Jobbskapertallet 88 900: Privat jobbskaping øker mest

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Jobbskapertallet 88 900: Privat jobbskaping øker mest

To arbeidere som ser ut på fabrikken. Foto.
Jobbskapertallet er en kvartalsrapport fra Finans Norge som viser hvordan Norge ligger an i målet om å skape 1 million nye jobber innen 2050. Foto: Jacob Lund / Adobe Stock

For andre kvartal på rad siden før pandemien, vokser privat sysselsetting nå raskere enn offentlig. Finans Norges jobbskapertall viser en oppgang på hele 88 900 sysselsatte det siste året per 4. kvartal 2021. Det er jobbvekst i alle regioner og i alle næringer. Jobbtallene er nå over den målsatte banen frem mot 2050.

Det er anslått et behov for om lag 1 million nye jobber innen 2050. Dette tilsvarer 25 000 nye jobber hvert år i gjennomsnitt. Anslaget er naturlig nok usikkert, men Finans Norges jobbskapertall skal måle hvordan vi over tid ligger an i forhold til dette måltallet.

+ 88 900

Jobbskapertallet

Jobbskapertallet: 88 900

Norge hadde en oppgang på 88 900 i antall sysselsatte det siste året per 4. kvartal 2021. En uvanlig sterk årsvekst i antall sysselsatte i siste kvartal indikerer at antall sysselsatte er over det målsatte nivået.

– Det er gledelig å se at sysselsettingen øker markert, og at økonomien viser sterke veksttendenser på vei ut av korona-pandemien, sier administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer.

Andelen sysselsatte i arbeidsfør alder er 69 prosent. Det er det høyeste tallet siden 2016. Jobbskapingen flytter flere innenfor arbeidsstyrken.

– Dette er svært viktig for norsk økonomi. Vår viktigste ressurs er vår arbeidskraft. At andelen sysselsatte stiger markert, er svært gledelig, sier Kreutzer.

Vekst i alle næringer og regioner

Oppdemmet etterspørsel har gitt særlig vekst for næringer innen varehandel, tjenesteyting og for serveringsvirksomhet. Dette er også næringer som særlig ble påvirket av korona-restriksjoner. Vi ser en kraftig vekst i overnattings- og serveringsvirksomhet.

I tillegg viser alle regioner nå en betydelig jobbvekst. Oslo skiller seg likevel ut som den eneste regionen som har kraftigere årsvekst i fjerde kvartal enn i tredje kvartal. Oslo var også et av fylkene som opplevde særlig stort tap av arbeidsplasser ved innføring av koronatiltakene.

Mangel på kvalifisert arbeidskraft

Selv om nettoendringene per sektor gir et stort tilskudd til nye arbeidsplasser, viser bruttotallene at avgangen i alle sektorer fortsatt er til stede. Dette viser en god omstillingsevne og dynamikk i det private norske næringslivet.

– Når vi ikke har sett en så høy andel sysselsatte på flere år, arbeidsledigheten er lav med et betydelig antall ledige stillinger, samt at forventingsundersøkelsene indikerer fortsatt vekst, vil knapphet på arbeidskraft bli en nøkkelfaktor fremover. Vi må tilrettelegge for samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet for å øke etter- og videreutdanningskapasiteten, samt å fortsette arbeidet med digitaliseringen av Norge for å frigjøre og omstille arbeidskraft, påpeker Kreutzer.

Bilde av Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. Foto.
Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge,. Foto: Kilian Munch

Tall fra SSB viser at bankene gjennom koronaperioden har hatt en jevn vekst i utlån til næringslivet uavhengig av utviklingen i antall sysselsatte.

– Dette viser at bankene har bidratt til å sikre bedriftene gjennom en svært utfordrende periode. Det er viktig at rammeverket for finansnæringen legger til rette for at vi kan bidra til at bedriftenes kapitaltilgang styrkes, slik at det kan investeres i nyskaping og vekst, sier Idar Kreutzer.

Om behovet for 25 000 nye arbeidsplasser pr år

Måltallet er basert på følgende regnestykke med NHO og SSB som kilder. Det består av to deler:

  • Hvor mange jobber behøves årlig for gitt befolkningsvekst (SSBs MMMM-alternativ), og videreførte sysselsettingsrater og timeverk/ansatt/år.
  • Regjeringens inndekningsbehov i NPM17, dvs 15% økning i timeverkene, omsatt til antall jobber hensyntatt videreført timeverk/ansatt/år.

Disse beregningene, både våre og NPM17s, ble basert på SSBs befolkningsfremskrivninger fra 2016. Deretter kom det nye, med betydelig lavere innvandring og dermed befolkningsvekst. Det ga lavere tall i "referansebanen" som i dag er nærmere 600 000 nye jobber netto innen 2050. Hvorav om lag halvparten skyldes befolkningsvekst, resten inndekning. Grovt sett blir det 20 000 årlig, fordelt med 2 av 3 i privat sektor.

Samtidig vil en eldre befolkning (færre innvandrere), vil gi et større inndekningsbehov pga aldring. Dette er komplekst å beregne. Derfor bruker vi fortsatt regnestykkene basert på NPM17 i vår referansebane som tilsier 25 000 nye jobber hvert år. Hovedformålet med jobbskapertallet er å se på trender: Evner Norge å skape flere og lønnsomme arbeidsplasser over tid.  

Jan Erik Fåne

Jan Erik Fåne

kommunikasjonsdirektør

922 13 640 jan.erik.fane@finansnorge.no