5. Indeksregulering

5.1 Årlige indeksreguleringer

Det beregnes årlig indekser for

  • bygninger
  • maskiner og løsøre i næringslivet
  • innbo og løsøre

Indekstallene for neste år skal normalt foreligge i juni måned hvert år.

5.2 Bygninger

Den årlige indeksomregning av premiegrunnlag for bygning er basert på Statistisk Sentralbyrås ”Prisindeks for nye eneboliger”. Indekstallet for neste år fremkommer som endringen i ”Prisindeks for nye eneboliger” fra 1. kvartal forrige år til 1. kvartal i år. (Fra 2015 brukes indekstall for 1. kvartal i stedet for 2. kvartal som tidligere).

5.3 Maskiner og løsøre i næringslivet

Indeksreguleringen foretas etter en metode som benytter indekstall fra Statistisk Sentralbyrå. Metoden tar høyde for utviklingen av lønn i industrien og omsetningsutviklingen av metallvarer og elektroniskemaskiner. De faktiske prisendringene kan variere mye mellom forskjellige maskingrupper og enkeltmaskiner. Indeksen er ment å skulle gi en gjennomsnittlig veiledende verdiendring for maskiner, inventar og løsøre i næringslivet.

5.4 Innbo og løsøre

Indeks for privat innbo og løsøre er basert på ”Konsumprisindeksen” fra Statistisk Sentralbyrå. Indekstallet for neste år fremkommer som endringen i ”Konsumprisindeksen” fra april forrige år til april i år.

5.5 Forskjellen mellom prisindeks for nye eneboliger og byggekostnadsindeksen

Prisindeks for nye eneboliger er en såkalt output-indeks, som måler prisutviklingen på det ferdige produktet. Det vil si prisen byggherre/kjøper må betale til entreprenør for en ny enebolig. Både endringer i produktivitet og fortjenestemarginer til entreprenørene fanges opp i denne indeksen. Prisindeksen fanger opp de reelle svingninger i markedet langt bedre enn byggekostnadsindeksen.

Byggekostnadsindeksen er en såkalt input-indeks, eller faktorprisindeks, som måler innsatsfaktorene som inngår i produksjonen (arbeidskraft, materialer, maskinkostnader). I motsetning til prisindeksen sier byggekostnadsindeksen lite eller ingenting om prisutviklingen på sluttproduktet. I perioder kan man faktisk oppleve at indeksene utvikler seg i motsatt retning. Rene faktorprisindekser påvirkes ikke av endret produktivitet og heller ikke avprodusentenes fortjenestemargin. Byggekostnadsindeksene var, som navnet indikerer, planlagt å være produksjons- kostnadsindekser. I virkeligheten er de i prinsippet faktorprisindekser.

5.6 Lik indeks brukes for ulike bygningstyper

Det har vært reist spørsmål om prisindeksen for nye eneboliger kan brukes som indeks for alle bygningstyper. Statistisk sentralbyrå (SSB) har sagt at de ikke kan gå god for hvordan forsikringsselskapene bruker prisindeksen, men grovt sett kan man si at lønnsglidningen og fortjenestemarginen til leverandører/entreprenører har hatt en tilsvarende økning også for andre bygningstyper.

Endring i innsatsfaktorene materialer og maskinkostnader kan ha hatt forskjellig utvikling for de ulike bygningstypene, men over tid er det grunn til å tro at utviklingen stort sett er den samme. Det kan vi til dels se ved å sammenligne forskjellige byggekostnadsindekser, for rekkehus og boligblokk. Over tid har utviklingen av disse indeksene stort sett vært lik.

Siden det ikke finnes noen prisindeks for andre bygningstyper, og siden det vil være vanskelig å utarbeide en eksakt indeks for ulike bygningstyper, har vi valgt å legge prisindeksen for nye eneboliger til grunn for å indeksregulere alle bygningstyper.