20 spørsmål om ny uføretrygd

Stortinget har vedtatt at det skal innføres en ny uføretrygd i folketrygden fra 2015. Det som i dag kalles varig uførepensjon, skal i fremtiden kalles uføretrygd. Uføretrygd kan bare mottas frem til fylte 67 år, som uførepensjon i dag. Deretter går uføre over på ordinær alderspensjon, men med gunstigere levealdersjustering enn for yrkesaktive. Hva innebærer de nye reglene for ny uføretrygd?

1. Hvordan beregnes ny uføretrygd?

Hovedregelen er at ny uføretrygd skal beregnes som 66 % av den inntekten en hadde - i de tre beste av de fem siste årene - før uføretidspunktet. Dette utgjør for de fleste uføre mer enn de får i dag, også etter skatt.

I dag beregnes uførepensjonen som alderspensjon, ut fra de 20 beste inntektsårene.

2. Blir uføretrygden kraftig redusert for de som er sykemeldte mer enn et år og går 3-4 år på arbeidsavklaringspenger før de søker om uføretrygd?

Nei. Uføretrygden skal beregnes på grunnlag av inntekt før uføretidspunktet. Det foreslås ingen endring av reglene her. Uføretidspunktet settes normalt til siste sykmeldingstidspunkt, dvs. da personen falt varig ut av arbeid. Perioder på arbeidsavklaringspenger vil da ikke påvirke uføretrygden.

De som vil tape på dette er personer med lav eller ingen inntekt de siste årene før de blir uføre (og som ikke har rett til omsorgsopptjening), og som har hatt høye inntekter tidligere. Omleggingen betyr at ordningen målrettes mot å gi erstatning for bortfalt inntekt like før en ble ufør.

3. Endres nivået på ytelsene?

Nei. Ny uføretrygd blir faktisk i gjennomsnitt noe høyere etter skatt. De nye beregningsreglene vil ikke påvirke de som allerede mottar varig uførepensjon. Disse beholder den trygden de har, selv om de rent teknisk overføres til nye beregningsregler.

4. Sparer regjeringen noe på endringene i uføretrygden?

Nei. Den nye uføretrygden blir noe dyrere enn dagens uførepensjonsordning. Heller ikke Uførepensjonsutvalget (2007) foreslo innstramminger i uføretrygden. Når det derimot gjelder alderspensjon for tidligere uføre, innebærer regjeringens forslag en sannsynlig innstramning som følge av (delvis) levealdersjustering og ny regulering, i forhold til en videreføring av dagens system.

5. Blir uføretrygden nå omgjort til en midlertidig ytelse?

Nei, uføretrygden skal fortsatt være en varig ytelse. Det innføres ingen regelendringer som påvirker hvor lenge en kan motta uføretrygd. Som i dag overføres uføre til alderspensjon fra 67 år.

6. Hvorfor både økt bruttoytelse, og økt skatt?

Ved at uføretrygd skal beskattes som alminnelig lønnsinntekt vil uføretrygdede betale mer skatt, men dette kompenseres ved å øke brutto uføretrygd. Med disse endringene blir det samme kompensasjonsgrad i arbeidsavklaringspenger og i uføretrygden, og uføretrygdede får samme skatteregler som yrkesaktive (og mottakere av sykepenger og arbeidsavklaringspenger). Meningen er å gjøre regelverket enklere og mer likt.

7. Hva skjer med barnetillegget?

Det behovsprøvde barnetillegget videreføres på samme nivå som i dag. Dette kan (som i dag) føre til at enkelte lavinntektsgrupper kan få mer i uføretrygd og barnetillegg enn de hadde i arbeidsinntekt før de fikk uføretrygd.

Regjeringen har derfor åpnet for å se nærmere på dette, senere.

8. Hva skjer med ordningen for unge uføre?

Unge uføre skal fortsatt ha en høyere uføretrygd, fordi de ikke har samme mulighet som eldre til å jobbe før de blir uføre og dermed skaffe seg et beregningsgrunnlag for uføretrygden. Ytelsene videreføres på samme nivå som i dag etter skatt.

9. Hvorfor fjernes adgangen for uføre til å tjene 1 G (88 370 kroner) årlig ved siden av uføretrygden?

Det er riktig at dagens grense på 1G isolert sett er gunstig for de som kan jobbe inntil ett grunnbeløp. Men systemet har også svakheter, blant annet at det kan være ulønnsomt å tjene mer enn 1G fordi uføregraden da kan bli satt ned. Det er dessuten et ”venteår” fra en blir ufør til en kan forsøke seg i arbeidslivet.

Når regelverket ble vedtatt mente regjeringen at det er urimelig at to personer som begge har en arbeidsinntekt på 1G vil få forskjellig samlet inntekt, dersom den ene har en uføregrad som er tilpasset den faktiske inntektsevnen, mens den andre har fått 100 prosent uføregrad.

10. Hvilken mekanisme i de nye reglene skal bidra at flere uføretrygdede vil prøve seg i arbeid?

Det nye systemet gjør at uføre kan jobbe så mye de vil uten å miste retten til den uføretrygden de har fått innvilget. Dette er en ny rettighet som skaper trygghet for den enkelte og legger til rette for at uføre kan arbeide så mye som helsa tillater. I dagens system er det slik at det å arbeide litt ekstra kan føre til at uføregraden blir revurdert; det vil ikke lenger skje i det nye systemet.

11. Hvordan blir den årlige reguleringen av trygden, altså de trygdedes ”lønnsoppgjør”?

Her blir det ingen endringer. Uføretrygden skal fortsatt økes årlig i takt med den generelle lønnsveksten i samfunnet. De som er uføretrygdede vil dermed få en inntektsutvikling som er på linje med den lønnsmottakerne har.

12. Hva skjer med alle de uføre som har offentlig tjenestepensjon, får de nå mindre netto utbetalt når skattetrekket øker?

Det er riktig at uføre som har offentlig tjenestepensjon får en tilleggsutbetaling fra tjenestepensjonsordningen dersom de blir uføre.

Når reglene for uføretrygden i folketrygden endres fra 2015, må også reglene for uføreytelsen fra de offentlige tjenestepensjonsordningene legges om. Ny uførepensjonsordning i offentlig sektor er derfor også vedtatt innført fra 2015, og forsøker å ivareta hensynene til at uføreytelsene for offentlig ansatte ikke skal svekkes som følge av endringene i folketrygdens uføreordning.

13. Hvorfor skal uføres alderspensjon levealdersjusteres, når de uføre i motsetning til de arbeidsføre ikke har muligheten til å arbeide lengre for å kompensere for levealdersjusteringen?

Det er vedtatt en midlertidig skjermingsordning for de uføre - i de første årene fra 2015. Videre har det vært varslet fra myndighetene at det skal vurderes om det skal utformes en permanent skjermingsordning senere. Utgangspunktet er at uføres alderspensjon bør stå i et rimelig forhold til den alderspensjonen arbeidsføre får. Dersom arbeidsføre velger å kompensere for levealdersjusteringen, så bør også uføre få en kompensasjon, men den endelige utformingen foreslås vurdert på nytt i 2018.

14. Er dette rimelig, når de uføre ikke kan velge mellom lavere pensjon eller å utsette pensjoneringstidspunktet?

Myndighetenes utgangspunkt har vært at uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon. En er ikke sikret at dette blir resultatet dersom uføre får full skjerming. Men dersom arbeidsføre velger å kompensere, er det rimelig at også uføre får en kompensasjon.

15. Hvorfor skal uføre ha 67 år som pensjonsalder, mens arbeidsføre kan velge å bli alderspensjonister allerede ved fylte 62 år?

Den viktigste grunnen til at dagens regler videreføres, er at det gir et mye enklere system enn overgang ved 62 år, slik flertallet i Uførepensjonsutvalget foreslo.

Uførepensjonsutvalget forslo også å innføre et uføretillegg. Reglene for tillegget ville blitt veldig kompliserte, og det ville vært nødvendig med regler for avkorting av tillegget mot arbeidsinntekt. Den valgte løsningen gir imidlertid like regler for alderspensjon etter 67 år for uføre og arbeidsføre.

16. Hvorfor får ikke de uføre pensjonsopptjening fram til 67 år, men bare til 62 år?

Reglene for alderspensjon må ses i sammenheng. Dette gjelder årlig opptjening, hvor lenge uføre tjener opp pensjonsrettigheter og når de går over på alderspensjon. Det viktigste er hvor høy alderspensjon uføre faktisk får, ikke hvordan den beregnes.

Samlet sett vil den nye ordningen gi uføre en alderspensjon som er like god som om de ville fått ved å fortsette i arbeid. Løsningen innebærer dessuten at uføre skal motta uføretrygd i alderen 62–66 år. Dette betyr at mange vil få en høyere inntekt i denne perioden enn de ville fått dersom de fikk alderspensjon. For øvrig vil opptjening til 62 år gjelde i ny opptjeningsmodell, som innføres gradvis for de yrkesaktive i årskullene 1954 til 1963.

17. Er det rimelig at en 62-åring som uføretrygdes pga helseplager skal få høyere alderspensjon fra 67 år, enn en nesten like syk 62-åring som går av med alderspensjon fra 62 år fordi han er utslitt?

Uføretrygd er en økonomisk sikring for personer i yrkesaktiv alder som av helsemessige årsaker helt eller delvis mister sin inntektsevne.

Fleksibel alderspensjon er et tilbud til arbeidsføre om å kunne ta ut alderspensjon i alderen mellom 62 og 75 år. Årlig pensjon blir høyere, jo senere den tas ut. En kan ta ut gradert pensjon og en kan arbeide så mye en vil ved siden av pensjonen uten at denne avkortes.

Myndighetene har ment at uføre fortsatt bør ha en rimelig god alderspensjon. Det at arbeidsføre nå kan velge å ta ut alderspensjon fra 62 år, er ingen begrunnelse for at uføre skal få en lavere alderpensjon. Dessuten har mange i den aktuelle aldersgruppen rett til Avtalefestet pensjon (AFP), som kommer i tillegg til folketrygdens alderspensjon. Dette er en ytelse en ikke har rett til som ufør.

18. Kan den økte alderspensjonen en får som ufør friste mange 62-åringer til å fokusere på sine helseplager, og søke seg mot uføretrygd, framfor å gå av med ordinær alderspensjon?

Det er strenge medisinske vilkår for å få uføretrygd. Personer som av helsemessige årsaker ikke er i stand til å arbeide, bør få uføretrygd. De fleste har imidlertid et ønske om å holde seg friske, og ser også verdien av å arbeide. Helse til å kunne jobbe, eller til å nyte pensjonisttilværelsen, er et gode i seg selv.

19. Kun inntekt fra 0-6 G skal telle med i opptjeningen av ny uføretrygd. Hva skjer da med høytlønnede som blir uføre, når inntekt 6-12G ikke lenger (delvis) skal telle med? Innebærer dette kraftige kutt i ytelsene?

Selv om inntekt over 6 G ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den nye uføretrygden, vil den nye uføretrygden i hovedsak gi en høyere ytelse etter skatt, enn dagens ordning gir for jevne inntekter opp til om lag 11 G.

Myndighetene har ikke sett det som ønskelig å øke uføretrygden til personer med høye inntekter ytterligere. Det kan være uheldig dersom personer med relativt høye inntekter kan få en klart høyere ytelse ved å gå fra arbeidsavklaringspenger og over på uføretrygd.

20. Det er vedtatt økte bruttoytelser for å kompensere for økt skatt. Vil det føre til at alle uføre som også mottar andre ytelser der bruttoinntekten danner grunnlaget for behovsprøvingen – vil få redusert, eller miste sine ytelser - som for eksempel bostøtte, behovsprøvd barnetillegg osv.?

Ordningen med behovsprøvd barnetillegg er vedtatt videreført, dvs. 0,4 G pr. barn.

Det er i dag ulike fribeløp avhengig av om barnet/barna bor sammen med en eller begge foreldre, og fribeløpet øker med antall barn. Økning av fribeløpene er nødvendig for å opprettholde barnetilleggene på dagens nivå når uføretrygden skal skattlegges som lønn.

På denne bakgrunnen er det vedtatt at fribeløpet for ett barn som bor sammen med begge foreldrene settes til 4,6 G, og for ett barn som bor sammen med én forelder til 3,1 G. Fribeløpet økes med 40 prosent av grunnbeløpet for hvert ekstra barn.

Dagens behovsprøvde barnetillegg videreføres altså, men myndighetene har varslet at innretningen av tillegget vil vurderes på nytt i tilknytning til behandlingen av innstillingene fra flere utvalg.

Den nye uføretrygden vil tre i kraft i 2015, og den vil følgelig ikke få noen innvirkning på bostøtten før dette. Frem mot 2015 vil myndighetene vurdere hvilke konsekvenser omleggingen av uføretrygden eventuelt bør ha for utformingen av bostøtten.