Forbrukslånene har økt litt etter at Norge åpnet opp i forrige uke. Pr 1. juni er samlet forbruksgjeld 152,9 milliarder mot 152,2 milliarder for en måned siden, viser tall fra Norsk Gjeldsinformasjon. Økningen kommer særlig for ikke-rentebærende kreditt.
Det betyr at folk har begynt å bruke kredittkortene sine, men benyttet kreditt har ikke forfalt til betaling ennå.
Den nasjonale gjenåpningsplanen startet i forrige uke.
– Det er for tidlig å si hvordan effekten av gjenåpningen blir. Selv om mange har spart penger gjennom pandemien, har vi forventet at det skulle bli en økning i den usikrede gjelden, sier forbrukerpolitisk direktør Gry Nergård i Finans Norge.
Nergård er likevel ikke bekymret for at den forventede økningen skal medføre at gjelden kommer ut av kontroll.
– De fleste forbrukerne er fornuftige og betaler tilbake skyldig beløp i tide uten at gjelden øker ytterligere. Dessuten har gjeldsregistrene vist seg å ha en ønsket effekt.
Utlånsveksten i forbrukslån har gått kraftig ned etter at gjeldsregistrene ble innført i juli 2019. De bidrar til bedre kredittvurderinger i bankene og forebygger gjeldsproblemer blant enkeltpersoner. De gir også forbrukerne bedre innsikt i egen økonom.
Omfanget av forbrukslån falt med 17 prosent i 2020, ifølge Finanstilsynets rapport fra april. Av rapporten fremgår det også at lån innvilget etter innføringen av gjeldsregistrene 1. juli 2019 ikke misligholdes i samme grad som før registrene kom. Det er altså færre som får lån, og de som får lån greier å håndtere dem.
– Men fordi det bare er usikret kreditt og ikke store lån til bolig, bil og studier som vises, gir ikke gjeldsregistrene optimal kredittvurdering, sier Gry Nergård.
I finansmarkedsmeldingen som kom 23.april varslet regjeringen at gjeldsinformasjonsordningen vil bli utvidet til å gjelde andre typer gjeld. Finanskomiteen på Stortinget støtter utvidelse og har bedt Barne- og familiedepartementet om å komme tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 2022.
– Med disse forbedringene vil gjeldsregistrene bli et enda bedre virkemiddel for både banker og forbrukere, sier Nergård i Finans Norge.
Forklaring til tallene; Hvis et par har usikret gjeld som de er solidarisk ansvarlig for, skal dette beløpet rapporteres inn i sin helhet for begge, og gjelden telles to ganger. I disse tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon er gjeld fra medlåntaker trukket fra, for å gi en mest mulig korrekt utvikling i markedet.
Nedbetalingslån: Lån hvor det er avtalt en fast nedbetalingsplan med finansforetaket.
Rammekreditt: Kontokreditt eller kredittkort hvor du har fått innvilget en kredittramme, men det ikke avtalt noen nedbetalingsplan. Finansforetaket krever vanligvis at du betaler et minimumsbeløp av totalt utestående ved forfall.
Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall.
