15 spørsmål om tjenestepensjon

A. Folketrygden - pensjonsordningen alle har krav på

1. Hva får jeg i pensjon fra folketrygden?
2. Hvordan beregnes egentlig folketrygden?
3. Kan vi stole på folketrygden i fremtiden?

B. Tjenestepensjonsordning på jobben

4. Har jeg rett til tjenestepensjon fra jobben?
5. Hvordan finner jeg ut hva jeg får i (tjeneste-)pensjon fra jobben?
6. Er alle tjenestepensjonsordninger fra bedriftene like?
7. Hvordan blir egentlig pensjonen fra jobben beregnet?
8. Hva slags pensjoner har vi vanligvis krav på i en tjenestepensjonsordning?
9. Hvor lenge varer pensjonen?
10. Blir pensjonene regulert?
11. Kan dårlige sider av en pensjonsordning forandres?

C. Når arbeidsgiveren vil skifte pensjonsordning

12. Er det en fordel eller ulempe om arbeidsplassen skifter pensjonsordning?

D. Når jeg skifter arbeidsplass

13. Er det noe jeg bør passe på når jeg skifter jobb?

E. Avtalefestet pensjon - AFP 

14. Hvem har krav på AFP og hva kan jeg evt. gjøre for å få AFP?

F. Private pensjonsavtaler – IPS, IPA, livrenter m.v.

15. Bør jeg kjøpe private pensjonsforsikringer?


A. Folketrygden - pensjonsordningen som alle har krav på

1. Hva får jeg i pensjon fra folketrygden?
For å se på hva NAV/din pensjon beregner folketrygden din til, kan du gå inn på nettsidene til Norsk Pensjon eller NAV og finne ut hva du kan forvente å få i alderspensjon. Din pensjon fra folketrygden vil avhenge av inntekt, hvilket årskull du er født, antall år i arbeid, når du vil ta ut pensjon (62-75 år) osv.  

2. Hvordan beregnes egentlig folketrygden?

Fra 2010/2011 ble det innført ny beregning av folketrygd for de fleste, men ikke for de som er nærmest pensjonsalder. 

Forsikringsselskapene benytter forventet folketrygd når de skal fastsette ytelsene. I offentlige tjenestepensjonsordninger samordnes folketrygden og tjenestepensjonen, noe det er ikke er lov til å gjøre i private ordninger. 

3. Kan vi stole på folketrygden i fremtiden?

Det er inngått brede politiske forlik i Norge og politikerne forsikrer oss om at de skal sikre folketrygden også i fremtiden. Det har imidlertid vært foretatt stadige endringer i folketrygden siden innføringen i 1967, og fra 2011 ble hele systemet lagt om. For nærmere informasjon om endringene, se Arbeids- og inkluderingsdepartementets nettsider om pensjonsreformen.

I dag finansieres folketrygdens utgifter over statsbudsjettet på lik linje med andre offentlige utgifter.

B. Tjenestepensjonsordning på jobben

4. Har jeg rett til tjenestepensjon fra jobben?

Etter at lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft i 2006 skal alle arbeidsgivere ha opprettet pensjonsordning for sine ansatte. Det er imidlertid visse unntak, som kan gjelde dersom arbeidstiden er liten eller andre forhold regulert i lov om foretakspensjon eller lov om innskuddspensjon. Dersom du ikke er sikker på om du har tjenestepensjon eller ikke, bør du spørre arbeidsgiveren om hvorfor du eventuelt ikke er omfattet.

Alle ansatte i stat og kommune er med i en tjenestepensjonsordning.

5. Hvordan finner jeg ut hva jeg får i (tjeneste-)pensjon fra jobben?

Dersom du er med i en privat pensjonsordning får du et forsikringsbevis fra bedriftens forsikringsselskap eller pensjonskasse en gang i året. Studér det neste gang - før du legger det i skuffen! I ytelsesbaserte ordninger kan du se hvilken alderspensjon du er sikret. Det er det pensjonsbeløpet du får årlig på toppen av folketrygden, om du var 67 år i dag. Det er regnet ut hva du har krav på om du blir ved bedriften helt til du blir 67 år, og arbeidsgiveren betaler avgift (premien) helt fram til 67 år. Dersom du slutter før, får du et avkortet beløp i forhold til om du hadde blitt stående i jobben.

Dersom du ikke er sikker på hva du vil få i pensjon, spør arbeidsgiver eller det forsikringsselskapet/pensjonskassen som har pensjonsordningen. Mange arbeidsgivere/forsikringsselskap tilbyr nettløsninger der de ansatte kan sjekke hva de er sikret i pensjon, og for innskuddsbaserte ordninger kan de ansatte sjekke utviklingen i investeringene. I tillegg kan du gå inn på nettportalen Norsk Pensjon ved hjelp av BankID, MinID, Commfides eller Buypass Smartkort og finne ut hva du kan forvente å få i alderspensjon. Alternativt kan du også logge deg på NAV/din pensjon.

6. Er alle tjenestepensjonsordninger fra bedriftene like?

Nei. Det finnes noen få svært gode pensjonsordninger, mange middels og mange tilfredsstiller kun minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Bedriftene må ha ordningene innen visse rammer for å få skattefradrag for ordningen, men rammevilkårene er relativt romslige. Påfallende få ansatte vet noe mer enn at ”vi har pensjonsordning”. En del bedrifter har laget egne brosjyrer som forteller om pensjonsordningen. Les dem!

Mange arbeidsgivere og forsikringsselskap tilbyr også nettløsninger der de ansatte kan sjekke hva de er sikret i pensjon, og for innskuddsbaserte ordninger kan man sjekke og endre investeringene. I tillegg kan du gå inn på nettportalen Norsk Pensjon ved hjelp av BankID, MinID, Commfides eller Buypass Smartkort og få beregnet hva man kan forvente å få i alderspensjon.

For å vurdere om ordningen er god eller dårlig må du se både på størrelsen på pensjonene, og på hvilke typer pensjoner som er omfattet (alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjoner), og om alderspensjonen vil være livsvarig eller ikke. I tillegg kan det være spesielle bestemmelser for din bedrift som gjelder i tillegg til pensjonsavtalen med forsikringsselskap/pensjonskasse.

7. Hvordan blir egentlig pensjonen fra jobben beregnet?

De fleste ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger er bygget opp om det hovedprinsipp at summen av en såkalt ”beregnet folketrygd” og en beregnet tjenestepensjon skal sikre en viss ytelse - f.eks. 60 prosent eller 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (som regel lønn ved pensjonsalder, såkalt sluttlønn). Imidlertid kan samlet pensjon bli noe annet i praksis, fordi den folketrygden du til slutt får utbetalt ikke vil stemme helt med den "beregnete folketrygden" som er lagt til grunn i beregningene.

Siden pensjonsleverandøren ikke vet hvilken lønn den ansatte vil ha ved pensjonsalder, tar beregningene alltid utgangspunkt i dagens lønn. Det gjør også beregningene av folketrygden.

I en innskuddsbasert ordning vil alderspensjonen først bli beregnet ved pensjonsalder, og da ut fra innbetalte beløp pluss avkastning, og hva disse midlene vil gi i årlig utbetaling i en avtalt utbetalingsperiode. Før pensjonsalder vil det imidlertid være gjort beregninger om mulig pensjon ut fra forventet avkastning.

For offentlige ordninger vil ytelsen ved pensjonsalder samordnes med folketrygden, slik at samlet utbetaling blir 66 prosent av lønn ved pensjonsalder.

8. Hva slags pensjoner har vi vanligvis krav på i en tjenestepensjonsordning?

Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon skal alle tjenestepensjonsordninger inneholde alderspensjon samt premie- eller innskuddsfritak. Det kan imidlertid være knyttet til flere dekninger, som uførepensjon og etterlattepensjon. Det har vært vanlig å ha disse dekningene i private ytelsesbaserte ordninger, og de er alltid med i offentlige tjenestepensjonsordninger.

De fleste ordninger har en alderspensjon som først gir utbetaling fra 67 år. Noen få grupper har særaldersgrense og får en egen - spesielt beregnet - alderspensjon før 67 år. Det er egne aldersgrenser i offentlige tjenestepensjonsordninger.

Du kan gå inn på nettportalen Norsk Pensjon og finne ut hva du kan forvente å få i alderspensjon. Alternativt kan man logge seg på NAV/din pensjon. Disse pensjonskalkulatorene baserer beregningene på den enkeltes faktiske inntektshistorikk.

9. Hvor lenge varer pensjonen?

En alderspensjon fra en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning er som regel livsvarig, men den behøver ikke være det. Den kan for eksempel bare vare i 10 år, eller den kan også trappes ned etter en viss tid. Utbetalingstiden skal stå i forsikringsbeviset. En uførepensjon varer kun til pensjonsalder, etter det blir alderspensjon utbetalt. En ektefellepensjon varer som regel livsvarig.

I en innskuddsbasert pensjonsordning vil utbetalingen som regel kun vare i 10 år. I offentlige tjenestepensjonsordninger vil alderspensjonen være livsvarig.

10. Blir pensjonene regulert?

I private ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger skal ordninger som følger lov om foretakspensjon minst gi en regulering til pensjonistene som tilsvarer overskuddet som har oppstått på pensjonistreserven (ut over den garanterte renten). Flere bedrifter har avtalt ytterligere regulering, men ingen kan gi en regulering som i utgangspunktet er større en 1 G (folketrygdens grunnbeløp).

I innskuddsbaserte ordninger vil pensjonene i hovedsak bli regulert ut fra avkastningen året før.

I offentlige ordninger reguleres pensjonen med utviklingen i 1 G.

11. Kan dårlige sider av en pensjonsordning forandres?

Det kommer an på hvilke sider en mener er dårlige. Avtalt innskudd eller ytelse kan endres så lenge det ikke går under minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Avtalt pensjonsalder ligger imidlertid låst i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. For å se hva som kan forandres og ikke må du se i lov om obligatorisk tjenestepensjon og i enten lov om foretakspensjon eller lov om innskuddspensjon. Det kan også vurderes å endre ordning til/fra ytelsesbasert og innskuddsbasert.

I offentlige ordninger blir innholdet i pensjonsordningen bestemt via lov om Statens pensjonskasse eller via tariffavtaler (kommunal tjenestepensjon).

C. Når arbeidsgiveren vil skifte pensjonsordning

12. Er det en fordel eller ulempe om arbeidsplassen skifter pensjonsordning?

En endring av pensjonsordning kan være for eksempel endring av størrelsen på pensjonen, hvilke pensjoner som skal gis, endrede vilkår for eksempelvis for opptak i ordningen, andre avtaleendringer, eller en endring til/fra ytelsesbasert fra/til innskuddsbasert ordning. Dersom initiativet til endring kommer fra arbeidsgiver kan et motiv være å redusere bedriftens pensjonsutgifter. Det betyr ofte at de ansatte taper. Men det kan også være for å sikre en bedre avkastning på pensjonsmidlene. Da vil begge parter kunne ha fordel av endringen.

De ansatte og deres tillitsvalgte bør være spesielt årvåkne ved endringer i avtalene. Dersom det er spørsmål om å gå over fra en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning til en innskuddsbasert ordning, bør det vurderes meget nøye. Generelt sett vil de eldre arbeidstakerne tape pensjon, mens de yngre kanskje kan vinne. Det er imidlertid mulig for arbeidsgiver å opprette en innskuddsordning som kun gjelder nyansatte, mens dagens ansatte kan fortsette i den gamle ytelsesordningen.

I offentlig sektor kan ikke avtalen endres. En rekke avtaler endres imidlertid i forbindelse med privatisering av offentlig virksomhet.

D. Når man skifter arbeidsplass

13. Er det noe jeg bør passe på når jeg skifter jobb?

Ja, mye. Hvis du har vært medlem av en privat tjenestepensjonsordning vil du for det første få en fripolise (fra en ytelsesbasert ordning) eller et pensjonskapitalbevis (fra en innskuddsordning) der du slutter dersom det ikke er i offentlig sektor. I tillegg vil du få tilbud om å fortsette premiebetalingen på denne gjennom en såkalt ”fortsettelsesforsikring” (gjelder ikke offentlige ansatte). I offentlig sektor vil du bli stående med en såkalt ”oppsatt” rettighet.

Alternativt kan du vurdere en individuell pensjonsavtale, men da må du sannsynligvis legge frem en helseerklæring dersom du skal ha tilknyttet innskuddsfritak eller uføredekning. Valget mellom individuell pensjonsavtale og fortsettelsesforsikring avhenger også av om du er gift eller ikke, og om du har barn eller ikke.

Dersom ny bedrift har en ytelsesbasert pensjonsordning, kan bedriften ha "medregning" eller ikke. Medregning betyr at den teller med den tiden du var ansatt i forrige bedrift når din pensjon skal beregnes, dersom pensjonsordningen også der var ytelsesbasert. Har bedriften medregning, vil du kunne få økt pensjon i forhold til om den ikke har det. Har bedriften medregning er det likevel opp til deg (når du blir ansatt) å si om du vil at de skal ta hensyn til den tiden du var ansatt i forrige bedrift. I så fall må fripolisen derfra overføres direkte til din nye arbeidsgiver, og dette vil ikke alltid være lønnsomt.

E. Avtalefestet pensjon - AFP

I forbindelse med pensjonsreformen er det innført en helt ny AFP-ordning i privat sektor. Den nye AFP-ordningen ble innført i 2011 og muliggjør arbeid samtidig med uttak av AFP uten avkortning av pensjon. AFP en livsvarig påslagsordning til folketrygden for alle som omfattes av ordningen, uten avkortning mot arbeidsinntekt.  

AFP i offentlig sektor er en tidsbegrenset tidligpensjonsordning (fra 62-67 år), der pensjon avkortes mot arbeidsinntekt utover et toleransebeløp (kr. 15.000). AFP i offentlig sektor kan ikke tas ut samtidig med alderspensjon i folketrygden.

14. Hvem har krav på AFP og hva kan jeg evt. gjøre for å få AFP?

Det ble innført nye vilkår for å få AFP i privat sektor i 2011. De nye vilkårene er ulike de vilkår som gjaldt i den tidligere AFP-ordningen.

I henhold til ny AFP-ordning i privat sektor må man blant annet ha vært ansatt i en AFP-bedrift i minimum 7 av de 9 siste årene.

For offentlig sektor ble reglene for AFP videreført i lønnsoppgjøret i 2009.


F. Private pensjonsavtaler – IPS, IPA, livrenter m.v.

I 2008 ble det innført en ny skattefavorisert individuell pensjonsspareordning, kalt IPS, som er regulert i lov om individuell pensjonsordning. Denne ordningen er en del av pensjonsforliket mellom de politiske partiene, og ble innført som en kompensasjon for bortfall av gunstige skatteregler ved IPA fra 12.05.2006. Maksimal innbetaling er på 15.000 kroner pr år.

15. Bør jeg kjøpe private pensjonsforsikringer?

Dette finnes det ikke noe generelt klart svar på. Dersom du får full folketrygd, en god tjenestepensjon på toppen og har liten eller ingen gjeld igjen ved pensjonering, kommer du til å få en god pensjonistøkonomi i alle fall. Da har det liten hensikt i å presse økonomien ekstra i dag mens du er i jobb og trenger hver krone.

Men dersom pensjonsordningen på jobben sannsynligvis gir liten pensjon, og du har ekstra midler i dag, kan det være lurt å investere i pensjonsforsikring for å spe på pensjonene og være sikker på at du ikke har brukt opp midlene på andre ting underveis i livet.

Sist oppdatert: Juni 2014/ET