Privat tjenestepensjon

Tjenestepensjon (kollektiv pensjonsforsikring) tegnes av arbeidsgiver til fordel for sine arbeidstakere og eventuelt deres etterlatte som et supplement til folketrygden. De ansatte og deres familie sikres økonomisk trygghet gjennom å få en årlig ytelse ved pensjonsalder, eventuelt også pensjon ved uførhet eller ved død.

Nye regler fra 2011

Et nytt regelverk for tjenestepensjoner trådte i kraft fra 2011. Regelverket er tilpasset endringene som er gjennomført i folketrygden. Pensjonsleverandørene er gitt en frist fram til juni 2011 med å innføre endringene.

Hovedpunkter i de nye reglene er at du kan

  • ta ut alderspensjon fra fylte 62 år eller senere
  • velge hvor stor andel av pensjonen som skal tas ut, men fleksibiliteten er noe mindre enn i folketrygden
  • ha fortsatt opptjening ved videre arbeid. Det skal lønne seg pensjonsmessig å jobbe
  • fortsette å arbeide selv om du tar ut pensjon
  • velge å ta ut alderspensjon fra privat tjenestepensjonsordning uavhengig av uttak av alderspensjon fra folketrygden og/eller privat AFP.

Kollektiv pensjonsforsikring deles gjerne i to typer ordninger:

  • Ytelsesbaserte ordninger
  • Innskuddsbaserte ordninger

Hovedforskjellen mellom de to typer ordninger er at

  • I de ytelsesbaserte ordningene er den årlige pensjonen forhåndsbestemt. De årlige premiene som kreves for å sikre de garanterte ytelsene vil variere ut fra alder og kjønn.
  • I de innskuddsbaserte ordninger er det hvor mye som skal betales i innskudd (premie) som er bestemt på forhånd. Hvor høy pensjonen blir, vil avhenge av samlede innskudd og avkastningen på de oppsparte midlene over tid, og vil derfor ikke være gitt før på pensjoneringstidspunktet.

Begge typer ordninger kan opprettes både innenfor og utenfor skattereglene. For ordninger i privat sektor innenfor skattereglene gjelder lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon.

Ytelsesbaserte ordninger følger lov om foretakspensjon i privat sektor, mens innskuddsbaserte ordninger kan opprettes både etter lov om foretakspensjon (såkalt engangsbetalt foretakspensjon) og lov om innskuddspensjon.

Offentlig sektor (kommunale og statlige virksomheter) har en egen tjenestepensjonsordning som er ytelsesbasert. Den offentlige tjenestepensjonsordningen er en tariffbestemt pensjonsordning.

Obligatorisk tjenestepensjon

Fram til 01.01.06 var det frivillig for norske bedrifter om de har ønsket å opprette en kollektiv tjenestepensjonsavtale eller ikke. Som et ledd i Stortingets arbeid med en pensjonsreform har det imidlertid nå blitt påbudt for samtlige norske bedrifter å opprette en tjenestepensjonsordning for sine ansatte.

Lov om obligatorisk tjenestepensjon pålegger alle arbeidsgivere å tegne en tjenestepensjonsordning som skal følge lov om foretakspensjon eller lov om innskuddspensjon. Det er videre definert visse minstekrav til innskudd eller ytelse (avhengig av hvilken ordning som opprettes) for å tilfredsstille loven.

Se mer om obligatorisk tjenestepensjon

Premien i ytelsesbaserte ordninger

Premien beregnes i ytelsesbaserte ordninger på grunnlag av de ansattes alder, kjønn, samt pensjonsalder og pensjonsytelser. Årlig premie består av tre elementer: sparepremie, risikopremie og omkostningsspremie.

  • Sparepremien utgjør den største delen av premien og brukes til å spare nødvendige midler for å utbetale pensjon i fremtiden
  • Risikopremien går til dekning av risiko for utbetaling av pensjoner ved død, uførhet og et langt liv
  • Omkostningspremien beregnes ut fra antall aktive medlemmer i forsikringen og samlet oppspart kapital til forvaltning for disse

Overskuddets betydning i ytelsesbaserte ordninger

Når en bedrift skal velge en langsiktig pensjonspartner er det viktig å fokusere på flere forhold. I tillegg til pensjonspremien bør en også legge vekt på selskapets evne til å være kostnadseffektivt og gi god avkastning på pensjonsmidlene over tid. Også kvaliteten på servicen kan være avgjørende.

Dersom selskapet oppnår et bedre resultat enn forutsatt i premietariffen vil det fremkomme et overskudd som kommer kundene til gode i en ytelsesordning. Overskuddet som oppnås, og spesielt avkastningen på pensjonsmidlene, vil ha stor betydning for pensjonsordningens totaløkonomi, ved at avkastning utover det som er forutsatt i premietariffen kan benyttes til dekning av fremtidige premier.

Kontoføring

Årlig utarbeides en oppgave til kundene (bedriften) som spesifiser ordningens andel av selskapets resultat, samt alle totale bevegelser som f.eks. totalt forfalt premie og totalt utbetalt pensjon.

Sist oppdatert: August 2009/RM