13. Bevaringsverdige bygninger/bygninger i verneområder

13.1 Fredede bygninger

Begrepet fredet defineres entydig i lov om kulturminner nr. 50 av 9. juni 1978. En bygning som blir fredet har gjerne en nasjonal kulturhistorisk verdi/funksjon. Bygningen bør være autentisk, og kan likestilles med et historisk dokument. Alle bygninger her i landet fra før 1650 eller som har elementer fra denne tid, er automatisk underlagt fredningsbestemmelsene. Det samme gjelder samisk kulturarv som er eldre enn 100 år.

Årsaken til fredning behøver ikke være knyttet til alder, men kan være arkitektoniske kvaliteter, såvel som funksjon eller historiske begivenheter. Vi ser stadig oftere at bygninger fra vår egen tid blir fredet eller søkt fredet.

Bygningene kan være privateide, men myndighetene v/riksantikvaren går inn med tilskudd til vedlikehold og drift. For bygninger som fortsatt er i alminnelig bruk, f.eks. boliger/gårdstun, gis et fast årlig driftstilskudd. Kulturminner bygget før reformasjonen kalles fornminner. Fornminner er

  • bygninger, anlegg, gravplasser, spesielle områder, osv. fra før 1537 (reformasjonen)
  • som ovenfor, men yngre, dersom offentlige myndigheter bestemmer det

Fornminner er alltid fredet. Fredningen er tinglyst. Et hvert inngrep i et fornminne er forbudt og kan bare gjøres etter spesiell tillatelse fra myndighetene. Fornminner kan også være løsøre. Det som kommer for dagen tilfeldig, ved funn eller utgraving o.l. er statens eiendom.

Departementet kan videre frede kulturminner fra nyere tid, dvs. bygninger og anlegg, eller deler av dem, hvis de har arkitektonisk eller historisk verdi. Fredningen medfører at rivning, flytting, påbygging eller annen endring bare kan gjøres etter spesiell tillatelse.

Dersom en fredet bygning er forsikret og selskapet kjenner til fredningen, plikter selskapet å melde fra om skader og holde erstatningen tilbake inntil nærmere beskjed foreligger fra departementet om den videre fremgangsmåte. Fredningsbestemmelsene gjelder også dersom bygningen fredes etter brann.

Hvis byggemåte eller utstyr medfører merkostnader, inngår dette i gjenoppføringsprisen. Fredning er det sterkeste juridiske virkemiddel for å verne kulturminner og omfatter vanligvis både eksteriør og interiør. For større områder benyttes oftest en Bevaringsplan (Plan- og bygningslovens § 25.6) Denne beskytter bare bygningers eksteriør.

Forsikringsmessig underlegges fredede bygninger de samme vurderinger som under kapittel 12.1.

Fullverdigrunnlag fra skjemavurdering gir gjenoppføringspris etter rasjonell byggeskikk og moderne metoder, og ekstraomkostningene med kopiering av spesielle materialer og utforming må dekkes ved bruk av justeringsfaktoren. Spesielt ved reparasjonsskader kan ekstraomkostningene langt overstige ordinær fullverdigrunnlag, og justeringsfaktor på 2,0 til 5,0 må benyttes. Kopi av fredningsvedtaket med beskrivelse av byggets særegenheter bør vurderes for å anslå den merkostnad en kopiering/reparasjon av bygningsdelene vil medføre.Usikkerheten ved fastsettelse av fullverdigrunnlaget blir stor. Fullverdigrunnlaget vil ofte bli høyere enn det kunden forventer å få dekket ved en totalskade. I slike tilfeller bør det i stedet tilbys en førsterisikodekning, eller en kombinasjon med fullverdi. Fagavdelingen i selskapet skal kontaktes. Noen eksempler på merverdi som må vurderes:

    • Bruk av gamle håndverksmetoder og verktøy. Riksantikvaren ønsker å bidra til at gamle håndverksmetoder skal videreføres. Ved reparasjon etter skade eller ved full gjenoppbygging kan det derfor bli krav om at det skal utdannes håndverkere innen tidligere tiders teknikker. Det vil også kreves at samme type verktøy skal benyttes.
    • Materialer av tre. Spesielle tresorter blir ikke lenger utviklet/foredlet, f.eks malmfuru kan være svært vanskelig å skaffe. Enkelte edeltresorter er det strenge restriksjoner på, og kostnadene er dermed høye.
    • Steintyper kan være "utilgjengelige" og i spesielle fargenyanser kan være vanskelig å skaffe.
    • Behandlingsmetoder. Treoverflater kan være behandlet med stoffer som ikke lenger er i vanlig produksjon, og/eller ved metoder som er er svært arbeidskrevende og kostbare.
    • Tapeter og belegg. Silketapet og andre veggkledninger kan representere en betydelig merkostnad ved erstatning eller kopiering etter skade. Disse kan ofte være skjult bak nyere paneler.

13.2 Verneverdige bygninger

Verneverdige bygninger listeføres av fylkesantikvaren, i Oslo av byantikvaren. På listen er ført opp de bygninger som ifølge riksantikvaren har kvaliteter som det kan bli aktuelt å ta vare på. For å skaffe seg hjemmel for å kunne iverksette pålegg, må riksantikvaren iverksette lovhjemlet vedtak. Tilgjengelig lovhjemmel er enten fredningetter kulturminneloven eller spesialtiltak om bevaring med hjemmel i plan- og bygningsloven. Eier eller forsikringsselskap har ingen forpliktelser før slikt vedtak foreligger. Ved forsikring av slike spesielle bygninger skal selskapets fagavdeling kontaktes.

13.3 Verneområde (antikvarisk spesialområde)

Er et definert verneområde som omfatter alle bygninger innenfor området. Man ser ikke her så mye på den enkelte bygning som på overordnet struktur og bebyggelsesmønster. Et verneområde kan således bestå av forskjellige kategorier bebyggelse, som alle er underkastet spesielle reguleringsbestemmelser. Kfr. Jugendstilen i Ålesund og trebebyggelsen på Røros. Ved forsikring av eller innenfor slike spesielle bygningsområder skal selskapets fagavdeling kontaktes.