Skader etter lynnedslag
I 2022 ble det meldt lite skader etter lynnedslag på bygning/innbo. Bare erstatninger for rundt 66 millioner kroner. Dette er godt under toppåret 2014 med 630 millioner kroner (KPI-justert).
Brann og kortslutning
De fleste lynskadene skjer i sommermånedene juni, juli og august, men det er også lynskader på vinterstid.
Lynnedslag kan forårsake skade på elektrisk anlegg og i verste fall medføre brann. I denne oversikten vises både skader på elektrisk anlegg alene "elektrisk kortslutning", og der hvor lynnedslaget gir "ild som er kommet løs", "brann".
Tidsseriene under viser utviklingen i antall skader og anslått erstatning etter lynnedslag i perioden fra 1985. I 2014 var det ekstraordinært mange skader etter lynnedslag hvorav de fleste skyldtes elektrisk kortslutning.
60%
av alle lynskader inntreffer i sommermånedene
Lynskader
Brannskader etter lyn er hentet fra Finans Norges brannskadestatistikk. Siden brannforsikring omfatter mer enn det vi til daglig kaller brann, er det i kodeverket skilt mellom brann og elektrisk kortslutning.
- Brann er ”ild som har kommet løs”, det vil si at ilden har kommet ut av kontroll, at det brenner på et sted der det ikke er meningen at det skal brenne.
- Elektrisk kortslutning er kortslutning og andre elektriske fenomener, det er skader som inntreffer i elektriske apparater og ledninger så sant årsaken har med den elektriske delen av apparatene å gjøre.
En brannforsikring dekker skader etter lynnedslag – uansett om det blir brann eller ikke.