Innskuddsbasert tjenestepensjon

En innskuddsbasert pensjonsordning er en tjenestepensjonsordning der årlig premie er fastsatt som en prosentandel av lønn. Pensjonen vil avhenge av innbetalingene og avkastningen av de innbetalte pensjonspremiene.

For å få skattefradrag for premien for en innskuddsbasert ordning, må den oppfylle kravene i lov om innskuddspensjon. Lov om innskuddspensjon stiller en rekke krav knyttet til alt fra medlemskap i ordningen, pensjonsopptjeningsregler, pensjonsalder, osv.

Nye regler fra 2011

Et nytt regelverk for tjenestepensjoner trådte i kraft fra 2011. Regelverket er tilpasset endringene som er gjennomført i folketrygden. Pensjonsleverandørene er gitt en frist fram til juni 2011 med å innføre endringene.

Hovedpunkter i de nye reglene er at du kan

  • ta ut alderspensjon fra fylte 62 år eller senere
  • velge hvor stor andel av pensjonen som skal tas ut, men fleksibiliteten er noe mindre enn i folketrygden
  • ha fortsatt opptjening ved videre arbeid. Det skal lønne seg pensjonsmessig å jobbe
  • fortsette å arbeide selv om du tar ut pensjon
  • velge å ta ut alderspensjon fra privat tjenestepensjonsordning uavhengig av uttak av alderspensjon fra folketrygden og/eller privat AFP.

En innskuddspensjonsordning er en alderspensjonsordning. For å også oppfylle kravene til obligatorisk tjenestepensjon, må det knyttes til et innskuddsfritak (som følger lov om foretakspensjon) til pensjonsordningen.

Det er i tillegg åpnet for at det kan tilknyttes andre risikodekninger (uførepensjon og etterlattedekninger) til den innskuddsbaserte pensjonsordningen. Flere ordninger har særlig uførepensjon i tillegg.

Ved død vil barn ha førsteretten på oppspart kapital.

Forskjellig fra ytelsespensjon

Innskuddspensjon skiller seg fra tradisjonell ytelsesbasert foretakspensjon på særlig tre områder:

  • Ordninger regulert i lov om innskuddspensjon kan opprettes i banker, forvaltningsselskaper for verdipapirfond, i tillegg til livsforsikringsselskaper og pensjonskasser.
  • Oppsparingen av pensjonskapitalen skal skje i sparekontrakter, slik at pensjonskapitalen ved død før pensjonsalder tilfaller arvingene (dog etter særskilte regler) og ikke et forsikringskollektiv.
  • Innskuddspensjon bygger på prinsippet om at det er årlige innskudd som avtales, i stedet for den endelige pensjonen som en andel av sluttlønn slik tilfellet er i ytelsesbasert pensjonsforsikring. Pensjonen blir de samlede innskudd tillagt avkastning.
  • Kun innskuddsbaserte ordninger gir den enkelte ansatte mulighet til å velge hvordan pensjonsmidlene skal investeres.

Investeringsmuligheter

Det er gitt åpning for følgende hovedalternativer for forvaltning når det gjelder innskuddspensjon og engangsbetalt foretakspensjon:

  • Felles forvaltning av pensjonskapitalen for alle medlemmene der institusjonen forvalter midlene. Foretaket eller de ansatte kan ikke påvirke sammensetningen av investeringsporteføljen.
  • Forvaltning der foretaket foretar kollektiv investeringsbeslutning for alle medlemmer og avkastningen tilordnes arbeidstakers pensjonskapital. Arbeidstakerne bærer risikoen for verdisvingninger, med mindre avkastningsgaranti er avtalt. Det skal opprettes en særskilt investeringsportefølje med lav risiko for arbeidstakere som har syv år eller mindre igjen til pensjonsalder.
  • Individuell forvaltning av pensjonskapitalen innenfor visse rammer, med egen pensjonskonto for hvert medlem. Arbeidstakerne bærer risikoen for verdisvingninger, med mindre avkastningsgaranti er avtalt

Omdanning og flytting

Dersom foretaket ønsker å gå over fra en tradisjonell ytelsesordning til en innskuddsordning, må ytelsesordningene etter hovedregelen opphøre. Foretaket kan imidlertid videreføre ytelsesordningen slik at arbeidstakere som var medlem av ytelsesordningen på tidspunktet for overgangen etter eget valg kan fortsette i ytelsesordningen frem til pensjonsalder. Foretaket kan alternativt bestemme at ytelsesordningen kun videreføres for de arbeidstakere som på overgangstidspunktet har 15 år eller mindre igjen til pensjonsalder. Slik videreføring av eksisterende ytelsesordning kalles lukking.

Pensjonskapitalen knyttet til innskuddspensjonsordninger, samt innskuddsfond, kan flyttes fra en institusjon til en annen. Det er imidlertid ikke tillatt å overføre avsatt premiereserve fra en foretakspensjonsordning til en innskuddspensjonsordning. Ved en slik omdanning vil arbeidstakere få utstedt fripolise.

Kostnadskontroll og enkelthet

Innskuddspensjon passer for bedrifter som ønsker kontroll med pensjonskostnadene, fleksibilitet og en enklere pensjonsordning som er lett å synliggjøre for de ansatte. Regnskapsføring av innskuddsbasert pensjon er langt enklere enn for ytelsesbasert pensjon.

Selvstendig næringsdrivende og liknende

Lov om innskuddspensjon åpner også for at det kan opprettes pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for personlig deltaker i deltakerlignet selskap eller for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap samt for frilansere. Det er ikke gitt tilsvarende mulighet i lov om foretakspensjon.

Sist revidert: Mars 2011/RM