Folketrygden

Folketrygden består bl.a. av alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjoner.

Alderspensjon

Nye regler for alderspensjon ble vedtatt i folketrygdloven (kapittel 19 og 20) og trådte i kraft fra 2011. De nye reglene innebærer:

  • Fleksibel alderspensjon: Du kan ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, så fremt du har tilstrekkelig opptjening.
  • Jobb så mye du vil ved siden av pensjon, uten at pensjonen avkortes
  • Pensjonen kan tas ut gradert (20%, 40%, 50%, 60% eller 80%). Pensjonsgraden kan endres en gang per år, men du kan når som helst endre graden til 0% eller 100%
  • Ved å utsette pensjoneringstidspunktet vil den enkelte kunne øke sin årlige pensjon betydelig
  • All inntekt opp til 7,1 G (kroner 627.427 pr. 01.05.2014) gir pensjonsopptjening
  • Det innføres en garantipensjon som minstesikring på nivå med dagens minstepensjon.

Et vilkår for å ta ut alderspensjon før 67 år fra folketrygden er at opptjent pensjon minst må tilsvare garantipensjonsnivået (for enslige), når vedkommende fyller 67 år. For mottakere av privat AFP kan den livsvarige delen av AFP tas med i beregningen.

De nye reglene innføres gradvis, og avhenger av hvilket årskull du er født. For de som er født i 1963 eller senere gjelder de nye reglene fullt ut. For tidligere årskull gjelder overgangsregler.

Uførepensjon

Stortinget har vedtatt innføring av ny uføretrygd til erstatning for uførepensjon i folketrygden fra 2015. Dagens uføre vil i mindre grad påvirkes av reformen, selv om enkelte endringer også vil gjelde for dem.

Følgende gjelder som følge av nye regler:

  • Uføretrygden for nye uføre skal ligge på 66 prosent av tidligere inntekt. Dette er noe høyere enn gjennomsnittlig ytelse i dag. Uføretrygden skal fortsatt gi en varig inntektssikring.
  • Uføretrygden skal skattlegges som lønn. For dagens uføre øker brutto utbetalt uføretrygd for å kompensere for dette.
  • I dag beregnes uførepensjon på samme måte som alderspensjon. Den nye uføretrygden skal beregnes på grunnlag av inntekten de 3 beste av de 5 siste årene før uførheten oppstod.
  • Det etableres en ny ordning som vil gjøre det enklere å kombinere uføretrygd og arbeid, særlig for de med varierende arbeidsevne. I den nye ordningen vil det alltid lønne seg å arbeide mer. Uføretrygden vil justeres når arbeidsinntekten øker. Justeringen slår først inn når arbeidsinntekten blir høyere enn 0,4 G (35.000 kr). For dagens uføre vil denne beløpsgrensen fra innføringen av ny ordning og fram til 2019 være 60.000 kr. Systemet med revurdering av uføregraden dersom arbeidsinntekten går over 1G og ett års ventetid før nye uføre kan prøve seg i arbeidslivet, faller bort.
  • Dagens behovsprøvde barnetillegg videreføres, men innretningen av tillegget vil senere vurderes på nytt i lys av Brochmann-utvalgets innstilling og Fordelingsutvalget innstilling.
  • Overgang til alderspensjon skal skje ved 67 år. Pensjonsopptjening for de som omfattes av ny opptjeningsmodell i folketrygden gis til 62 år.
  • Uføres alderspensjon skjermes delvis fra levealdersjustering fra 2011. Skjermingen utgjør 0,25 prosentpoeng per nytt årskull. Dette er en midlertidig ordning som vil gjelde for uføre født i årene 1944-1951, dvs. uføre som blir alderspensjonister i perioden 2011-2018. I lys av arbeidsføres tilpasning de nærmeste årene skal det i 2018 vurderes om, og eventuelt hvordan, en konkret skjermingsordning bør utformes.

Etterlattepensjoner

Det er foretatt noen nødvendige tilpasninger i regelverket for etterlattepensjoner, slik at disse kan videreføres fra 2011. Hva som skal skje med ordningen med etterlattepensjoner vil trolig bli vurdert senere.

Oppdatert: Juni 2014/ET