8. Fellesskjema for forretnings- og industribygg

Skjemaet brukes for forretningsbygninger, boligblokker, samt industri-/lagerbygninger og forøvrig for de bygningstyper som er nevnt på skjemaet. Følgende felter fylles ut med fullstendige opplysninger om:

  • Forsikringstakers navn
  • Forsikringstakers avtalenummer

Følgende opplysninger gjelder forsikringsstedet:

  • gate- eller veinavn inkl. postnummer og -sted
  • navn på kommunen
  • gårds- og bruksnummer
  • bygningstype
  • byggeår

Byggeår er en tilleggsopplysning som det kan være ønskelig å få registrert, da dette kan gi indikasjoner om behovet for justering, spesiell byggeskikk o.l.  

8.1 Bygningstype

Avkryssing foretas etter bygningstype. Ved valg av bygningstype er det bygningens opprinnelige formål som skal legges til grunn. Hvis det er foretatt omfattende påkostninger, som har forandret bygningen vesentlig, skal det nye bruksområdet legges til grunn. Der hvor aktuell ”Bygningstype” gir ”feil” pris, skal det rettes opp ved bruk av justeringsfaktor, se kapittel 8.6.

Se ulike bygningstyper innenfor næringsvirksomhet 

Bygning med sammensatt bruksområde

For bygninger med blandet funksjon, for eksempel produksjon, lager og kontor, kan en dele opp bygningen i flere bygningstyper og benytte pristallene for hver enkelt bygningstype. Samlet sum for alle bygningsdeler gir det totale premiegrunnlag som benyttes til forsikring av bygningen.  

Retningslinjer for forsikring av kombinasjonsbygg med flere eiere

Dette gjelder bygninger med forskjellige virksomheter. Det kan være parkeringsarealer i den/de nederste etasjene, seksjoner med næringsarealer i overliggende, og flere etasjer med boligseksjoner organisert som egne sameier/boligselskap i de øverste etasjene.

Felles for denne type bygg er følgende:

Bygget er prosjektert og dimensjonert som et bygg med tanke på bl. annet bæring/konstruksjonssikkerhet og brannsikkerhet. Felles infrastruktur, vanninntak (sprinkling), ventilasjonsanlegg, avløp, inntak og hovedfordeling av strøm.

Utforming for tilkomst av brannvesen.

Universell utforming. (Krav til universell utforming ved totalskade)

Ved totalskade vil de nye energikravene i byggeteknisk forskrift (TEK10) være gjeldende.

For å få en samlet risikovurdering av hele bygget, skal kombinasjonsbygg av denne typen forsikres som en enhet i ett selskap.

Eventuell forsikring av enkeltseksjoner skal godkjennes av UW/fagavdelingen i selskapet, men uansett skal alle enheter forsikres i samme forsikringsselskap. 

8.2 Arealberegning

Utgangspunktet for arealberegningen er bruttoareal (BTA) etter Norsk Standard 3940. Bruttoareal for en bygning er summen av bruttoarealene for bygningens etasjer inklusive kjeller, loft (se nedenunder)og innskutte etasjer og galleri. Ved oppmåling beregnes arealene ut fra utvendige mål i meter med én desimals nøyaktighet og avrundes til nærmeste hele kvadratmeter.

Arealene fastsettes på en av følgende måter:

  • oppmåling av bygningen ved besiktigelse
  • oppmåling etter tegning sammen med opplysninger fra forsikringstaker
  • opplysninger hentet fra salg-/lånetakster eller tilsvarende hvor bruttoareal etter NS 3940 er oppgitt.

Kjeller

I tilfeller hvor kjeller er bygget for og benyttes i sin helhet til garasje/parkering/lager benytter man tabellpris for den bygningstypen som er tiltenkt dette. Boder og tekniske rom i kjeller tilhørende boligdel medregnes i bruttoarealet.

Skråtak

For arealer med skråtak medregnes bare den del av arealet hvor høyden er 1,5 m eller mer. Se skisse. Rom med arkoppbygg medregnes i sin helhet.

Boligbygg med kaldt loft

Uisolert del av loft i boligbygning tas ikke med i arealberegningen NB! Disse målreglene er noe forenklet i forhold til NS 3940.

Høyde (gjelder industri-/lagerbygning)

Se skisse fra skjema. Etasjehøyden måles fra overkant av gulv til overkant av etasjeskiller. For areal i en etasje (uten etasjeskiller), måles høyden fra grunnmur til raft (skjæring mellom utvendig veggflate og underkant tak).
Ved brede bygg og åpen takkonstruksjon, hvor volumet over rafthøyde kan utnyttes, bør justeringsfaktor benyttes for å ivareta denne verdiøkningen. Ved varierende etasjehøyde beregnes bygningens etasjehøyde som et gjennomsnitt av de forskjellige arealers etasjehøyder. Alternativt må bygningen deles opp og eventuelt beregnes som sammensatt bygning.

8.3 Kvadratmeterpris

Hver bygningstype har sin kvadratmeterpris, som hentes fra pristabellen. I tabellprisene er det tatt høyde for en gjennomsnittsbetraktning for person-/vareheis, rulletrapper/rulleband, varme-/fyringsanlegg og andre bygningsinstallasjoner som er normalt for bygningstypen. Er det ekstraordinære forhold må standard-/justeringsfaktor benyttes for å fange opp dette. Eksempel: For skipsverft med svært stor takhøyde, f.eks over 20m, må justeringsfaktor benyttes.

8.4 Stedsfaktor

Pristallene er basert på gjennomsnittlig pris- og lønnsnivå for helen landet. Stedsfaktor justeres for geografiske forskjeller i disse kostnadene. Stedsfaktor fremgår av pristabellen.

8.5 Standardfaktor

Standardfaktoren angir bygningens standard og skal alltid settes i forhold til hva som anses som normalt for bygningstypen. Materialvalg, ventilasjons- og oppvarmingsløsninger og lys-/elektriske anlegg legges til grunn når standardfaktoren skal vurderes.

Mellomliggende verdier mellom de faste standardfaktorene skal ikke benyttes. Eventuelle justeringer skal gjøres med justeringsfaktor.

Ved sammensatte bygningstyper (flere bygningstyper) settes standardfaktoren for hver enkelt bygningstype.

Kjennetegn på de forskjellige standarder:

Enkel: Enkelt innredet og utstyrt for bygningskategorien.

Normal: Vanlig innredet og utstyrt for bygningskategorien.

Eksempler på utstyr/løsninger for noen bygningstyper som gjør at bygningen faller inn under normal standard:

  • Boligblokk
    Ordinær innredning og materialbruk med fliser på bad og over kjøkkenbenker. Eventuelt med eget vaskerom og ekstra wc eller dusj. Vinyl/parkett i stue /gang. Vinylbelegg i fellesarealer. Kontakter for telefon og TV i flere rom. Mekanisk eller balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Tilluft til soverom/stue med manuell regulering. Ovner med elektronisk termostat og nattsenking.
  • Kontorbygning
    Keramiske fliser på bad/toaletter. PVC banegulvbelegg i fellesarealer/kontorer. Felleskantine og tekjøkken i hver etasje. Kontorvegger i malt glassfiberstrie. Glassvegger mot gangsoner. Ovner med termostat og sentral styring. Sonedelt og forvarmet friskluft fra sentrale aggregater.Integrert spredenett for telefon og data.
  • Lagerbygning
    Begrenset antall toaletter/dusjer. Hovedsakelig vinylbelegg i våtrom og kontordel. Støvbindende olje på gulv i lagerrom. Malte overflater i kontor og fellesarealer. Varmevifter dimensjonert for 20 grader C. Varmekabler ved porter, laste- og kjøreramper, takrenner og nedløp. Automatisk varme og ventilasjonsstyring, balansert ventilasjon med varmegjenvinning.

Bedre: Godt innredet og utstyrt med materialkvaliteter og løsninger som overstiger normal standard for bygningskategorien.

Avanserte ventilasjonsanlegg og kostbare tekniske anlegg.

Høy: Meget godt innredet og utstyrt med materialkvaliteter og løsninger som overstiger ovennevnte alternativ.

8.6 Justeringsfaktor

Denne faktor skal justere for forhold som ikke blir tatt hensyn til i de andre faktorene. Her medtas for eksempel vanskelig tilgjenglighet, ekstraordinære bygg- og tilriggingskostnader, og ekstraordinære kostnader pga spesiell byggemåte/byggestil, bygningsmessig utsmykning, arkitektonisk utførelse m.v. Se kapittel 12.

Ekstraordinære bygge- og tilriggingskostnader Gjelder i byer og tettsteder med trange byggetomter, trikkeskinner o.l. Tillegget beregnes med en av prosentene som er angitt på skjemaet, og beregnes i utgangspunktet for hele bygningen. Beliggenhet avhengig av båtfrakt, uten veiforbindelse. Spesiell arkitektonisk utførelse Spesiell arkitektonisk utførelse som karnapper, tårn, spesiell fasade eller takutforming representerer vanligvis merkostnader, slik at det må gis et tillegg for dette. Tillegg beregnes med en av prosentsatsene som er angitt på skjema, og beregnes i utgangspunktet for hele bygningen. NB!Bruk av annen justeringsfaktor skal som regel kun benyttes av selskapets fagavdeling. Begrunnelse for justeringen skal alltid angis.

8.7 Merverdiavgiftsfaktor

Se avsnitt 3.4.4 for bruk av merverdiavgift

8.8 Premiegrunnlag

Premiegrunnlaget fremkommer ved å multiplisere antall kvadratmeter (BTA) med kvadratmeterpris, stedsfaktor, standardfaktor og eventuelt justeringsfaktor. For bygninger som skal ha m.v.a. multipliseres det til slutt med m.v.a.-faktor.