Forsikringsdistribusjonsdirektivet (IDD) – spørsmål og svar

IDD er forkortelsen for EUs forsikringsdistribusjonsdirektivet: « Directive (EU) 2016/97 of 20 January 2016 on insurance distribution». Direktivet erstatter EUs forsikringsformidlingsdirektiv - direktiv 2002/92/EU ofte forkortet IMD.   

IDD regulerer all distribusjon av forsikring dvs. informasjon, salg og rådgivning av forsikring mellom forsikringsforetak (forsikringsselskaper) og kunder. Både skadeforsikring, livsforsikring og gjenforsikring omfattes, uavhengig om avtalen er individuell eller kollektiv. IDD regulerer også distribusjon av forsikringsspareprodukter, hvor det gjelder utfyllende tilleggskrav til salgsprosessen.

Gjennom IDD reguleres distribusjon av forsikring gjennom alle ulike kanaler. Dette omfatter både forsikringsforetaks eget salg, samt aktører som opptrer på vegne av forsikringsforetaket som forsikringsformidlere og aksessoriske forsikringsformidlere (agenter). I tillegg reguleres uavhengige forsikringsmeglere. Også sammenlikningstjenester på nett a la finansportalen omfattes. Skadeoppgjør faller utenom.  

Målet med IDD er å heve forbrukerbeskyttelsen ved salg av forsikring, både skade- og livsforsikring, herunder salg av forsikringspareprodukter. Det innføres forsterkede krav til produktkontroll og informasjon/rådgivning ved salg. Ved at virkeområdet utvides til å omfatte forsikringsforetakenes direktesalg vil det bli likere konkurransevilkår mellom ulike distribusjonskanaler.

Det nye forsikringsdistribusjonsdirektivet har nær sammenheng med EUs andre regelverksinitiativ innenfor forbrukerområdet. Særlig gjelder dette den reviderte verdipapirmarkedsreguleringen (MIFID II) og forordningen om nøkkelinformasjon ved salg av sammensatte og forsikringsbaserte spareprodukter (PRIIPS). Ved at man også forsterker kravene for salg av forsikringer unngår man det som ofte kalles regulatorisk arbitrasje. 

Selv om formålet primært er å heve forbrukerbeskyttelsen gjelder IDD også næringsforsikringer. Hvor det er forsikring av såkalte store risikoer (definert i Solvens II-reglene) er det gjort unntak for visse informasjons og rådgivningskrav.

Hovedforskjellen er primært virkeområdet ved at direktesalg også omfattes. I tillegg er kravene til salgsprosessen betydelig utvidet med en rekke detaljregler inspirert av MiFID regelverket på verdipapirområdet. IDD er dessuten et rammedirektiv hvor det er gitt utfyllende regler fra EU-kommisjonen i form av forskrifter på en rekke områder.

IDD hever kravene til hvilken informasjon kunden skal ha før inngåelse av forsikringsavtale, men kravene varierer med typen forsikring. I tillegg må forsikringsforetaket eller distributøren sikre at forsikringen dekker kundens forsikringsbehov. For enkelte typer forsikringer (forsikringsbaserte investeringsprodukter) utvides kravene til å gjennomføre prosedyrer for å kartlegge at forsikringsavtalene er tilpasset den enkelte kunde. Slike prosedyrer omtales ofte som hensiktsmessighets- og egnethetstester.   

Ikrafttredelsen av IDD-regelverket i EU er utsatt til 01.10.18. Implementeringsfristen for EU-landene var 01.07.18. Direktivet er ennå ikke gjort til en del av EØS-avtalen, men norske myndigheter er i gang med arbeidet med å gjennomføre direktivet i norsk rett.

Et forslag til norsk gjennomføring var på høring våren 2018. IDD skal gjennomføres i henholdsvis forsikringsavtaleloven, finansforetaksloven og en ny forsikringsdistribusjonslov. 

Forslaget til norsk regelverk inneholder noen nasjonale særkrav knyttet til bl.a. rådgivning av kunder før inngåelse av forsikringsavtaler og begrensning i antall underagenter et forsikringsforetak vil kunne ha i det norske markedet. Slike særkrav vil gjelde både norske forsikringsforetak og filialer av utenlandske forsikringsforetak.

IPID er et standardisert produktark som skal gis kunden før inngåelse av skadeforsikringsavtaler. IPID-en skal inneholde kortfattet og relevante informasjon om forsikringsproduktet. Bl.a. vil det listes opp på en forståelig måte hva forsikringen dekker og ikke dekker. IPID kravene har nær sammenheng med annet EU regelverk (PRIIPS).

IDD innebærer at flere enn tidligere underlegges krav til kompetanse. Kravene gjelder for ansatte som driver med salg og rådgivning av forsikring. Disse skal ha nødvendige kvalifikasjoner, samt gjennomføre et krav til årlig oppdatering på 15 timer. Kompetansekravet gjelder de fagområdene/produktene som den ansatte arbeider med. 

Banker har til nå operert som aksessoriske forsikringsformidlere og vært underlagt begrensede konsesjonskrav. IDD avgrenser eksplisitt mot at banker og verdipapirforetak kan drive forsikringsformidling under en slik konsesjon. Ved gjennomføring av IDD må de registreres som ordinære forsikringsformidlingsforetak, noe som bl.a. innebærer et økt kompetansekrav for ansatte som driver med salg og rådgivning av forsikring.  

Etter IDD begrenses kategorien av såkalte aksessoriske forsikringsformidlere, men direktivet åpner fortsatt for slike begrensede konsesjoner. Bilforhandlere har ikke forsikringsdistribusjon som sin hovedvirksomhet, men selger forsikring som et supplement til en vare eller tjeneste. Etter IDD må slike aksessoriske agenter som tidligere ha gjennomført tilfredsstillende opplæring godkjent av forsikringsforetaket man selger forsikringer på vegne av.