Vannledningsskader

Vannledningsskader er et økende problem både i antall og kroner. I 2011 utbetalte forsikringsselskapene over 2,4 milliarder kroner etter brudd i vannledninger i norske boliger og hytter. I tillegg kom vannledningsskader innenfor næringsliv med 1,2 milliarder kroner i erstatninger.

Det er noen begrensninger på hvilke typer vannskader som dekkes av forsikringen. Vi har ingen oversikt over kostnader etter vannskader som ikke er vannledningsskader, og som vanligvis ikke dekkes over forsikringen.

Utvikling

Antall registrerte vannledningsskader i norske husholdninger var 66 000 i 2011. Den generelle trenden over tid er at antallet skader er stigende. Siden første del av 1990-tallet har det vært nesten en dobling av antall skader. Det anslås at tre-fire prosent av bygningsmassen årlig rammes av vannledningsskader. Det innebærer at i løpet av en 25-års periode vil hele bygningsmassen i Norge ha hatt en større eller mindre vannledningsskade.

Udetonert vannbombe

Det ble bygget mange boliger i Norge på 1950 og 1960-tallet. De rør som ikke er skiftet ut, begynner å bli svært gamle. Rør fra 1970 begynner også å komme i en kritisk fase. Her ligger det udetonerte vannbomber, som gjør at forsikringsbransjen frykter at vannskadene skal fortsette å øke i årene som kommer. Det blir dyrt, og det er kundene som må betale gjennom forsikringspremien.

Svensk undersøkelse

Den svenske Vattenskadeundersökningen, gjennomført av VVS-installatørene i 2005, avdekket at vannledningsskader i svenske bygninger årlig koster mer enn 5 milliarder kroner. Undersøkelsen konkluderer videre med:

  • Ca 60 prosent er skader som følge av utstrømning fra vannrør 
  • De vanligste skadene er korrosjon og frost 
  • Lekkasje fra kaldvannsrøret forekommer langt hyppigere (41 prosent) enn fra varmtvannsrøret (9 prosent). Skader fra vannrør til varmeanlegg forårsaker 24 prosent og avløp 25 prosent
  • Installasjoner fra 1960-1970-tallet forårsaker de fleste skadene
  • Oppvaskemaskinen er det apparat som forårsaker flest vannskader. Slik var det for 15 år siden også
  • Nesten alle tilkoblingsslanger til oppvaskemaskinen som forårsaket vannutstrømning var typegodkjent
  • Mange stoppventiler til oppvaskmaskiner fungerer ikke 
  • Andelen skader forårsaket av utstrømning fra kjøl og frys har vært økende
  • 37 prosent av alle skader inntreffer i bad- eller dusjrom (vannrør, utstyr og våtisolering). I kjøkkenet inntreffer 23 prosent (oppvaskmaskin og koblinger for det meste). Bare 7 prosent av skadene oppstår i vaskerommet og bare 4 prosent på toalettet.
  • Ca 70 prosent av skadene inntreffer på ledningssystem yngre enn 40 år, hvilket er den livslengde som et ledningssystem for vann, varme og avløp beregnes å ha. Det viser behovet for at vannrørene legges slik at eventuelle lekkasjer oppdages raskt og lett kan byttes ut.

Det er ikke gjennomført noen tilsvarende undersøkelse i Norge, men bildet er nok stort sett det samme her.

Manglende vedlikehold

Mange av forsikringsskadene kan i større eller mindre grad tilskrives manglende vedlikehold og utskifting, samt mangelfullt ettersyn.

En del vannsledningsskader inntreffer de første årene - i innkjøringsfasen. Det er gjerne på grunn av feil montering av utstyr eller feil ved utstyret. Ser vi bort fra skader som følge av frost, er det relativt få skader på vannrørene inntil de blir 30-40 år gamle. De vannskadene som inntreffer i denne perioden skyldes frost i vannrørene eller lekkasje fra slanger og koblinger til oppvaskmaskin, vaskemaskin, varmtvannsbereder osv.

Det er for så vidt fornuftig å bruke utstyr så lenge som mulig, men det kan bli dyrt hvis man bruker det for lenge. En oppvaskmaskin, varmtvannsbereder, vannrør, koblinger osv har en levetid. Den vil variere ut fra kvaliteten på utstyret, men også ut fra hvor mye det brukes og kvaliteten på vannet.

Det kan være vanskelig å vite eksakt når utstyr og rør er modent for utskiftning. En god regel er å ha oversikt over alderen og å vurdere tilstanden fra tid til annen. Det er koblinger, rør og slanger som er særlig viktig å etterse. Ofte trenger man en erfaren håndverker for å gjøre disse vurderingene.

Boligeierens "vaktmesterkompetanse" er trolig synkende. Vi har stort sett dårlig tid, og prioriterer kanskje ikke vedlikehold og ettersyn i tilstrekkelig grad. Resultatet blir at de synlige tingene blir gjort, mens mer usynlige ting blir "glemt".

Mange nøler også med å tilkalle eksperthjelp. Det er jo forståelig fordi det koster en del, og det er vanskelig å få tak i gode håndverkere på kort varsel.

Pusser opp badet - lar rørene eldes

Boligen betyr veldig mye for nordmenn, sammenliknet med folk i varmere strøk. Mange er opptatt av å ha en komfortabel og tiltalende bolig. Det betyr at pengene ofte brukes til å holde en pen overflate, av og til på bekostning av usynlige ting som vannrør. Heldigvis er det slik at rørleggeren vanligvis er tvunget til, eller insisterer på å bytte en del av rørene når han likevel skal gjøre arbeid i forbindelse med kjøkken og bad. Rørene i andre deler av boligen blir ofte ikke byttet fordi de antagelig holder noen år til. Måtte man skifte de andre rørene nå, hadde man kanskje ikke hatt råd til hele det nye badet.

Vannskadekontoret

Vannskadekontoret (VSK) ble opprettet som et prosjekt ved Norges byggforskningsinstitutt i januar 1982. Bakgrunnen var at forsikringsselskapene, rørbransjen og myndighetene ønsket et senter for vannskadeforebyggende aktiviteter for å imøtekomme en sterk økning i antall vannskader.

Vannskadekontorets målsetting er å fungere som et service- og informasjonskontor for forbrukere, forsikringsselskaper, byggebransje og myndigheter.

Sist revidert: 09.03.12/LO