Vannskader

Gå til hovedinnhold

Vannskader

Erstatningene etter vanninntrenging og stopp i avløp/tilbakeslagsskader har økt mye de siste årene og koster nå mer enn én milliard i året. Det vil si at slike vannskader på bygning og innbo koster mer enn flomskader under naturskadeloven.

Det dyre vannet

Storm og flom er de mest synlige naturskadene, men de største utbetalingene skjer fordi nedbør trenger inn i bygninger, eller at avløp får tilbakeslag. Frostskader er også betydelige i Norge. Erstatningene etter disse skadene har vist en jevn økning de siste årene.

Værrelaterte vannskader

Vannskadene som skyldes vær- og naturhendelser er:

  • Stopp i avløp. Tilbakeslag, dvs. oversvømmelse i bygningen fordi vann trenger inn gjennom avløpsnettet eller p.g.a. tett sluk, vannlås eller sanitærutstyr.
  • Annen vanninntrenging utenfra, dvs. vanninntrenging gjennom grunnmur, yttertak, yttervegger, takrenner, avløpsrør for overflatevann og drensrør.
  • Frost, dvs. frostsprengning av rør, armatur og utstyr. Rør eller utstyr sprekker, rør presses ut av annet rør, kupling o.l.

Tettbebygde strøk hardest rammet

Det er særlig tettbebygde strøk som Oslo, Akershus og Rogaland som har de høyeste vannskadeerstatningene etter ekstremnedbør.

Store hendelser etter styrtregn

Vannskader som følge av styrtregn kan være ekstremt kostbart når det treffer tettbygde strøk. I august 2016 ga styrtregn i Asker og Bærum skader for nesten en halv milliard kroner.  

Store hendelser etter frost

Frostskadene varierer også mye fra år til år. 2010 var et spesielt frostutsatt år med mye barfrost.