Hvorfor spør forsikringsselskapene om helseopplysninger?

Uten helseopplysninger vil det ikke være mulig å opprettholde bærekraftige frivillige forsikringsordninger fordi det er en grense for hvor mye premie kunder med normal risiko vil være med på å betale for kunder med forhøyet risiko. Overskrides denne grensen vil det føre til at forsikringsordningen går med underskudd og må opphøre. 

Forsikringsselskapene har konsesjon fra Datatilsynet for å behandle helseopplysninger. Konsesjonen gir strenge retningslinjer for hvordan opplysningene skal oppbevares og benyttes. Rutiner utformet i dialog med forbrukermyndighetene og Legeforeningen sikrer at:

- det kun spørres om informasjon som er relevant for risikoen
- informasjonen ikke misbrukes
- informasjonen blir behandlet strengt konfidensielt. 

Misbruk av opplysningene vil være brudd på norsk lov og på konsesjonsbetingelsene. Det vil umiddelbart bli påtalt internt i næringen og fra myndighetene. Konsesjonen kan også bli trukket tilbake. 

Hvis det ved melding av erstatningskrav er åpenbart at det ikke er gitt korrekte helseopplysninger ved tegning, kan konsekvensene bli at forsikringen ikke er gyldig. Da kan erstatning ikke utbetales. Hvis det er åpenbart at hensikten har vært å lure forsikringsselskapet, kan man også komme i straffeansvar. 

Enkelte levevaner, eksempelvis røyking eller høyt alkoholforbruk, påvirker risikoen for uførhet og død og vil derfor ha betydning for risikovurderingen. På samme måte er det kjent at markert overvekt og fedme medfører økt helserisiko. I helseerklæringen stilles det derfor spørsmål om høyde, vekt, røyking og bruk av alkohol eller andre rusmidler.