MiFID – EUs regelverk for investeringstjenester

MiFID er betegnelsen på Markets in Financial Instruments Directive som er EUs investeringstjenestedirektiv. MiFID omtales på norsk som verdipapirmarkedsdirektivet. Direktivet er gjennomført i Norge gjennom verdipapirhandelloven som trådte i kraft 01.11.2007. Reglene regulerer bl.a. bankers og verdipapirforetaks investeringstjenester. Lovreglene utfylles i betydelig grad gjennom verdipapirforskriften som trådte i kraft samtidig med loven.

Ifølge verdipapirhandelloven er det konsesjonsplikt for å kunne yte investeringstjenester. Foretak med konsesjon (verdipapirforetak, herunder banker med verdipapirkonsesjon) er underlagt tilsyn fra Finanstilsynet.

Til forskjell fra tidligere er også investeringsrådgivning, dvs. personlige anbefalinger om å investere i bestemte finansielle instrumenter, en konsesjonspliktig tjeneste. Det samme gjelder mottak og formidling av ordre i omsettelige verdipapirer. Dette innebærer at foretak som skal yte disse tjenestene må ha konsesjon fra Finanstilsynet. 

Strenge krav

Et av hovedformålene med MiFID er å øke investorbeskyttelsen. Det stilles strenge krav til god forretningsskikk for foretakenes virksomhetsutøvelse.  Dette omfatter bla. krav om tilstrekkelig og forståelig informasjon til kundene, og krav om at produkter og tjenester er tilpasset kundenes behov.

Ulike kundegrupper

Graden av investorbeskyttelse er tilpasset de ulike kundegrupper.

Kundene skal som et ledd i dette klassifiseres som hhv. ”ikke profesjonelle kunder” eller ”profesjonelle kunder”, med ”kvalifiserte motparter” som en særskilt profesjonell undergruppe under profesjonelle kunder.

Lov og forskrift oppstiller de nærmere grunnlag for og krav til klassifiseringen. Det er viktig å merke seg at inndelingen foretas med grunnlag i kundenes virksomhet, kunnskap og erfaring fra verdipapirmarkedet. Dette samsvarer nødvendigvis ikke med inndelinger slik som forbruker og næringsdrivende som i annen lovgivning.

Til forskjell fra tidligere er også investeringsrådgivning, dvs. personlige anbefalinger om å investere i bestemte finansielle instrumenter, en konsesjonspliktig tjeneste. Det samme gjelder mottak og formidling av ordre i omsettelige verdipapirer. Dette innebærer at foretak som skal yte disse tjenestene  må ha konsesjon fra Finanstilsynet. 

Tester

Før foretaket kan tilby sine tjenester, må det foreta en såkalt egnethets– eller hensiktsmessighetstest av hvorvidt den etterspurte investeringstjenesten eller produktet er egnet eller hensiktsmessig for kunden. Egnethetstest skal foretas ved tjenestene investeringsrådgivning og aktiv forvaltning, mens det for andre tjenester skal gjennomføres en hensiktsmessighetstest. Begge de to testene gjennomføres ved å innhente nærmere informasjon om bl.a. kundens kunnskap og erfaring fra verdipapirmarkedet.

Egnethetstesten er den mest omfattende og strenge testen, og den skal sikre at kundene gis et egnet råd i samsvar med kundens investeringsmål. Det er også viktig å merke seg at det er gjort enkelte unntak fra hensiktmessighetstesten bl.a. der kunden handler på eget initiativ i ikke-komplekse instrumenter (for eksempel verdipapirfondsandeler og børsnoterte papirer). En forutsetning for unntaket er at kundene varsles om at foretaket ikke gis den beskyttelse som en hensiktsmessighetstest ville ha gitt. Unntaket er typisk aktuelt ved netthandel.

Revisjon

Verdipapirmarkedsdirektivet er under revidering. Endringene vil antakeligvis få virkning fra (tidligst) 2015.

Sist oppdatert: August 2013 LTB