Slik kommer du i gang

Gå til hovedinnhold

Slik kommer du i gang

11 forslag til hva du kan gjøre for å komme i gang med klimarisikorapportering.

  1. Start med en skrivebordsøvelse hvor dere sammen i den tverrfaglige gruppen ser på hvilke klimarisikoer- og muligheter som kan være relevante for dere.
    1. Kort fortalt kan risikoene deles inn i:

      Fysisk risiko: deles inn i akutt (hva kan skje plutselig, eks. flom) og kronisk (hva kan skje over tid, eks. havnivåstigning)

      Overgangsrisiko: dette er risikoer ved å gå mot et nullutslippssamfunn. Faktorer du må tenke over er eksempelvis hva som kan skje regulatorisk, teknologiske endringer, endringer i markedet og hvordan omdømmet til selskapet ditt kan bli påvirket.

      Ansvarsrisiko: selskaper kan bli holdt økonomisk ansvarlig for skader som følge av klimaendringer  

    2. Mulighetene selskapet ditt kan ha som følge av klimaendringer kan eksempelvis være knyttet til energi- og ressurseffektivitet, energikilder med lave utslipp, grønne produkter og tjenester, nye markeder som kan oppstå og muligheter knyttet til klimatilpasning.
    3. For mer informasjon kan dere eksempelvis bruke listen fra TCFD over risiko og muligheter, boks 2 side 19 i Klimastiftelsens rapport Hvordan møte klimarisiko, eller beskrivelsene på side 4-6 i samme rapport.

  2. Når dette er gjennomført vurderer dere hvilke av disse dere mener kan ha innvirkning på deres virksomhet – her kan det være nyttig å stille seg spørsmålet: Kan denne risikoen eller muligheten hindre eller bidra positivt til at vår virksomhet når sine mål?

  3. Velg deg ut noen scenarioer som allerede finnes. Ingen vits å finne opp kruttet på nytt her. Det vil være naturlig å bruke minimum to scenarioer, slik at man kan vurdere utviklingen i risiko- og mulighetsfaktorene opp mot hverandre i de ulike scenarioene.
    Se også egen side om scenarioanalyser

  4. Risikoene og mulighetene virksomheten blir eksponert for vil være forskjellig i de ulike scenarioene. Gjør en risikoanalyse for hvert scenario basert på funnene i punkt 1. Merk at fokuset i risikoarbeidet er hvordan klimaendringene vil påvirke bedriften din, og ikke hvilken påvirkning selskapet ditt har på klimaet.

  5. Inviter inn til møter med de som sitter tettest på de mulige risikoene. Det er fint å ha gjennomført punktene over i forkant av disse møtene, slik at du ikke kommer med et tomt ark. Det er mulig risikoene den tverrfaglige gruppen har kommet frem til ikke er de mest vesentlige eller er plassert feil i risikorammeverket, men dette førsteutkastet gir uansett et godt utgangspunkt for videre diskusjon

  6. Hvis det lar seg gjøre, kan det være lurt å analysere sannsynligheten for at risikoene vil inntreffe og konsekvenser av dette

  7. Basert på funnene i risikokartleggingsøvelsen må det gjøres en vurdering av hvordan dette treffer strategien til selskapet, hvorvidt det er mulig for selskapet å tilpasse sin virksomhet og ev. hvordan selskapet ønsker å gjøre endringer for å tilpasse seg til klimaendringene som kan komme

  8. Tenk gjennom hvilke måleparametere som kan brukes for å vurdere klimarisikoene funnet over. Første steg kan for eksempel være å utføre et klimaregnskap, hvor du ser på både direkte, og indirekte utslipp. TCFD anbefaler at bedrifter rapporterer på scope 1, 2 og scope 3 hvis det er relevant.
    1. Scope 1 - 3 refererer til forskjellige systemgrenser for måling av klimagassutslipp fra egen virksomhet. Scope 1 handler om egne utslipp, altså de virksomheten selv står for. Scope 2 inkluderer også utslipp knyttet til innkjøpt energi, mens Scope 3 viser til indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester der utslippene foregår utenfor egen virksomhet.
    2. Merk at aktiviteter som medfører store utslipp i selskapet kan medføre klimarisikoer og muligheter

  9. Begynn å tenk ut hvilke målsettinger selskapet ønsker å sette seg. Dette bør både være på kort og litt lengre sikt. For å sette retning kan det være fint å sette et hårete mål som er langt frem i tid, men for å sikre reelle endringer er det viktigst med målsettinger på kort sikt (hva er målet for neste år, året etter og eks. fem år frem i tid).
    1. Merk at dette ikke nødvendigvis trenger å være kvantitative mål, men kan være mer typisk kvalitative/softe mål som f.eks. å kartlegge utslippene fra utlånsporteføljen.

  10. Gjør et estimat av både hvor mye det vil koste om de forskjellige hendelsene inntreffer, men også på de finansielle mulighetene klimaendringer vil kunne gi. Det er helt greit dersom dette gjøres som en kvalitativ øvelse.

  11. Rapporter på dette arbeidet årlig i årsrapporten. Det er et poeng at klimarisiko skal rapporteres i samme rapport som de finansielle tallene, og behandles av styret. I starten kan det være lurt å ha en egen del om dette i årsrapporten, men også nevne det andre steder i årsrapporten hvor det er naturlig. Et tips kan derfor være å bruke en TCFD-indeks hvor du forklarer leseren hvilke sider i årsrapporten de kan finne informasjonen som TCFD anbefaler å rapportere på. Vær åpne om hvor man står, og hva som er utfordrende.