Skader etter lynnedslag

I 2018 ble det meldt skader på bygning/innbo for rundt 80 millioner kroner. Dette er likevel godt under toppåret 2014 med 550 millioner kroner.

De aller fleste lynskader forekommer i sommermånedene juni, juli og august, men det er også lynskader på vinterstid.

Lynnedslag kan forårsake skade på elektrisk anlegg og i verste fall medføre brann. I denne oversikten vises både skader på elektrisk anlegg alene "elektrisk kortslutning", og der hvor lynnedslaget gir "ild som er kommet løs", "brann".

Tidsseriene under viser utviklingen i antall skader og anslått erstatning etter lynnedslag i perioden 1985 til 2018. I 2014 var det ekstraordinært mange skader etter lynnedslag hvorav de fleste skyldtes elektrisk kortslutning.

I de to figurene under er det fylkesfordelt informasjon om lynnedslagene i perioden. Det er verdt å merke seg at dette er forsikringsmeldte skader.

Lynskader

Brannskader etter lyn er hentet fra Finans Norges brannskadestatistikk. Siden brannforsikring omfatter mer enn det vi til daglig kaller brann, er det i kodeverket skilt mellom brann og elektrisk kortslutning.

Brann er ”ild som har kommet løs”, det vil si at ilden har kommet ut av kontroll, at det brenner på et sted der det ikke er meningen at det skal brenne.
Elektrisk kortslutning er kortslutning og andre elektriske fenomener, det er skader som inntreffer i elektriske apparater og ledninger så sant årsaken har med den elektriske delen av apparatene å gjøre.

En brannforsikring dekker skader etter lynnedslag – uansett om det blir brann eller ikke.