Skadeforebygging

Samfunnet forventer at forsikringsnæringen gjør mer enn bare å yte erstatning. Skadeforebygging er en naturlig del av næringens virksomhet.

Forsikringsnæringens primære oppgave er å yte en økonomisk kompensasjon for å redusere de økonomiske konsekvensene av uønskede og plutselige hendelser som kan ramme tilfeldige individer, grupper eller objekter. Når erstatningen er utbetalt, har selskapet i prinsippet oppfylt sin rolle.

Fordi forsikringsnæringen driver sin virksomhet innenfor et fritt marked i samspill med samfunnet rundt, må næringen likevel påta seg flere oppgaver enn bare å yte erstatning.

Når næringen driver sitt skadeforebyggende arbeid, er det delvis knyttet til markeds- og lønnsomhetskriterier. Men næringen har også et naturlig ønske om å ta sin del av samfunnsansvaret. Mer enn noe annet ønsker forsikringsnæringen å bidra til å redusere kundenes generelle sårbarhet.

Marked og lønnsomhet

  • I et konkurranseutsatt marked med pris som viktig salgsparameter, er effektiv skadeforebygging helt nødvendig for å begrense kostnadene knyttet til erstatninger til "unødvendige" skader.

  • Konkurransen mellom selskapene krever selskapsindividuell profilering. Et godt skadeforebyggende arbeid er en viktig del av selskapets merkevare.

Samfunnsansvar

  • Forsikringsdekninger kan i seg selv bidra til å øke skaderisikoen, ved at vissheten om at man får erstatning kan redusere aktsomheten. Forsikringsselskapene ønsker å kompensere for slik uønsket bieffekt av et godt sikkerhetsnett, gjennom å drive skadeforebyggende arbeid.

  • At langt over en million skadetilfeller behandles av forsikringsselskapene hvert år, gir næringen stor kunnskap om skadeårsaker og skaders konsekvenser. Samfunnet forventer - og samtidig ønsker selskapene - å utnytte denne kunnskapen til samfunnets og forsikringskundenes beste.

Unikt kjennskap til skader

Få næringer har samme kunnskap om skader og ulykker som forsikring. Forsikringsselskapene er også en av få private næringer som har et forpliktende avtaleforhold over tid med praktisk talt alle husstander og bedrifter i Norge. Det er denne kunnskapen og denne kontaktflaten som næringen utnytter i sitt skadeforebyggende arbeid.

Målgruppen

Målgruppen for det skadeforebyggende arbeidet er i første rekke forsikringskundene. Forholdet mellom selskapene og kundene reguleres av en forsikringsavtale om økonomisk ytelse (premie) fra den ene parten og eventuell gjenytelse (erstatning) fra den andre parten.

Det skadeforebyggende arbeidet som er rettet mot de enkelte kunder, vil derfor vanligvis ha økonomiske aspekter i seg i form av prising etter risiko, egenandelsbestemmelser, avkortning og lignende.

Forsikringsselskapene kan også anbefale eller stille spesifikke krav til teknisk utførelse av det objektet som skal forsikres. Forsikringsselskapene bidrar også med holdnings- og adferdsendrende tiltak, gjerne i samarbeid med andre private eller offentlige instanser i samfunnet.

Samarbeid innenfor næringen

Forsikringsselskapene har enkeltvis, - og i fellesskap, blant annet via Finans Norge (FNO) - satt i verk ulike skadeforebyggende tiltak. Noen er blitt avviklet etter at de største effektene er tatt ut av tiltakene, mens nye er kommet til.

Noen tiltak er av mer permanent karakter. Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG) som stiller krav til kvaliteten på brann- og innbruddssikring, er et godt eksempel på disse. Det samme gjelder Restverdiredning (RVR) hvis formål er å redusere sekundærskadene etter brann- og vannskader. 

Nye satsingsområder

To nye satsingsområder er særlig aktuelle nå. Det første er arbeidet med å innrette vilkår og rutiner for å kunne håndtere de negative effektene av et klima i endring, i tråd med Klimatilpasningsutvalgets anbefalinger.

Det andre er et prosjektsamarbeid med Trygg Trafikk (TT). Forsikringsnæringen har hatt mange trafikksikkerhetsprosjekter i samarbeid med TT. Dette prosjektet har som spesielt formål å redusere typiske ungdomsulykker på veien. Begge prosjekter ventes å avføde nye skadeforebyggingstiltak i nærmeste framtid.

Etablering av kompetanseorganer

Kunnskapen om skader og troen på forebygging var viktig da forsikringsnæringen sammen med andre aktører tok initiativet til etableringen av flere spesialiserte kompetanseorganer:

Trygg Trafikk

Landsdekkende medlemsorganisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Se www.tryggtrafikk.no

Norsk brannvernforening

Frittstående stiftelse som arbeider for å hjelpe individer, bedrifter og organisasjoner til å ta ansvar for sin egen brannsikkerhet. Se www.brannvernforeningen.no

Vannskadekontoret

Del av SINTEF som arbeider for å påvirke samfunnet til å velge vannskadesikre løsninger. Initiativtaker overfor myndigheter, forsikring og byggebransje.

Skadeforebyggende forum

Nasjonalt forum som samler aktører fra frivillige organisasjoner, forsikringsselskaper, næringslivet og offentlig sektor til felles innsats på skadeforebyggende arbeid.

I årene etter etableringene, har næringen bidratt, dels administrativt, dels faglig og økonomisk, til driften av alle disse organisasjonene.

Valg av områder for skadeforebygging

Forsikringsnæringen driver sitt skadeforebyggende arbeid innen områder der næringen mener at den har bedre forutsetninger enn andre for å oppnå gode resultater. I praksis driver næringen sitt arbeid innen områder der det inntreffer erstatningsmessige skader, og der:

  • det oppstår store erstatningsutbetalinger
  • forsikringsnæringen har kunnskap som andre samfunnsinstitusjoner ikke har, for eksempel om skadeårsaker
  • forsikringsnæringen kan utnytte virkemidler som andre samfunnsinstitusjoner ikke har, for eksempel forsikringsvilkår og sikkerhetsforskrifter
  • effektive skadeforebyggende tiltak finnes tilgjengelig
  • skadeforebyggende tiltak kan gi rask og målbar effekt, samtidig som det kan bidra til positiv profilering av forsikringsselskapet.

Skadeforebygging før og nå

Forsikringsnæringens skadeforebyggende arbeid har røtter tilbake til bygdebrannkassene. I Totens Brandkasses vedtekter fra 1819 står blant annet:

"Brandsprøiters anskaffelse synes for oss at være tienelige...."

Bygningseierne måtte selv sørge for anskaffelsen, delvis med bygdebrannkassenes økonomiske bistand. I 1960- og 1970- årene ble forsikringsselskapenes skadeforebyggende arbeid drevet av enkeltstående ildsjeler, gjerne i tilknytning til selskapenes daværende reklameavdelinger. I dag drives arbeidet i egne risk managements og skadeforebyggende avdelinger og i sikkerhetssentra som en naturlig og integrert del av forsikringsvirksomheten.