Forsikringsdistribusjonsdirektivet (IDD)

Det nye forsikringsdistribusjonsdirektivet (direktiv 2016/97/EU) – ofte betegnet IDD («Insurance Distribution Directive») erstatter det tidligere forsikringsformidlingsdirektivet (2002/92/EF). Direktivet utvider anvendelsesområdet ved at det også regulerer forsikringsforetakenes egen distribusjon av forsikringer.

Temaside for Finans Norges medlemmer

Gå til Finans Norges temaside for medlemmer om IDD for å få oversikt over det pågående arbeidet med gjennomføring av IDD i norsk rett, og hvordan den nye reguleringen påvirker finansnæringen og deres kunder.

Spørsmål og svar

I listen under vil du finne svar på grunnleggende spørsmål om IDD. Ytterligere spørsmål og svar om det pågående arbeidet finnes på ovennevnte temaside om IDD.

Hva er IDD?

IDD er forkortelsen for EUs forsikringsdistribusjonsdirektivet: «Directive (EU) 2016/97 of 20 January 2016 on insurance distribution». Direktivet erstatter EUs forsikringsformidlingsdirektiv - direktiv 2002/92/EU ofte forkortet IMD. Direktivet utvider anvendelsesområdet ved at det også regulerer forsikringsforetakenes egen distribusjon av forsikringer. Mens IMD kun omfattet salg gjennom forsikringsformidlere, dvs. forsikringsmeglere og -agenter, er IDDs virkeområde utvidet og omfatter også direktesalg fra forsikringsforetakene. Regelverket gjelder alle deler av distribusjonsprosessen og forsikringsforetakenes systemer.

Hva menes med forsikringsdistribusjon i denne sammenhengen?

IDD regulerer all distribusjon av forsikring dvs. informasjon, salg og rådgivning av forsikring mellom forsikringsforetak (forsikringsselskaper) og kunder. Både skadeforsikring, livsforsikring og gjenforsikring omfattes, uavhengig om avtalen er individuell eller kollektiv. IDD regulerer også distribusjon av forsikringsspareprodukter, hvor det gjelder utfyllende tilleggskrav til salgsprosessen.

Hvilke aktører reguleres av IDD?

Gjennom IDD reguleres distribusjon av forsikring gjennom alle ulike kanaler. Dette omfatter både forsikringsforetaks eget salg, samt aktører som opptrer på vegne av forsikringsforetaket som forsikringsformidlere og aksessoriske forsikringsformidlere (agenter). I tillegg reguleres uavhengige forsikringsmeglere. Også sammenlikningstjenester på nett a la finansportalen omfattes. Skadeoppgjør faller utenom.

Hva er målet med IDD?

Målet med IDD er å heve forbrukerbeskyttelsen ved salg av forsikring, både skade- og livsforsikring, herunder salg av forsikringspareprodukter. Det innføres forsterkede krav til produktkontroll og informasjon/rådgivning ved salg. Ved at virkeområdet utvides til å omfatte forsikringsforetakenes direktesalg vil det bli likere konkurransevilkår mellom ulike distribusjonskanaler.

Hva er bakgrunnen for innføring av IDD?

Det nye forsikringsdistribusjonsdirektivet har nær sammenheng med EUs andre regelverksinitiativ innenfor forbrukerområdet. Særlig gjelder dette den reviderte verdipapirmarkedsreguleringen (MIFID II) og forordningen om nøkkelinformasjon ved salg av sammensatte og forsikringsbaserte spareprodukter (PRIIPS). Ved at man også forsterker kravene for salg av forsikringer unngår man det som ofte kalles regulatorisk arbitrasje.

Gjelder IDD næringsforsikring?

Selv om formålet primært er å heve forbrukerbeskyttelsen gjelder IDD også næringsforsikringer. Hvor det er forsikring av såkalte store risikoer (definert i Solvens II-reglene) er det gjort unntak for visse informasjons og rådgivningskrav.

Hva er hovedforskjellene mellom IMD og IDD?

Hovedforskjellen er primært virkeområdet ved at direktesalg også omfattes. I tillegg er kravene til salgsprosessen betydelig utvidet med en rekke detaljregler inspirert av MiFID regelverket på verdipapirområdet. IDD er dessuten et rammedirektiv hvor det er gitt utfyllende regler fra EU-kommisjonen i form av forskrifter på en rekke områder.

Hvordan skjerpes kravene til salgsprosessen i IDD?

IDD hever kravene til hvilken informasjon kunden skal ha før inngåelse av forsikringsavtale, men kravene varierer med typen forsikring. I tillegg må forsikringsforetaket eller distributøren sikre at forsikringen dekker kundens forsikringsbehov. For enkelte typer forsikringer (forsikringsbaserte investeringsprodukter) utvides kravene til å gjennomføre prosedyrer for å kartlegge at forsikringsavtalene er tilpasset den enkelte kunde. Slike prosedyrer omtales ofte som hensiktsmessighets- og egnethetstester.