NOU 2019:4 Organisering av norsk naturskadeforsikring

Naturskade i lovens forstand er skade på ting som direkte skyldes skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd.

Enkelte strøk av landet vårt er særlig utsatt for naturulykker. I kyststrøkene er det storm- og rasskadene som dominerer, mens lavlandet er mer utsatt for flomskader. Naturskadeordningen bygger på et solidaritetsprinsipp. Beløpet som innbetales fastsettes etter samme sats uansett hvor i landet og uansett hvor risikoutsatt område man bor i. Ordningen sikrer altså at uansett hvor man bor i landet så er man dekket på lik måte. Det gjør at vi kan opprettholde bosetting og næring i distrikts-Norge.

Ting som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden ikke dekkes av annen forsikring.

Naturskadeforsikringsloven omfatter ikke motorvogn, småbåter, skip og en del andre objekter. Erstatning for disse objektene avhenger av den ordinære forsikringsdekningen, som er avtalt for objektet. 

Det er det enkelte forsikringsselskap som er forsikringsgiver, det vil si utsteder forsikringsbevis, foretar oppgjør og har den direkte kontakten med kundene.

Naturskadepoolen administrerer utligningen mellom selskapene.

Forsikringsselskaper som etter naturskadeforsikringsloven § 1 plikter å erstatte naturskade, skal etter loven § 4 være medlemmer i en felles naturskadepool. Nærmere instruks om naturskadepoolens virksomhet er gitt i forskrift 21. desember 1979 nr. 3420 om instruks for Norsk Naturskadepool.

Naturskadepremien fastsettes av naturskadepoolen og kreves inn av forsikringsselskapene.

Det enkelte selskapet avsetter på ordinær måte sin relative andel av skadereserver for uoppgjorte skader som skal reguleres via naturskadepoolen, og en ordinær premiereserve basert på naturskadepremien, i sine regnskaper.

Dersom den opptjente premien overstiger selskapets relative andel av erstatnings-utbetalingene som skjer via naturskadepoolen og skadereserver for uoppgjorte skader, skal differansen i henhold til instruksen avsettes som særskilt naturskadekapital i selskapets regnskap.

Naturskadekapitalen tilhører altså selskapet, og skal kun anvendes til dekning av framtidige naturskader.

Det er forsikringskundene som betaler, slik at det til enhver tid er penger som kan betales ut når naturskadene oppstår. Det som betales inn av hver enkelt er for tiden 0,065 promille av brannforsikringssummen man har på egen bolig. Det vil si at for en villa som er forsikret for 1 million kroner betaler man inn 65 kroner i naturskadedekning.

Erstatningen beregnes etter samme oppgjørsregler som gjelder for brann på det skadde objektet. Disse reglene kan variere noe fra forsikringstype til forsikringstype og fra selskap til selskap. Derfor kan det i gitte tilfelle forekomme at to naboer med tilsynelatende like naturskader på bygning kan få ulik erstatning fordi de har forsikringen i forskjellige selskaper.

Erstatningen kan settes ned eller falle bort dersom skaden for eksempel på en bygning skyldes svak konstruksjon, dårlig vedlikehold eller når skadelidte kan lastes for at han ikke forebygde skaden eller hindret omfanget ved den.

Egenandelen ved naturskade er fastsatt ved offentlig forskrift og er derfor lik i alle selskaper: 8000 kroner (med virkning fra 1.april 2005).

17. november 2017 ble det oppnevnt et Naturskadeforsikringsutvalg som fikk i mandat å evaluere deler av naturskadeforsikrings-ordningen.

Hovedsiktemålet med evalueringen har vært å kartlegge om naturskadeforsikringsordningen fungerer på en hensiktsmessig måte. Utvalget har sett på forsikringsnæringens behov (store og små, nye og gamle forsikringsselskaper), forsikringstakersiden og behovet for tilstrekkelige risikoavsetninger til naturskade. Det skulle tas høyde for fremtidig økende risiko for naturskader. De elementene i naturskadeforsikringsordningen som skulle utredes, gjelder Norsk Naturskadepools virksomhet; utlikningsmekanismer, avsetninger og avkastning, samt ulike sider ved ordningen som for eksempel ordningens virkninger for konkurransen i markedet.

Innad i forsikringsnæringen har det blitt rettet kritikk mot organiseringen av ordningen. Aktører som representerer rundt 10 prosent av markedsandelene har hevdet at ordningen er en konkurranseulempe for nye selskaper og selskaper i vekst. Disse aktørene mener også at det er en fordel for de etablerte selskapene at naturskadekapitalen er godkjent som solvenskapital og at de har kunnet inntektsføre investeringsavkastningen på kapitalen.

• Professor emeritus Hans Jacob Bull, Oslo (Utvalgsleder)
• Spesialrådgiver Geir David Johannessen, Oslo
• Direktør Hege Hodnesdal, Oslo (Finans Norge)
• Advokat Olav Johansen, Tromsø
• Avdelingsdirektør Kristin Diserud Mildal, Oslo (Næringslivets Hovedorganisasjon)
• Seniorrådgiver Marit Lunde, Leikanger

Flertallet i utvalget har landet på en ny modell for naturskadeordningen med en felles fondsbasert løsning som et klart flertall av skadeforsikringsselskapene i Norge er svært kritiske til.

I modellen legges det opp til at premieinnkreving og skadeutligning mellom selskapene skal opprettholdes som i dag.

Hovedforskjellen sammenlignet med dagens naturskadeordning er at naturskadepremier som innkreves i de ulike selskapene ikke skal avsettes som naturskadekapital i det enkelte selskap, men til et felles fond som ligger i naturskadepoolen.

Fondet skal utgjøre en tilstrekkelig kapitalbase for å kunne styre mot et nullresultat, og er anslått og målsatt til 4 milliarder kroner.

Avkastningen på naturskadekapitalen vil tilfalle det nye fondet, og ikke det enkelte selskap som i dag.

Naturskadepoolen vil få i oppgave å forvalte fondet på en forsvarlig måte. Formålet med fondet er at selskapene skal kunne trekke på disse midlene i underskuddsår, istedenfor å trekke på egenkapitalen.

Som en overgangsordning er det foreslått at det skal differensieres mellom selskapene på den måten at selskaper med positiv naturskadekapital på sin balanse skal trekke på denne kapitalen ved naturskader, og ikke rette krav mot poolen før fondet har nådd målsatt nivå på 4 milliarder kroner.

Selskaper uten naturskadekapital skal derimot rette sine naturskadekrav direkte til Naturskadepoolen og få dekket sin andel av naturskader av fondet. Ansvaret for å tegne gjenforsikring (reassuranse) påhviler poolen.

Flertallet mener at en omlegging vil sikre bedre konkurranse i skadeforsikringsmarkedet og vil forhindre at det kreves inn for mye forsikringspremie fra hver enkelt brannforsikringskunde.

Finans Norges utvalgsrepresentant har tatt dissens på store deler av utvalgets forslag til ny modell.

Nei det stemmer ikke. Dersom man gjør en ordentlig analyse av regnestykkene, vil man se at selskapene ikke har tjent vesentlig med midler på ordningen. Vi mener det burde vært foretatt en grundig og uavhengig gjennomgang av dette før man kommer med slike påstander.

Det er ikke blitt noen fortjeneste på ordningen, og da har det heller ikke vært noe konkurransefortrinn. Ser man på utviklingen av markedsandeler på skadeforsikringsmarkedet, har de fire store tapt store markedsandeler de siste 20 årene.

De økonomiske og administrative konsekvensene ved omleggingen som flertallet går inn for er ikke utredet tilstrekkelig.

En eventuell ordning med et felles fond vil medføre at naturskadeforsikringsordningen blir mer komplisert og dyrere. Den vil også lede til at det oppstår urettmessige konkurransefordeler for enkelte selskaper i markedet. Særlig gjelder det forskjellsbehandlingen av selskapene i en lengre overgangsfase, hvor selskap uten avsatt naturskadekapital kan trekke på nytt felles fond i år med negative resultater, mens de med avsatt naturskadekapital benytter denne.

Mindretallet i utvalget mener at oppsiden ved flertallets forslag til ny modell vanskelig lar seg identifisere.

Mindretallet i utvalget mener at hovedutfordringen med naturskadeordningen er at ordningen ikke gir insentiver for tiltak som forebygger skade. En eventuell ombygging av ordningen burde tatt utgangspunkt i nettopp denne utfordringen. Dette er imidlertid ikke berørt i NOU’en fordi det ikke har vært en del av mandatet.

Endringer som bidrar til økt transparens når det gjelder naturskadeforsikringsordningen, og som et samlet utvalg stiller seg bak, lar seg løse uten de omfattende endringene utvalgets flertall går inn for når det gjelder å samle naturskadekapitalen i et felles fond. I kombinasjon med innføring av insentiver for skadeforebygging, bør tiltak for økt transparens prioriteres med hensyn til eventuelle endringer i ordningen. Dette i forlengelsen av at det på disse områdene er faglig tydeliggjort at det eksisterer forbedringspotensial i dagens ordning.