Til tross for julehandel gikk total usikret gjeld ned med 200 millioner kroner i desember. I januar 2020 var den totale usikrede gjelden på 175,8 mrd. kroner. Nå er den 159,8 mrd. kroner, noe som betyr en nedgang på hele 16 mrd. kroner i løpet av det siste året. Dette viser tall fra Norsk Gjeldsinformasjon.
–Tallene for desember viser at økt julehandel ikke har ført til økning i den usikrede gjelden. Det er gledelige nyheter. Folk ser ut til å ha god kontroll på egen økonomi, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.
Ifølge tall fra Vipps og BankAxept ga årets julehandel omsetningsrekord. Den totale verdien av handelen de tre første ukene i desember økte sammenlignet med samme periode i fjor. Omsetningen i korthandelen økte med 1 prosent og varehandel på nett med Vipps økte med 178 prosent.
Finans Norge hadde forventet at kredittkortbruken ville øke i desember pga. midlertidig stopp i grensehandel og tjenestekonsum. Bruken av kredittkort økte riktignok med 100 millioner kroner i løpet av årets siste måned, men har likevel hatt en nedgang i løpet av fjoråret på 8,3 mrd. kroner.
– Myndighetene har vært bekymret for stor og uhåndterlig forbruksgjeld blant forbrukerne, og særlig at noen har tatt opp mer gjeld enn de greier å betjene. Det er tydelig at de ulike tiltakene som skal motvirke forbrukslånsveksten har hatt effekt, sier Gry Nergård og fortsetter:
– Det er samtidig klart at pandemien har medført at flere har fått økonomiske problemer. Derfor er vi i Finans Norge positive til at Finansdepartementet nå har åpnet for fleksible løsninger for de kunder som ikke klarer å betjene gjelden sin. En restrukturering av gjelden kan hjelpe de som har dyre lån de ikke lenger klarer å betjene.
Statistikk fra Norsk Gjeldsinformasjon pr 1. januar 2021
Forklaring til tallene; Hvis et par har usikret gjeld som de er solidarisk ansvarlig for, skal dette beløpet rapporteres inn i sin helhet for begge, og gjelden telles to ganger. I disse tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon er gjeld fra medlåntaker trukket fra, for å gi en mest mulig korrekt utvikling i markedet.
Nedbetalingslån: Lån hvor det er avtalt en fast nedbetalingsplan med finansforetaket.
Rammekreditt: Kontokreditt eller kredittkort hvor du har fått innvilget en kredittramme, men det ikke avtalt noen nedbetalingsplan. Finansforetaket krever vanligvis at du betaler et minimumsbeløp av totalt utestående ved forfall.
Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall.
