Finanstilsynets kommentarer om høyrisikoengasjementer

Publisert

I et brev til Finans Norge har Finanstilsynet gitt nærmere kommentarer til rundskrivet om engasjementer som skal klassifiseres som høyrisiko. Finanstilsynet ønsker ikke å imøtekomme finansnæringens argumenter, og viser i stedet til kommende regulatoriske endringer i 2023 ved gjennomføring av ny Baselstandard.

I desember 2020 publiserte Finanstilsynet et rundskriv som omtaler hvilke engasjementer som skal klassifiseres som høyrisiko etter standardmetoden. Etter EUs kapitalkravsforordning skal engasjementer definert som «særlig høy risiko» tillegges en risikovekt på 150 prosent, dette omfatter investeringer klassifisert som «spekulativ finansiering av fast eiendom».

Finans Norge mener at Finanstilsynet har gitt denne bestemmelsen en bredere anvendelse enn det EU-regelverket legger opp til, og har lagt til grunn en for streng fortolkning. I praksis vil det det føre til at all finansiering av eiendomsutvikling vil klassifiseres som spekulativ, og tillegges en risikovekt på 150 prosent. Dette ble anført i et brev til Finanstilsynet den 16.12.20, og videre fulgt opp i et møte mellom Finans Norge og Finanstilsynet den 21. januar 2021.

– Vi mener Finanstilsynet har lagt seg på en for konservativ linje i vurderingen av hvilke engasjementer som skal klassifiseres som høyrisiko i Norge. Endringen i risikovektingen av høyrisikoengasjementer under standardmetoden, og den kommende økningen i systemrisikobufferkravet fra utgangen av 2022 vil innebære vesentlige kapitalkravsskjerpelser. Dette er skjerpelser som ikke er basert på endringer i risiko, men justeringer og tilpasninger som følger av gjennomføringen av EU-regler i norsk rett, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.

Finanstilsynet viser til at standardmetoden i kapitalkravsfordningen (CRR) bygger på en grovmasket inndeling av bankenes engasjementer, og åpner ikke for en mer finmasket inndeling av engasjementer definert som høyrisiko. Imidlertid viser tilsynet til at detaljeringsnivået og risikosensitiviteten i standardmetoden vil bli endret ved innføring av ny Baselstandard den 1. januar 2023.

Ugjenkallelig avtale

I brevet omtaler Finanstilsynet Finans Norges omtale av tolkningen av virkeområdet til bestemmelsen om høyrisiko. Finanstilsynet modererer deretter sin tolking av hva de anser som en «ugjenkallelig avtale» i norsk juridisk sammenheng. Mens det i rundskrivet ble lagt til grunn at en «ugjenkallelig avtale» først foreligger ved utstedelse av ferdigattest, legger Finanstilsynet nå til grunn overtakelsestidspunktet.

Finans Norge mener fortsatt at Den europeiske banktilsynsmyndighetens (EBA) fortolking av «ugjenkallelig avtale» må forstås slik at definisjonen ikke omfatter finansiering av eiendomsutvikling hvor utbygger allerede har videresolgt til kjøpere for en fastsatt pris med grunnlag i salgskontrakter som ikke er kansellerbare.   

Adgang til sikkerhetsstillelse

I brevet fra Finanstilsynet er det også henvist til adgangen til å hensynta sikkerhetsstillelse ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Dette er en viktig presisering, men endrer ikke de underliggende utfordringene knyttet til kategoriseringen av engasjementer.   

Forholdet til øvrige kapitalkrav

Finanstilsynet skriver i brevet at de vil se hen til forholdet mellom pilar 1 og pilar 2, og at endrede kapitalkrav i pilar 1 kan påvirke vurdert kapitalbehov i pilar 2. Finans Norge er opptatt av helheten i kapitalkravene for norske banker, og at innstramminger i pilar 1-krav må hensyntas i utmålingen av pilar 2-krav ved uendret risikobilde, sier Johansen.

– Finanstilsynets brev forsterker også behovet for å vurdere andre pilar 1- endringer som kan styrke sammenhengen mellom standardmetodebankenes kapitalkrav og faktiske risiko, og dette mulighetsrommet bør myndighetene kartlegge. Blant annet bør standardmetodebankenes risikovekting av næringseiendomslån reduseres og tilpasses hovedregelen i EUs kapitalkravsforordning, avslutter Johansen.

Videre prosess

– Vi vil nå ha behov for å vurdere denne saken nærmere, og dykke ned i de juridiske problemstillingene før vi kan gi ytterligere kommentarer på Finanstilsynets brev, avslutter Johansen.

Les Finanstilsynets rundskriv om høyrisiko – brev til Finans Norge.