Inntekter og utgifter

Hvordan er utviklingen i forsikringsselskapenes inntekter og utgifter på noen områder som motorvogn, brann, reise og yrkesskade? 

Innhold

Forbrukerforsikring

Yrkesskadeforsikring

 

Forbrukerforsikring

I figurene nedenfor inngår premie og finansinntekter på inntektssiden og erstatninger og driftskostnader på kostnadssiden. Verdiene er beregnede men gir et reelt bilde av tilstanden.

Inntekter og utgifter - motorvogn privat. Graf.

Sikrere biler og trafikksystemer gir personskader med mindre konsekvens og dermed lavere totale erstatninger, særlig de siste fem årene. Vi ser at dette i gjennomsnitt gir lavere premie.

Inntekter og utgifter - brann kombinert privat. Graf.

Premienivået er i stor grad en funksjon av skadenivået. Premiejusteringene kommer derfor som regel litt forsinket i forhold til endringer i skadenivået.

Inntekter og utgifter - reise. Graf.

Forsikringsvolumet har vokst i takt med økt reiseaktivitet. Reiseskadene øker både i antall og erstatninger, særlig gjelder dette sykdom på reise. Skadeprosenten for reiseforsikringer ligger rundt 65. Driftskostnadene knyttet til reiseforsikring er gjerne noe høyere enn for andre typer private forsikringsprodukter siden mange av reiseskadene skjer i utlandet.

Yrkesskadeforsikring

Beregnet erstatning og premie per forsikret årsverk. Graf.

Lov om yrkesskade kom i 1990 og refusjon til NAV året etter. Skadeutviklingen var den gang vanskelig å forutse, og det medførte etter hvert stort etterslep i både premier og erstatninger. Premienivået i 1998 var på et foreløpig bunnivå samtidig som erstatningene viste seg å bli svært høye. Yrkesskadeerstatningene reguleres iht. grunnbeløpet (G) i Folketrygden.

Erstatningsnivået etter 2002 har holdt seg stabilt på et lavere nivå enn for tidligere skadeårganger. Samtidig er det viktig å huske på at det er størst usikkerhet i de siste årenes erstatningstall, på grunn av lang avviklingstid. Se figur under.

Meldemønster yrkesskade. Graf.

Figuren viser tidsforløpet fra erstatningstilfellene har inntruffet til de blir meldt til forsikringsselskapet. Som figuren viser manifesterer sykdom seg senere enn ulykker, det tar mer enn 20 år før alle tilfellene er blitt meldt til forsikringsselskapet. Fordi yrkesskadeforsikring er ekstremt langhalet, er riktig premieberegning betydelig vanskeligere enn i de fleste andre bransjer.

Momenter som bidrar til reduksjonen i yrkesskadeerstatningene

  • Endringer i trygdevedtak slik som innføring av tidsbegrenset uførestønad i 2004 og arbeidsavklaringspenger i 2009. Dette kan bety mest for yngre skadelidte og dermed føre til lavere yrkesskadeerstatning på elementet framtidig inntektstap.
  • Endringer i yrkessammensetning; fra mer risikoutsatte (industri) til mindre risikoutsatte (kontor og lignende).
  • Flere arbeidstakere i risikoutsatte næringer er i ”uklare” arbeidsforhold, slik som utenlandske arbeidere, og hvis disse anses som selvstendig næringsdrivende, vil ikke være dekket av lov om yrkesskade.
  • Ordningen har stimulert til bedre HMS-tiltak i bedriftene siden dette innvirker på premienivået.
  • Færre røykere gir færre KOLS-tilfeller og andre typer yrkessykdommer (færre tilfeller av samvariasjonseffekt).
  • En del av yrkessykdommene som ble meldt ved oppstart av yrkesskadeordninger, er nå opphørt, eller tas eventuelt av YFF. Eksempler her er asbestose, løsemiddelskader og kvikksølvskader.
  • Stadig flere arbeidstakere har behandlingsforsikring. Dette kan ha en positiv effekt gjennom raskere restituering.
  • Advokatbruken har økt. Effekten av dette er vanskelig å anslå. Det kan være at økt advokatbruk fører til forsinket utbetaling på grunn av lengre saksbehandlingstid, eller det kan gi en raskere avgjørelse med to profesjonelle parter involvert.

Datagrunnlaget

Datagrunnlaget er levert fra Finans Norges medlemsselskaper, som dekker det alt vesentlige av skadeforsikringsmarkedet i Norge.

Enkelte data kan bli justert i etterkant dersom et selskap rapporterer feil eller mangler ved sine data. Tallene er avrundet.

Skadeforsikring betyr her forsikring av landbasert virksomhet for norske forsikringstakere. Maritim sektor, offshore og luftfart er unntatt. De ulike forsikringstekniske begrepene og betegnelsene blir definert nærmere i de enkelte kapitler.

Dette er en komprimert presentasjon av Finans Norges samlede statistikk i skadeforsikring.