Reassuranse

Gjennom reassuranse, gjenforsikring, overfører forsikringsselskapet en del av erstatningsrisikoen til flere andre selskaper, slik at flere selskaper i realiteten går sammen om å dekke en risiko som er for stor for det enkelte selskap alene. Det selskapet som har overført risiko til andre selskaper står fortsatt ansvarlig overfor forsikringstakeren.

Det er spesielle reassuranseselskaper som overtar slike deler av risikoen fra de ordinære forsikringsselskapene mot en andel av forsikringspremien. Reassuranse er med andre ord "forsikring av forsikringen" og et viktig element i skadeforsikring.

Utjevning av årsresultater - jevne forsikringspremier

Gjennom forsikringsavtalene påtar selskapene seg forpliktelser overfor forsikringstakerne. Tilfeldigheter kombinert med en rekke andre forhold gjør at skaderesultatene kan svinge betydelig over tid og alle selskapene kan oppleve år med svake eller svært dårlige skaderesultater.

Spesielt mange branner et enkelt år kan for eksempel føre til et svakt årsresultat. Store variasjoner i skadeforløpet fra år til år er uheldig for et selskaps omdømme og tillit i markedet, selv om det gjennom streng økonomistyring har holdt kostnadene på et rimelig nivå. Utjevning av årsresultater bidrar også til at premiene kan holdes stabile, slik at kundene forskånes fra å oppleve årlige sprang opp og ned i forsikringspemiene. Derfor bruker selskapene reassuranse for å utjevne årsresultatene og sikrer samtidig en forsvarlig økonomisk drift.

Sikring mot katastrofeskader

I tillegg sikrer selskapene seg mot de ødeleggende økonomiske konsekvensene av en eller flere katastrofeskader, eksempelvis en omfattende naturskade, tap av en oljerigg eller inntreff av legemiddelskader med mange skadelidte.

Egenregning

Ved en reassuranseavtale fastsetter selskapene et "maksimum for egen regning". Det er den høyeste andel selskapet ønsker å beholde av en enkelt risiko. Det som overstiger denne grensen blir overført til reassuranseselskapene.

Former for reassuranse

Reassuranse kan avtales i flere kontraktsformer, hvorav hovedformene er:

  • Obligatorisk reassuranse betyr at det er opprettet en fast kontrakt om overtagelse i et nærmere bestemt forhold, med automatisk overtagelse av risiko, slik at alle parter er medansvarlige fra det tidspunkt en forsikring overtas.
  • Kvotekontrakt betyr at reassuranseselskapene deltar i samtlige forsikringer med en avtalt del.
  • Excedentkontrakt betyr at reassuranseselskapene overtar den risikoen som overstiger selskapets egenregning. Excedentkontrakt basert på totale skadebeløp, excess of loss, har etter hvert blitt den vanligste form for reassuranse. Navnet kommer av engelske "exceed" som betyr "overstige".

Fakultativ reassuranse

De fleste reassuranseselskaper har en øvre grense for hvor mye de er villige til å dekke. Ved spesielt store enkeltrisikoer, feks. en oljerigg, hender det at det blir stående igjen udekkede risikoandeler som det må avtales dekning for i hvert enkelt tilfelle. Slik avtale kalles fakultativ reassuranse.

Koassuranse

En annen form for risikoavlastning er såkalt koassuranse (medforsikring). Et selskap kan gå sammen med andre likeartede selskaper og i fellesskap overta risikoen direkte fra forsikringstakeren. Da fordeles risikoen på flere selskaper som hver for seg står ansvarlig for sin andel. Som regel får ett av selskapene fullmakt til å tegne forsikring på alles vegne. Koassuranse brukes ofte i forbindelse med store enkeltrisikoer, feks. innen storindustrien.

Forsikringspool

I enkelte bransjer der det forsikringer av ekstraordinær art hvor skadene kan få et katastrofalt omfang. I slike tilfeller er det praktisk med koassuranse i form av en såkalt forsikringspool.

En forsikringspool har i tillegg til ordinær koassuranse en egen etablert administrasjon, som foretar saksbehandlig på vegne av medlemmene. De selskaper som deltar i en pool har på forhånd forpliktet seg til å overta faste andeler av forsikringsrisikoen.

 

Sist endret: 18.05.09/SHA