlein.

Hovedutfordring for norske banker

En av hovedutfordringene med hvordan den grønne brøken er foreslått beregnet, er at eksponeringer mot foretak som ikke er forpliktet til å rapportere taksonomidata i henhold til Forordningen om ikke-finansiell informasjon (NFRD) ikke skal tas med i telleren, men likevel inkluderes i nevneren. Kun store foretak er omfattet av rapporteringskravene til NFRD, så ved å utelate små og mellomstore bedrifter fra telleren, men samtidig inkludere dem i nevneren, vil det gi en uriktig fremstilling av hvor bærekraftig bankenes balanse er.

– Det er viktig at den grønne brøken gir et riktig bilde av hvor bærekraftige bankenes utlånsbalanse er, og det er avgjørende at brøken kan brukes som et redskap til å gå i dialog med bankens kunder slik at banken og kundene sammen kan jobbe for å bli mer bærekraftige, sier Agathe Schjetlein.

I Norge består næringslivet av et stort flertall små og mellomstore bedrifter. Disse er i all hovedsak finansiert gjennom den norske banknæringen, og vil ikke være rapporteringspliktige i henhold til NFRD.

– Vi har hatt god dialog med Finansdepartementet i denne saken, og det er svært gledelig at de deler Finans Norges syn i denne viktige saken, sier Schjetlein.

Høringsfristen var 2. juni, og det er signalisert fra Kommisjonen at endelige kriterier skal offentliggjøres i løpet av juni 2021.

Les Finansdepartementets høringssvar på regjeringens nettside