12. Spesiell byggemåte/byggestil og utsmykning

Spesiell byggemåte eller byggestil er i forsikringssammenheng først og fremst interessant i de tilfeller hvor byggemåte/byggestil gir bygget kvaliteter utover det normale.

Det må tas hensyn til spesiell byggemåte, byggeskikk, byggestileller arkitektoniske kvaliteter ved fastsettelse av premiegrunnlaget.

Eldre tiders byggeskikk og formspråk frembrakte hustyper som er vesensforskjellige fra de typehus som dominerer markedet i dag. Man kan i utgangspunktet ikke gå ut fra at eldre tradisjonell byggeskikk og -stil uansett er “urasjonell etter dagens byggeskikk”. Det er bygningens samtlige kvaliteter som skal legges til grunn ved fastsettelse av gjenoppføringsprisen, og som således også må gjenspeiles i premiegrunnlaget.

H.r.adv. Andreas Arntzen sier generelt i sin tolkning av “byggemåte og utstyrsom er urasjonell":

“Selv om meromkostningsregelen i vilkårene har fått en temmelig kategorisk utforming, må den tolkes og håndheves med en viss lempe. Den må avveies mot de estetiske, arkitektoniske og miljømessige hensyn som kan gjøre seg gjeldende i det enkelte tilfelle.”

Han sier videre: “En byggeskikk som er påbudt av myndighet kan ikke anses som urasjonell for angjeldende bygning på vedkommende sted.”

Holdningene i samfunnet har endret seg radikalt de senere årene når det gjelder vern og bevaring av vår eldre bygningsarv. I stadig større grad vil bygningsmyndighetene komme inn og styre hva som godtas av inngripen og endringer i vår eldre bygningsmasse. Vi ser også at bygninger fra vår egen tid, som vurderes som gode representanter for vår tids arkitektur, blir underlagt vernebestemmelser.

Forsikringsløsninger

  • Hovedprinsippet er at kvaliteter som knytter seg til spesiell byggemåte/-stil, arkitektonisk utforming, bygningsmessig utsmykning, helhet og funksjonalitet skal medtas ved fastsettelse av premieberegningsgrunnlaget. Avvik fra denne regelen må skje i forståelse med forsikringstaker.

  • Dersom eier ønsker erstatning/gjenoppføring etter dagens rimelige byggemåte, kan forhåndstakst fastsettes ut fra dette, så sant avtalen legges inn som klartekst i forsikringsbeviset.

Det kan således tegnes en fullverdiforsikring som om bygningen er oppført etter dagens teknisk/økonomiske rasjonelle byggeskikk. Teksten som inntas i forsikringsbeviset må utformes slik at den begrenser selskapets ansvar til den rasjonelle byggeskikk kun ved fastsettelse av bygningens gjenoppføringspris, og ikke ved partielle skader. Det vil si at mindre skader erstattes med hva det koster å reparere tilbake til bygningens standard før skaden.

Denne forsikringsdekningen kan kombineres med at det ut over fullverdidekningen tegnes en førsterisikodekning, hvor eier selv setter forsikringssum, alt etter antatt behov. Strekker ikke forsikringssummen for tilleggsdekningen til, dvs. dekker den ikke merkostnadene, blir dette eiers ansvar. Vi ser lett konsekvensene dersom forsikringssummen i utgangspunktet er satt for lavt. Den mest tilfredsstillende løsning for eier vil være at forsikringsselskapet tar høyde for forventede merkostnader ved fastsettelse av premiegrunnlaget, og således “tar ansvaret for” at bygningen, med dens kvaliteter, er forsikret for sin fulle gjenoppføringspris. Justeringsfaktor må da benyttes, og her er noen eksempler:

Fasadeutsmykning

Sjablonmessig fasadeutsmykning på murbygninger fra 1850-1910.

Justeringsfaktor 1,05 - 1,10

Trebygninger i drage-, sveitser- eller jugendstil Justeringsfaktor 1,05 - 1,15
Steinfasader med utsmykning Justeringsfaktor 1,10

Ved tvil skal selskapets fagavdeling kontaktes.

12.1 Kunstnerisk utsmykning

Det må skilles klart mellom hva som defineres som henholdsvis kunstnerisk utsmykning og bygningsmessig utsmykning, dvs. håndverksmessig dekorasjon. Ved tvil må det trekkes opp klare grenser i samarbeid/forståelse med eier. Hva som velges å holdes utenfor bygningsdefinisjonen må fremgå som tekst i forsikringsbeviset. Kunstnerisk utsmykning er, i motsetning til løsøre, en integrert del av bygningen. Arbeidet er unikt – enestående – utført av en kunstner, kjent eller ukjent, (f. eks. freske/maleri direkte på bygningskroppen, glassmaleri slik vi finner det i mange kirker eller relieffer innfelt i bygningskroppen.)

Ved tvilstilfeller, som ved “kunstnerisk utført” rosemaling etc., vil det være fornuftig å vurdere dette som kunstnerisk, og la kunden selv sette forsikringssum på førsterisiko tilleggsdekning.

Mesteparten av den dekor vi finner på og i bygninger er utført av dyktige håndverkere. Dette gjelder for eksempel all form for stukkatur, skåret eller malt ornamentikk, dekorasjonsmaling, herunder håndverksmessig utført rosemaling, sjablonmaling, marmorering, bladgull-belegg, håndmalte tapeter etc. Dersom noe av dette ikke konkret er holdt utenfor bygningsdefinisjonen ved tekst i forsikringsbeviset, skal det medtas ved fastsettelse av gjenoppføringsprisen.