Privat kollektiv pensjon

Den samlede forsikringsforpliktelsen for kollektiv pensjon i privat sektor er ved utløpet av 2016 på 551 milliarder kroner. 

Tabellen under viser forpliktelsene totalt sett for privat kollektiv pensjon, og forpliktelsene splittet opp i de ulike ordningene innen privat sektor, over de siste tre årene. 

  2014 2015 2016
Privat kollektiv pensjon 472 000 007 514 644 250 550 71 3769
Aktive ytelsesbaserte ordninger 142 519 192 133 909 858 101 153 261
Aktive innskuddsbaserte ordninger 84 616 115 97 597 343 117 441 600
Hybridordninger - 49 951 314 644
Fripoliser 208 833 544 237 934 436 275 275 954
Pensjonskapitalbevis 36 031 157 45 152 661 56 528 309

Figuren under viser utviklingen i forsikringsforpliktelser for ulike ordninger i perioden 2010 - 2016. 

Privat kollektiv pensjon - forsikringsforpliktelser

På premiesiden ble det innbetalt 34,8 milliarder kroner til private kollektive tjenestepensjonsordninger i 2016. Innbetalt premie for ytelsesordninger sank med 25 prosent fra 2015 til 2016, mens premieinnbetaling til innskuddsordninger har økt med 14 prosent i samme periode.

Figuren under viser utviklingen i premieinnbetaling i privat tjenestepensjon. 2014 var det første året hvor premien for innskuddsordninger oversteg premien for ytelsesordninger. Innbetalt premie for innskuddsordninger utgjør i 2016 om lag 66 prosent av samlet premie i privat sektor hos Finans Norges medlemsselskaper. Alderspensjonsordninger etter tjenestepensjonsloven, de såkalte hybridordningene, utgjør foreløpig kun om lag 0,1 prosent av innbetalt premie til privat tjenestepensjon.

Privat kollektiv pensjon - premie. graf.

Tabellen under viser antall forsikringer og forsikrede fordelt på ulike pensjonsordninger. 

  2013 2014 2015
Antall forsikringer - totalt 117 109 119 365 120 066
Antall forsikrede - totalt 1 423 757 1 441 127 1 452 814
       
Ytelsesbaserte forsikringer 9 173 8 444 7 903
Ytelsesbaserte forsikrede 215 174 188 260 155 371
       
Innskuddsbaserte forsikringer 106 955 109 748 110 936
Innskuddsbaserte forsikrede 1 201 540 1 245 218 1 284 222
       
Hybrider - forsikringer - 45 63
Hybrider - forsikrede  - 1 197 4 757
       
Kollektive livrenteforsikringer 981 1 128 1 164
Kollektive livrenteforsikrede 7 043 6 452 8 464

9.1 Ytelsesordninger

Av totalt antall aktive forsikrede i ytelsesbaserte ordninger på om lag 155 000 er det rundt 119 000 som har en ordning der opptjening av alderspensjonsrettigheter inngår.

Ved utløpet av 2016 er omtrent 20 prosent av forsikringene etter lov om foretakspensjon i lukkede ordninger, og at omtrent 13 prosent av de forsikrede med ytelsesordningene er i en lukket ordning. Det er videre slik at 37 prosent av de forsikrede med alderspensjonsrettighet har et fødselsår før 1963.

Kompensasjonsgraden for forsikrede med ytelsesordninger er vist i figuren under. Rundt 24 prosent av de forsikrede med ytelsesbaserte ordningene har en kompensasjon på 66 prosent av lønn inkludert folketrygd. Dette tilsvarer i underkant av 35 prosent av de ytelsesbaserte avtalene. 

Forsikrede. Graf.

I figuren under vises en oversikt over omfanget av tilleggsdekninger for forsikrede med ytelsesordninger. Andelen forsikrede i ytelsesordninger med tilknyttet uførepensjon utgjør om lag 49 prosent. Dette tilsvarer ca. 63 prosent av de ytelsesbaserte avtalene. 

Forsikrede med tilleggsdekninger. Graf.

 

Ytelsesordninger. Graf.
Fripoliser og pensjonskapitalbevis. Graf.

Det ble i 2016 utbetalt 14,1 mrd kroner til mottakere med privat kollektiv ytelsesbasert pensjon, hvorav 9,8 mrd kroner var knyttet til fripoliseinnehavere. Uførepensjon inklusiv premie- og innskuddsfritak utgjorde omtrent 19 prosent av de årlige pensjonsutbetalingene for privat sektor.

Fripoliser

Forsikringsforpliktelsene for fripoliser var ved utgangen av 2016 på 275 milliarder kroner. Midlene omfattet om lag 903 000 fripoliser.

Høsten 2014 ble det mulig å konvertere fripoliser med garanti til fripoliser med investeringsvalg. Det er kun alderspensjonsdelen av fripolisen som kan konverteres. Ved utgangen av 2016 var det om lag 892 000 fripoliser med garanti som hadde et alderspensjonselement. De tilhørende forsikringsforpliktelsene var på 171 mrd. kroner.

Ved utgangen av 2016 utgjorde fripoliser med investeringsvalg 5,8 mrd kroner mot 4,7 mrd kroner ved utgangen av 2015. Det var om lag 17 900 fripoliser med investeringsvalg ved utgangen av 2016.

 

9.2 Innskuddsordninger

Ved utgangen av 2016 var det i livsforsikringsselskapene i underkant av 111 000 forsikringer etter innskuddspensjonsloven. I disse ordningene var det totalt 1,28 millioner forsikrede.

For de innskuddsbaserte ordningene er 99 prosent av forpliktelsene omfattet av investeringsvalg. Tabellen under viser andeler av henholdsvis forpliktelser, forsikrede og forsikringer som har innskuddspensjon.

Tabell 6

 

2012

2013

2014

2015

2016

Andel forsikringer

90 %

91 %

91 %

92 %

92 %

Andel forsikrede

79 %

81 %

84 %

86 %

88 %

Andel forpliktelser

18 %

22 %

26 %

29 %

33 %

Det var ved utgangen av 2016 om lag 32 000 pensjoner under utbetaling knyttet opp mot innskuddsordninger. Det ble i 2016 kun utbetalt 914 millioner kroner til alderspensjoner fra innskuddsordninger. Dette kan skyldes at innskuddspensjonsordninger først har blitt vanlig fra 2006, og at det foreløpig er forholdsvis lite kapital i disse ordningene.

Innskuddsgrenser og – satser

I 2014 er det innført nye innskuddsgrenser for innskuddspensjonsordninger, som åpner for at det skal fastsettes en sats fra 1G til 12 G, med maksimal ramme på 7,0 prosent. Det er samtidig gitt anledning til å innbetale en ekstrapremie for lønn mellom 7,1G (nytt såkalt knekkpunkt) og 12 G. Denne tilleggssatsen har en maksimalramme på 18,1 prosent. Det er også åpnet for innbetaling av pensjonsinnskudd fra første lønnskrone.

Bedriftene ble gitt en overgangsperiode på 3 år fra 2014 til å tilpasse seg det nye knekkpunktet. Alle innskuddspensjonsordninger er pr. 01.01.2017 tilpasset endret regelverk.

Figuren under viser utviklingen i antall forsikringer og forsikrede for innskuddspensjonsordninger siden 2009. Høyre akse viser antall forsikringer, mens antall forsikrede fremkommer i venstre akse.

Innskuddspensjonsordninger. Graf.

Lov om obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006, og medførte at mange tegnet forsikring etter lovens minstekrav. Ved utgangen av 2016 er 40 prosent av forsikringene tegnet på minstenivået, det vil si med innskudd på 2 % av lønn over 1G. Minsteordningene omfatter om lag 31 prosent av de forsikrede.  

Om lag 1,5 prosent av medlemmene i innskuddsordninger er med i ordninger med maksimale sparesatser, det vil si med 7 prosent innskudd fra første krone for lønn opp til 12 G og 18,1 prosent innskudd for lønn mellom 7,1 – 12 G. 

Figuren under viser innskuddsnivåene for ansatte med innskuddspensjonsordninger ved utgangen av 2016. 

Innskudd fra 1 G. Graf.

 

Innskudd fra første krone. Graf.

 

Få med uføredekning

Om lag 18 prosent av innskuddsordningene har tilknyttet en uførepensjon. Uførepensjonsdekningen favner 31 prosent av de forsikrede. En forklaring på dette kan være at de som omdanner fra ytelsespensjon til innskuddspensjon, som regel viderefører sin uføredekning.

Det er i omtrent 99 prosent av forsikringene valgt bort fripoliseopptjening for uføredekningen. Tilsvarende gjelder i stor grad også for de øvrige risikodekninger, det vil si for ektefelle-, barne- og samboerpensjon.

Figuren under viser en oversikt ved utgangen av 2016 over antall innskuddsordninger med ulike tilknyttede risikodekninger, fordelt på med og uten fripoliser.

Antall innskuddsordninger

9.3 Tjenestepensjonsloven

Lov om tjenestepensjon trådte i kraft i 2014. Bedriftene i privat sektor fikk dermed et alternativ til de ytelsesbaserte og innskuddsbaserte tjenestepensjonsordningene.

Alderspensjon etter tjenestepensjonsloven, den såkalte hybridordningen, har egenskaper både fra ytelsesordninger og fra innskuddsordninger, blant annet gjelder de samme maksimale innskuddssatsene som for innskuddspensjonsordninger og ordningens hovedregel gir livslang pensjonsytelse til både kvinner og menn. Det er pliktig innskudd fra første lønnskrone.

De første hybridordningene ble inngått i 2015, og ved utgangen av 2016 var det etablert 63 slike tjenestepensjonsordninger. Disse ordningene omfatter om lag 4 800 personer.

Forsikringsforpliktelsene for hybridordningene var ved utgangen av 2016 på 315 millioner kroner, mens forsikringsselskapenes totale forsikringsforpliktelser knyttet til privat kollektiv pensjon utgjorde 550 milliarder kroner. Hybridordningene utgjør dermed foreløpig kun 0,1 prosent av forpliktelsene for de private tjenestepensjonsordningene.

Ny uførepensjon i privat sektor trådte i kraft fra 01.01.2016. Uførepensjonen er regulert i tjenestepensjonsloven. De nye reglene innebærer at uførepensjon i privat tjenestepensjon er tilpasset de nye bestemmelsene for uføretrygd i folketrygden. Bedriftene har fått ett år på seg til å endre uføredekningen i sine tjenestepensjonsordninger. Uførepensjon etter tjenestepensjonsloven inngår ikke i statistikken for 2016.

9.4 Omdanning

Mange arbeidsgivere har valgt å konvertere sine ytelsesordninger til innskuddsordninger de siste årene. Tall fra Finans Norges statistikk viser at om lag 192 000 medlemmer har gått fra ytelsesordninger til innskuddsordninger siden 2006. Dette tallet viser kun tilfeller der innskuddsordningen er opprettet i samme selskap som ytelsesordningen. Det vil derfor være flere som har gått over til innskuddspensjon enn oppgitt, blant annet ved at offentlige virksomheter omdanner til innskuddsordning eller tilfeller der en pensjonskasse overfører sine medlemmer helt eller delvis til innskuddsordning i privat sektor.

Figuren under viser utviklingen i omdanning for perioden 2010 – 2016 for antall forsikringer og antall medlemmer. Aksen til venstre viser antall medlemmer mens høyre akse viser antall forsikringer. 

Omdanning. Graf.

9.5 Fleksibelt uttak av alderspensjon

Med pensjonsreformen fulgte muligheten til å ta ut alderspensjon fra 62 år både fra folketrygden og private tjenestepensjonsordninger, uavhengig om man fortsatt står i arbeid eller ikke. AFP i privat sektor ble samtidig endret.

I 2016 ble det registrert rundt 41 000 nye alderspensjonister i ordningene i privat sektor.  Om lag 61 prosent av disse var fra fripoliser, og 32 prosent var alderspensjonister fra innskuddsbaserte ordninger. 7 prosent kom fra aktive ytelsesordninger.

De fleste venter til 67 år med å ta ut sin alderspensjonsytelse fra private tjenestepensjonsordninger. Figuren under viser aldersfordelingen på uttak av alderspensjon fra de ulike avtalene.

Uttak av tjenestepensjon. Graf.

Neste artikkel: Kommunal kollektiv pensjon