Personvern og helseopplysninger

Spørsmål og problemstillinger omkring forsikringsselskapenes bruk av helse- og personopplysninger har vært fokusert i lengre tid. Det dreier seg om opplysninger
  • Som grunnlag for risikovurdering og prissetting ved kjøp av forsikring

  • Ved erstatningsoppgjør ut fra behovet om å fastlegge den erstatningsmessige helseforverring/uførhet


Sentrale problemstillinger er:

  • Hvor detaljert må kundens samtykke være for at selskapet skal få tilgang til taushetsbelagte opplysninger hos andre?

  • Hvilke opplysninger skal forsikringsselskapene få tilgang til?

  • Av hvem og hvordan skal det avgjøres hvilken risikorelevant informasjon forsikringsselskapene skal få tilgang til?

  • Hvordan skal det fremskaffes legespesialisterklæringer til bruk i personskadeerstatningsoppgjør på en måte som gir samfunnsøkonomisk effektive løsninger og samtidig er habile og tillitvekkende?

  • Hvordan skal forholdet mellom forsikringsselskapenes behov for medisinsk informasjon og fremtidig medisinsk-teknologisk mulighet for kartlegging av risiko reguleres?

  • Hvordan skal man sikre at slik personlig informasjon ikke misbrukes?

Personopplysningsloven

Personopplysningsloven trådte i kraft 01.01.2001. Sentrale punkter i loven eller lovens forskrifter er:

  • Opprettelse av en uavhengig klagenemnd (Personvernnemnda) som skal behandle klager over datatilsynets avgjørelser (tidl. Justisdepartementet)

  • Den tidligere omfattende forhåndskontroll (konsesjon) ble endret noe. Konsesjon er beholdt for sensitive opplysninger. Det vil si behandling av personopplysninger for kundeadministrasjon, fakturering og gjennomføring av forsikringsavtaler

  • Loven har også bestemmelser om nye sanksjonsmidler (f.eks. tvangsmulkt

  • Opplysningene kan ikke brukes til andre formål enn det de opprinnelig ble innhentet for

  • Utvidet informasjonsplikt til den registrerte (f.eks innsynsrett, varsling)

  • Det innføres et generelt erstatningsansvar, og det er åpnet for å tilkjenne erstatning for tap av ikke-økonomisk art.


Risikovurderingen i forbindelse med tegning av forsikring

En forsikringsavtale innebærer en forsikringsselskapet tar en risiko vedrørende om eller når en erstatningsutbetaling til forsikringssøkeren vil finne sted. Forsikringsselskapet påtar seg en rekke tilsvarende risikoer vedrørende andreforsikringstakere. På denne måten oppnås en risikoutjevning, men utbetalingene må kunne dekkes gjennom innbetaling av premie fra forsikringstakerne i samme risikogruppe. I tillegg skal innbetalingen dekke administrative kostnader.

Ved søknad om personforsikring vil forsikringsselskapene foreta en risikovurdering av søkerens helsetilstand. Resultatet av risikovurderingen benyttes ved fastsettelse av premie og vilkår. I forsikringsloven ligger et krav om at premien skal stå i et rimelig forhold til risikoen, hvilket innebærer at premien verken skal være vesentlig høyere eller lavere enn risikoen tilsier. Videre innebærer kravet at det skal være forholdsmessighet mellom premie og risiko.

Forsikringsselskapet vil på denne bakgrunn innhente helseopplysninger som er relevante for å vurdere selskapets premie og risiko. Bare om selskapet får vite om en forsikringssøker har en særlig risiko for sykdom eller ikke, vil det være mulig å oppnå samsvar mellom premie og risiko.

Trygdesystemet følger en annen modell. Her er alle med og betaler premie etter de samme regler, uansett hvilken risiko deres helsetilstand måtte representere når det gjelder utbetalinger. Derfor bes det ikke om helseopplysninger.

I et frivillig system som forsikring vil en slik utjevning føre til at de som mener de har minst helserisiko ikke vil være med siden det meste av det de betaler, vil måtte gå med til å subsidiere søkere med høyere risiko. Premien i et frivillig system må derfor samsvare med risikoen på den måten at forsikringskunden ikke føler at de betaler overpris.

Risikoutjevningen innenfor forsikring i dag bygger på reglene i forsikringsloven. For å oppfylle kravet om i forsikringsloven om samsvar mellom premie og risiko, må forsikringsselskapene innhente nærmere opplysninger om forhold som de anser er av en slik betydning for risikoen at det må tas hensyn til dette ved premieberegningen.

Forsikringsselskapene kan ikke be om opplysninger som ligger mer enn ti år tilbake i tid.

Sist oppdatert: August 2008/KGB/KF