9. Driftsbygning og uthus

På side 1 i skjemaet foretas beregning for alle typer av driftsbygninger og uthus på gården, det vil si alle typer bygninger som har tilknytning/brukes i drifta.

På side 2 er det en veiledning i bruken av skjemaet.

Følgende felter fylles ut med fullstendige opplysninger om:

  • Avtalenummer
  • Forsikringstakers navn
  • Navn på kommunen hvor bygningen ligger
  • Forsikringssted
  • Gårds- og bruksnummer
  • Byggeår
  • Bygningsbetegnelse

9.1 Bygningstyper

Bygningene er delt inn i 3 ulike typer og en 4. gruppe for andre bygningsdeler. På skjemaets side 1 har disse fått bygningstypenummer fra 11 - 18, 21 - 24, 31 - 33 og 41 - 48.

Det er en forutsetning at riktig rubrikk for bygningstype benyttes. For bygning som er sammensatt av flere bygningstyper, beregnes hver del for seg. Hver del får da eget bygningstypenummer.

1. Tradisjonelle driftsbygninger er driftsbygninger av gammel tradisjonell type med en eller flere gjennomgående etasjeskillere i hele eller deler av bygningen. Svært ofte er det kjeller under husdyrrommet og kjørebru i låven med forlager på hver side av kjørebrua. Dette er oftest bygninger bygd for husdyrhold og lagring av for i kombinasjon med dette. Ofte er det i tillegg plass til redskap i deler avbygningen.

2. Driftsbygninger av halltype er moderne driftsbygninger uten gjennomgående etasjeskillere. Disse bygningene er moderne landbruksbygg. Slike bygninger for husdyr er bygd stort sett etter 1990. Redskapshus og andre enkle lagerbygg av en slik type kan være eldre.

3. Laftede driftsbygninger er driftsbygninger der deler eller alt av yttervegger er i laftet utførelse. Disse bygningene er nesten alltid svært gamle. Vær obs. på at bygningene kan være fredede eller verneverdige. Se kap. 13.

4. Andre bygningsdeler

Inneholder bygningen kjeller, tas dette med som egen post. Hvis bygningen inneholder silo, tas denne med som egen post i beregningen. (Enkelte selskaper tar dette med sammen med øvrig fastmontert produksjonsutstyr ved fastsettelse av premiegrunnlaget).

Også overbygg over utvendig silo tilknyttet bygningen tas med som egen post i gruppen for andre bygningsdeler.

Frittliggende silo forsikres som eget objekt.

Kjeller: Her brukes kun en m2-pris. Er det kjeller i flere plan, beregnes hvert plan som kjeller.

Silo:

 

Både for tårnsilo og plansilo til surfór,

 

 

 

 

 

 

 

for silo til lagring av husdyrgjødsel

 

 

 

 

brukes m3 som grunnlag for beregning. For alle typer silo er
det siloens totale volum som skal brukes. (For fòrsilo ikke innlagt fòrmengde i m3.)

 

 

9.2 Arealberegning, volumberegning og høyder

Utvendig overbygg silo: Her brukes areal (m2) av overbygget.

Oppmåling

Det er bygningens grunnflate som legges til grunn. Arealene beregnes ut fra utvendige mål i meter med en desimals nøyaktighet og avrundes til nærmeste hele kvadratmeter.

For stabbur hvor annen etasje er utkraget, er det arealet av denne etasjen som brukes i beregningen.

Arealene fastsettes på en av følgende måter:

Oppmåling av bygningen og siloene ved besiktigelse.

Oppmåling etter tegning sammen med opplysninger fra forsikringstaker.

Opplysning hentet fra salgs- eller lånetakster.

For alle typer siloer beregnes volum ut i fra mål med én desimals nøyaktighet og avrundes til nærmeste hele M3.

Høyde (H).

Her brukes høyde fra toppen avmurkrone til raft (skjæring mellom utvendig veggflate og underkant takflate).

Høyde (h)

Dette er høyde fra raft til toppen av mønet.

9.3 Innredninger og fastmontert produksjonsutstyr

NB! Noen selskaper tar husdyrinnredning og fastmontert produksjonsutstyrmed under bygning, mens andre regner dette som driftsløsøre.

9.4 Premiegrunnlag

Beregnes for hver bygning ved at riktig bygningstypenummer brukes. For de aller fleste bygninger må flere bygningstypenummer brukes.

Premiegrunnlag beregnes slik:
Grunnflate* M2-/M3pris * stedsfakto * standardfaktor * justeringsfaktor * MVA-faktor.

9.5 Stedsfaktor

Pristallene er basert på gjennomsnittlig pris- og lønnsnivå for hele landet. Stedsfaktor justeres for geografiske forskjeller i disse kostnadene. Stedsfaktor fremgår av pristabellen.

9.6 Standardfaktor

Standardfaktoren angir bygningens standard og skal alltid settes i forhold til hva som anses som normalt for bygningstypen. Materialvalg legges til grunn når standardfaktoren skal vurderes.

Verdier mellom de faste standardfaktorene skal ikke benyttes. Eventuelle justeringer skal gjøres med justeringsfaktor.

Ved sammensatte bygningstyper (flere bygningstyper) settes standardfaktoren for hver enkelt bygningstype.

Kjennetegn på de forskjellige standarder:

Normal: vanlig innredet og utstyrt for bygningskategorien.

Bedre: godt innredet og utstyrt med materialkvaliteter og løsninger som overstiger normal standard for bygningskategorien, for eksempel skifertak/torvtak, trykkimpregnerte materialer, avanserte ventilasjonsanlegg og kostbare tekniske anlegg.

9.7 Justeringsfaktor

Denne faktor skal justere for forhold som ikke er blitt tatt hensyn til i de andre faktorene. Her medtas for eksempel ekstraordinære bygge- og tilriggingskostnader og ekstraordinære kostnader pga spesiell byggemåte/byggestil (f.eks. skifertak/torvtak, kjøring på trev) bygningsmessig utsmykning, arkitektonisk utførelse m.v. Se kapittel 12. For hallbygninger som er delt inn i flere rom (f.eks. moderne grisehus), brukes justeringsfaktor.

Ved behov for å endre eller justere de faste standardfaktorene skal dette gjøres med justeringsfaktor og ikke med standardfaktor. Annen justering skal som regel kun benyttes av selskapets fagavdeling. Begrunnelsen skal alltid angis.

Ekstraordinære bygge- og tilriggingskostnader

Beliggenhet avhengig av båtfrakt, uten veiforbindelse. Tillegget beregnes med en av prosentene som er angitt på skjemaet, og beregnes i utgangspunktet for hele bygningen.

Spesiell arkitektonisk utførelse

Spesiell arkitektonisk utførelse som karnapper, tårn, spesiell fasade eller takutforming representerer vanligvis merkostnader, slik at det må gis et tillegg for dette.

Tillegg beregnes med en av prosentsatsene som er angitt på skjema, og beregnes i utgangspunktet for hele bygningen.

NB!Annen justeringsfaktor skal som regel kun benyttes av selskapets fagavdeling. Begrunnelse for justeringen skal alltid angis.

9.8 Merverdiavgiftsfaktor

Se avsnitt 3.3.4  for bruken av merverdiavgift (m.v.a.). For driftsbygninger i landbruket er denne faktoren alltid 1.

9.9 Eksempler

For alle eksemplene i dette kapittelet er tabellprisene hentet fra pristabellen for 2005

Alle eksemplene er i prissone 4

9.9.1 Tradisjonell driftsbygning

Utvendige mål 52,4 m x 12,2 m, høyde grunnmur/raft 5,2 m, raft/møne 4,0 m. I vestre ende fjøs med grisehus 16,1 m x 12,2 m x 2,7 m, herav grisehus 6,0 m x 4,0 m. Oppført av 1 1/2 steins teglsteinsmur, utvendig fuget, innvendig pusset. Gulv og himling av betong.

Både fjøs og grisehus har innredning av rør og betong. I fjøs automatiske drikkekar. Beslåtte dører og fórluker mot høyloft. Under hele fjøset/grisehuset, gjødselkjeller. Vegger av gråstein, gulv støpt på kult.

I bygningens østre ende stall, 5,0 m x 12,2 m x 2,5 m, oppført av tømmer med gulv og himling av isolert tre, enkel treinnredning. Gjødselkjeller under stallen i størrelse 5,0 m x 6,2 m x 2,3 m med jordgulv, vegger av gråstein.

Inntil denne gjødselkjeller en potetkjeller med vegger av Leca-blokker, støpt gulv på kult og støpt himling med isolasjon, størrelse 7,6 m x 8,6 m x 2,6 m. Under resten av bygningen er det kraftige trepilarer, samt en sokkelmur på nordsiden. Plankegulv i denne del.

Den del av 1. etasje som er utenom husdyrrom, er utført av uisolert bindingsverk og inneholder vognskjul og redskapsrom med uisolert trehimling, størrelse 7,6 x 12,2 m, resten er åpent fórrom.

Langsgående kjørebru i hele bygningens lengde, 4 m bred. Tretak tekket med teglsstein. I bygningen 2 siloer, den ene 4,0 m i diameter, høyde 7,0 m, den andre 4,6 m i diameter, høyde 6,8 m, vegger av betong. Utvendig kjørebru, 5,0 m lang, 4,0 m bred, av treverk.

På ene langside inngangsparti m/melkerom, 6,2 x 2,8 m, høyde grunnmur/raft 2,6 m, høyde raft/møne 2,0 m. Oppført av bindingsverk på støpt mur, utvendig panelt, innvendig rabizpusset, gulv støpt på kult, himling av isolert tre. Taket tekket med eternit.

Se eksempel på utfylt skjema

9.9.2 Moderne grisehus:

Grisehuset er 36,4 * 22,2m utvendig eller 34,1 * 21,7 m innvendig. Lengdeforskjellen utvendig/innvendig skyldes et utlastingsrom/avdeling med plass til 55 dyr som en utvendig gang i enden av huset. Over denne utvendige avdelingen er det tak, ogdet er vegger/grinder og gulv med spaltegulv, slik at det blir som et uisolert rom som kan deles i seks binger.

Høyde fra raft til møne (H) er 2,8 m, høyde fra raft til møne (h) er 3,5 m.

Selve huset er seksjonert i 2 store avdelinger. Hvert rom inneholder 24 binger på 2,5 * 4,9 m pluss 2 litt mindre binger. Dette gir plass til 600 slaktegris pr innsett. Det er pustende himling. Spaltene er av betong. 2 gjødselrenner; hver med lengde 20, bredde 1,8 og dybde 0,5 m. Det er selvbærende takstoler i bygningen.
Utvendig gjødselsilo er på 2.050 m3, diameter 25,5 m og høyde 4 m..

I ene enden av huset er det videre 41 m2 skifterom (smittesluse), kontor, teknisk rom og fòrrom med port til det fri. Det er takstein på huset.

Det er våtforingsanlegg og4 m fòrtro som deles av 2 binger. fire ventilasjonsvifter.

Se eksempel på utfylt skjema for selve grisehuset

Se eksempel på utfylt skjema for gjødseltank til grisehuset 

9.9.3 Redskapshus med isolert verksted:

Byggets grunnflate er 23,5 * 9,4 m. Høyde ved raft (H) er 2,7 m, høyde fra raft til møne (h) = 3,1. I ene enden er det et isolert verksted på 3 * 9,4 m. Det erringmur og støpt plate på grunn. Det er selvbærende takstoler i bygningen.

Se eksempel på utfylt skjema 

Skjema for driftsbygning, uthus og veksthus