Regler om godtgjørelse i finanssektoren

Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO

Dato: 17.09.2010


Vår ref.: 10-561/BKA/SD
Deres ref.: 10/2456 MW/EGR



Det vises til Finansdepartementets brev 25.06.10 med vedlagt utkast til forskrift om godtgjørelse i finansinstitusjoner. Høringsfristen er 15.09.10. Vi har over telefon med departementet fått aksept for at FNOs høringsuttalelse vil bli litt forsinket, fordi saken behandles i vårt styre 16.09.10.

FNOs uttalelse i saken avgis i samråd med Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA).


I. Generelle merknader

Et internasjonalt perspektiv
Departementets forskriftsforslag bygger på hjemler som er inntatt i lovverket med lov av 17.06.10 nr. 33, hvor det ble gjort tilføyelser i finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirhandelloven og verdipapirfondloven. Det norske regelarbeidet bygger på et omfattende reformarbeid internasjonalt, som blant annet har resultert i flere nye EU-reguleringer, hvorav de viktigste gjerne omtales som ”CRD III”.

FNO støtter intensjonene bak det internasjonale arbeidet, som er å forebygge at insentivstrukturen i finansforetakene er slik at den stimulerer til uforholdsmessig risikoeksponering. Erfaringene fra finanskrisen viser at dette er viktig både av hensyn til stabiliteten i de internasjonale finansmarkedene og tilliten til det finansielle systemet.

FNO anser det samtidig viktig at det internasjonale perspektivet ikke tapes av syne ved den nasjonale implementeringen. Som finansministeren har påpekt, ble ikke finanskrisen skapt i Norge eller av norske finansbedrifter - den ble påført oss utenfra. Krisen avdekket ikke vesentlige mangler verken i tilsynet med finansbedrifter i Norge eller i driften av norske finansbedrifter. Det kan heller ikke påvises at lønns- og bonusordninger i norske finansbedrifter – som generelt har ligget på et moderat nivå i forhold til land det er naturlig å sammenligne oss med - har spilt noen rolle for risikotakning eller tapsutvikling i norsk finansnæring.

FNO ser derfor ingen grunn til at reglene om godtgjørelse i finanssektoren skal implementeres mer inngripende eller strengere i Norge enn i våre naboland og ellers i EU. 
Det bør være et mål i seg selv at de norske reglene utformes og praktiseres i samsvar med EU-reglene på området og de utfyllende retningslinjer som utvikles av Komiteen for europeiske tilsynsmyndigheter (CEBS). Bare på den måten vil man kunne unngå at det skapes uheldig konkurransevridning mellom aktørene i markedet.

Hensynet til konkurransedyktighet, også på arbeidsmarkedet
FNO vil samtidig understreke at det er store forskjeller mellom ordinær bank- og forsikringsvirksomhet på den ene siden, og virksomhet innenfor markets og forvalter- og meglervirksomhet på den annen. Lederlønninger og bonus i bank og forsikring har i Norge gjennomgående vært holdt innenfor moderate rammer. I andre deler av finansmarkedet gjelder en internasjonal konkurranse som innebærer at avstanden til internasjonale satser og normer ikke kan bli for stor dersom virksomheten i det hele tatt skal kunne drives av norske foretak.

Dette kan bankene og finanskonsernene ikke la være å forholde seg til. FNO mener at det ikke må legges andre begrensninger på lønnspolitikken i bankenes (og konsernenes) markedsavdelinger og forvaltningsenheter enn de som gjelder for frittstående verdipapirforetak eller for utenlandske foretak som leverer investeringstjenester i Norge.

Forsvarlig fremdrift i regelarbeidet
FNO har merket seg at rammene for regelarbeidet i Norge og andre EU-/EØS-land er noe spesielle i dette tilfellet. Fra EU forutsettes det at implementering av de nye direktivreglene (”CRD III”) skal skje innen 31.10.10 og med virkning fra 01.01.11. Dette til tross for at det sentrale EU-direktivet ennå ikke er formelt vedtatt, og at de endelige, politisk-omforente direktivtekstene først forelå en god stund etter behandlingen i EU-parlamentet 07.07.10. Jfr. også departementets brev til høringsinstansene 31.08.10.

FNO har full forståelse for at Finansdepartementet i denne situasjon valgte å påbegynne det norske regelarbeidet i god tid, både med gjennomføring av nødvendige lovhjemler og med utarbeidelse av et første utkast til forskriftsregulering. Departementet har med dette bidratt til å gi næringen og høringsinstansene bedre tid til å orientere seg enn man ellers ville hatt.

Men en tidlig norsk igangsetting kan ikke endre ved den realitet at det utsendte forskriftutkastet har en nokså midlertidig karakter, og at det på mange punkter vil bli nødvendig med en helt fornyet gjennomgang i departementet, nærmest uavhengig av hva som fremkommer fra høringsinstansene. Ved den organisasjonsmessige behandling i FNO har det bare i begrenset grad vært mulig å ta hensyn til de nye tekstene fra EU. Vi antar det samme har vært tilfelle for de fleste av høringsinstansene.

Så vidt FNO kjenner til er det første gang man i Norge fastsetter detaljerte lov- og forskriftsregler om lønnsmessige forhold av denne art i privat sektor. Dette bør etter vårt syn tilsi at myndighetene tar seg den nødvendige tid i den detaljerte utformingen.
 
FNO anser det på denne bakgrunn helt nødvendig at Finansdepartementet gjennomfører en ny høringsrunde når det foreligger et nytt forskriftsutkast som er tilpasset disse tekstene. Hvis departementet i den sammenheng ser seg nødt til å fastsette kortere høringsfrist enn vanlig, vil vi ha forståelse for dette.


II. Kommentarer til departementets forskriftsutkast

Forslaget til forskrifter om godtgjørelsesordninger berører alle deler av finansnæringen. Høringssaken har derfor vært gjenstand for en bred organisasjonsmessig behandling i FNO. Dette har bidratt til å belyse saken i forhold til ulike typer av foretak og virksomhetsområder. FNO har herunder også samarbeidet nært med Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA), som har vært særlig opptatt av de spørsmål som vil melde seg ved praktiske gjennomføringen av regelverket i foretakene.

FNOs og FAs synspunkter er sammenfattet nedenfor. Det vises for øvrig til et eget vedlegg, der de enkelte temaer er knyttet direkte til de enkelte paragrafer i forskriftsutkastet. 


1. Like vilkår for norske og utenlandske foretak
De nye reglene om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner er basert på EØS-rettens hjemlandsprinsipp. Det betyr at de norske reglene vil gjelde for norske finansinstitusjoner, men derimot ikke for filialer av institusjoner fra andre EØS-land som utøver virksomhet i Norge og som vil være underlagt sine hjemlands reguleringer.

Dette understreker viktigheten av at de norske reglene legges nærmest mulig EU-reglene, slik at man reduserer faren for negativ konkurransevridning til skade for norske foretak så langt som mulig. FNO vil i den sammenheng be om at det signaliseres i reglene at de vil bli håndhevet i lys av regelverk og praksis på felleseuropeisk nivå, herunder de utfyllende retningslinjer som utvikles av komiteene for europeiske tilsynsmyndigheter (CEBS og CESR).

Den nære integrasjon i de nordiske markedene for finansielle tjenester gjør det spesielt viktig at nordiske myndigheter samarbeider for å sikre en maksimal harmonisering av regelverk og regelhåndhevelse på området. FNO vil henstille til Finansdepartementet om at det tas et snarlig initiativ til en slik nordisk samordning.

Hensynet til like konkurransevilkår har også relevans i forhold til norske foretaks virksomhet i utlandet. Dette er understreket sterkt fra flere foretak både innenfor bank og forsikring.

For filialer av norske foretak utenfor EØS-området, fremmer FNO forslag til en egen regel i forskriften (se Vedlegg - § 1). Dette er nødvendig for å forhindre at de norske reglene får utilsiktet negativ virkning for norske finansbedrifters internasjonale aktiviteter, blant annet i USA og Østen. Uten en slik bestemmelse vil de norske godtgjørelsesreglene kunne bli en selvstendig hindring for norske foretaks virksomhet i disse markedene. Dette vil være svært uheldig.

2. Like regler for banker og verdipapirforetak
EUs nye direktivbestemmelser om godtgjørelsesordninger gjelder for kredittinstitusjoner (banker) og verdipapirforetak. FNO anser det viktig at reglene – innenfor denne ramme – gjøres like for alle aktører, og at det ikke gjøres unntak som bidrar til konkurransevridning i markedet.
I denne sammenheng bør departementet blant annet se nøye på forskriftens grunnleggende godtgjørelsesbegrep i lys av de siste presiseringer som er gjort i EU-direktivet. Et av de nye kravene som stilles, er at den variable godtgjørelsen ikke gis gjennom ”vehicles or methods that facilitate the avoidance of the requirements of this directive”, se EU-direktivets vedlegg pkt. 23 litra (u).

Under den organisasjonsmessige behandlingen i FNO er vi blitt oppmerksomme på at det er vanlig i mange norske verdipapirforetak at en stor del av godtgjørelsen tas ut som godtgjørelse fra indre selskap. Slik departementet har definert godtgjørelsesbegrepet, er det imidlertid tvilsomt om slik godtgjørelse vil bli omfattet av de nye reglene.

FNO mener at dette er et forhold departementet må se nærmere på. For å oppfylle formålet med de nye reguleringene bør det gjøres klart at også denne type godtgjørelse er omfattet. Dette er viktig for å unngå at det nye regelverket skal slå negativt ut i forhold til norske bankers konkurranseevne som tilbydere av investeringstjenester.

3. Forholdet til forsikringssektoren
De norske lovreglene er utformet som reguleringshjemler rettet mot hele finanssektoren, inkludert forsikringsselskapene. Dette er fulgt opp konsekvent i forskriftsutkastet både når det gjelder de generelle og de mer detaljerte godtgjørelsesreglene.

Forskriftsforslaget avviker derved fra tilnærmingen i EU, der forsikringsselskaper kun omfattes av mer generelle anbefalinger, men - i alle fall foreløpig - ikke av bindende direktiver. Hvis departementets forslag opprettholdes på dette punkt, vil det med stor sannsynlighet oppstå den situasjon at utenlandske forsikringsselskaper som driver i Norge gjennom filial, ikke er underlagt tilsvarende begrensninger som de norske. Den samme forskjellen vil kunne møte norske forsikringsselskaper som driver virksomhet i utlandet, for eksempel i Sverige eller Danmark.

FNO har i utgangspunktet forståelse for at Finansdepartementet ønsker å følge norsk lovtradisjon, slik at de generelle delene av det nye regelverket (forskriftsutkastets §§ 1 til 3) gjøres gjeldende også for forsikringsselskaper. For å forhindre negativ konkurransevridning mener vi imidlertid at de mer spesifikke begrensningene (utkastets §§ 4 følgende) ikke bør gjøres gjeldende for forsikringsselskapene, i alle fall inntil man vet hva som gjøres i andre land i denne sammenheng.

Forsikringsnæringen er selvsagt klar over at mer spesifikke krav ventelig vil bli fastsatt i EU også for forsikring, som en del av det lenge forberedte Solvens II-regelverket. Men det kan neppe ses bort fra at disse krav kan få en noe annen innretning enn kravene som nå er fastsatt for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.

4. Forholdet til mindre foretak
Etter forskriftutkastet skal alle foretak over en fastsatt minstestørrelse ha et eget godtgjørelsesutvalg som skal fungere som forberedende organ for styret. Det kan konstateres at departementet i denne sammenheng har lagt grensen lavere enn det som er nødvendig både etter EU-lovreglene og de nye norske lovhjemlene.

FNO har ikke avgjørende innvendinger mot en slik linje. Med sikte på små, frittstående finansinstitusjoner (for eksempel små sparebanker) ber vi departementet om å se nærmere på muligheten for å innføre en tilsvarende ordning som den som nylig er innført for revisjonsutvalg, dvs. at det gis anledning til å bestemme at det samlede styret skal fungere som godtgjørelsesutvalg.

5. Særlige spørsmål innenfor finanskonsern
FNO har merket seg at forskriftsutkastet ikke prøver å løse de spørsmål som vil melde seg i forbindelse med at finansinstitusjoner inngår i finanskonsern. Vi vil derfor påpeke følgende som vil kunne bidra til en større effektivitet i gjennomføringen av reglene:

Det bør åpnes for at det i finanskonsern kan etableres godtgjørelsesutvalg i morselskapet som behandler godtgjørelsesspørsmål for hele konsernet, som forberedende organ for styrene i de enkelte foretakene i konsernet. Det bør også åpnes for at den uavhengige gjennomgangen som skal foretas en gang i året av uavhengige kontrollfunksjoner (typisk av internrevisjonen), og som skal munne ut i en skriftlig rapport, må kunne gjennomføres på konsernnivå.

I begge disse sammenhenger bør det dessuten klargjøres at adgangen til behandling på konsernnivå står åpen også for norske finansinstitusjoner (eller verdipapirforetak mv.) som inngår i finanskonsern med hovedsete i et annet EU-/EØS-land. Særlig fra Nordea er det understreket at det vil være behov for en koordinert og effektiv oppfølgning i alle deler av konsernet. 

For mange datterforetak i finanskonsern er det en klar forutsetning at morselskapets eierskap er 100 %. Det må påses at de nye godtgjørelsesreglene - som krever at halvparten av all variabel godtgjørelse må utbetales i aksjer – får et nødvendig unntak på dette punkt. Datterforetak som dette bør i denne sammenheng kunne behandles likt med foretak som ikke har utstedt aksjer eller egenkapitalinstrumenter. Dette vil bety at en del av den variable godtgjørelse utbetales i form av aksjer i morselskapet eller annen form for kompensasjon.

De samme hensyn vil også kunne gjøre seg gjeldende i forhold til samarbeidende grupper, som for eksempel Terra-Gruppen, der det ligger en klar forutsetning om at morselskapet i gruppen (konsernet) er eid 100 % av eierbankene.

6. Kravet til balansert godtgjørelse
I forskriftutkastet er inntatt en bestemmelse om at ”hovedelementet” av godtgjørelsen til ledende ansatte mv. skal være den faste godtgjørelsen. Dette kan oppfattes som et absolutt krav om at variabel godtgjørelse holdes under nivået for den faste.

En tilsvarende begrensning ligger ikke i EU-direktivet, som først og fremst krever at de faste og variable komponenter av den totale godtgjørelsen skal være balansert (”appropriately balanced”). Direktivet krever dessuten at det enkelte foretak fastsetter forholdstall som skal sikre en slik balanse, og at den faste godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at foretaket vil kunne beslutte å ikke utbetale variabel godtgjørelse. EU-reglene fastsetter i tillegg at Komiteen av europeiske tilsynsmyndigheter (CEBS) skal sørge for at det finnes retningslinjer med nærmere kriterier for fastsettelsen av slike forholdstall.

FNO mener at forskriftsforslaget derved avviker nokså markant fra EU-reglene. Hvis dette følges opp, vil det etter vårt syn være egnet til å skape unødvendig fare for konkurransevridning i markedet til skade for norske foretak.  En regel som foreslått kan etter vårt syn også bidra til å skape uforholdsmessig press i retning av økt fastlønn innenfor sektorer hvor det er tradisjon for variabel godtgjørelse. Dette vil kunne bety at foretakenes faste utgifter øker mer enn det er grunnlag for i markeds- og prestasjonsavhengige og (pr. definisjon) usikre inntekter. Et slikt misforhold mellom faste lønnskostnader og faste inntekter vil representere en økt forretningsmessige risiko og gjøre det vanskeligere for finansforetak å stå gjennom perioder med inntektsbortfall uten å kutte ansatte og redusere kundeservice. 

Vi vil derfor henstille på det sterkeste om at departementet velger en regeltekst som følger EU-reglene direkte på dette punkt.

7. Hvilke grupper av ansatte skal være omfattet
Reglene i forskriftens § 5 skal etter forslaget gjelde for ”ansatte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets risikoeksponering”. Vi har merket oss at EU-direktivet i denne sammenheng bruker formuleringen ansatte "whose professional activities have a material impact on [foretakenes] risk profile".
Når denne kvalifisering er falt ut av departementets forslag, innebærer det etter vårt syn et markert avvik fra EU-reglene som vil kunne gi uheldige utslag ved praktisering og håndhevelse, spesielt i forhold til foretak og konsern som har virksomhet i flere nordiske land. Dette er svært uheldig ut fra en målsetting om størst mulig nordisk og europeisk harmonisering. FNO må derfor be om at departementet finner en formulering (med et vesentlighetskriterium) som baserer seg direkte på EU-direktivet.

Departementet bør i denne sammenheng også vurdere om det gjennom forskriften eller merknader til denne, kan markeres at bestemmelsen skal forstås i lys av de utfyllende retningslinjer som måtte bli utarbeidet av EUs tilsynskomiteer.

8. Gjennomføringen av de nye reglene
FNO og FA har ved gjennomgåelsen av forskriftforslaget merket seg at gjennomføringen av de nye reglene vil skape en rekke praktiske utfordringer i foretakene. Vi nevner disse forhold blant annet fordi det er viktig at myndighetene ved sin regelgjennomføring og håndhevelse har forståelse for de prosesser som vil bli nødvendige i de enkelte foretakene og konsernene, og eventuelt i næringen samlet.

a. Veiledning om forståelsen av reglene
Som allerede påpekt i flere punkter foran, mener vi det er viktig at foretakene gis en rimelig grad av veiledning om hvordan de sentrale begreper i regelverket skal forstås. I den grad slike avklaringer kan baseres på utfyllende retningslinjer utviklet av komiteene for europeiske tilsynsmyndigheter (CEBS og CESR), er dette svært positivt. Generelt sett er det viktig at alle slike klargjøringer kan formidles til foretakene gjennom norsk instans, for eksempel gjennom rundskriv fra Finanstilsynet.

Fra enkelte av våre medlemsforetak har det vært vist til at det i Sverige ble gjennomført et regelverk om godtgjørelsesordninger allerede i fjor uten at slik veiledning var på plass. Dette førte i følge våre kilder til ulike tolkninger og meget varierende tilpasninger i selskapene, noe som igjen bidro til uro og uklarhet i markedet.

b. Offentliggjøring av kvantitativ informasjon
I følge forskriftsutkastet skal de enkelte foretak offentliggjøre kvantitativ informasjon om godtgjørelse til ansatte omfattet av forskriften. I større konsern og foretak kan dette være svært mange personer. Det er viktig at det klargjøres i forskriften at det ikke er snakk om kvantitativ informasjon om de enkelte ansatte, men om aggregerte beløp som presenteres i samsvar med de retningslinjer som følger av EU-direktivets vedlegg XII om tekniske kriterier for transparens mv.

c. Vurdering av arbeidsrettslige konsekvenser
FNO og FA vil også påpeke at gjennomføringen av de nye reglene i en del tilfeller vil gjøre det nødvendig for foretakene med en grundig gjennomgåelse av de arbeidsrettslige konsekvenser. Ikke minst vil dette være tilfellet hvor de nye reglene griper inn i eksisterende lønnsavtaler.

Vi har merket oss at EU-reglene forutsetter at de enkelte land går langt i å pålegge foretakene å gjøre de nye godtgjørelsesreglene gjeldende også for eksisterende arbeidsavtaler. Det vises til overgangsreglene i direktivets artikkel 3, som forutsetter at reglene også skal gjelde for avtaler som løper pr. ikrafttredelsestidspunktet (01.01.11) – i den grad det gjelder godtgjørelse som blir opptjent eller utbetalt etter dette, eller godtgjørelse som blir opptjent i 2010 og opptjent men ikke utbetalt før 01.01.11.

EUs regler tar på den annen side ikke sikte på å løse de avtalerettslige spørsmål som vil kunne oppstå bl.a. med sikte på eventuelle krav om kompensasjon. FNO og FA oppfatter det slik at EU-direktivet respekterer nasjonal arbeids- og kontraktsrettslig lovgivning, og at de nye godtgjørelsesreglene ikke forutsettes å gripe inn i overenskomstene. Spørsmål som oppstår i denne forbindelse vil måtte vurderes av foretakene i samråd med berørte ansatte.

d. Avklaring av skatterettslige forhold
FNO og FA vil ellers henstille til Finansdepartementet om å vurdere de skatterettslige sidene ved de nye reglene. Også Finanstilsynet påpekte behovet for dette i forbindelse med tilsynets tidligere utkast til godtgjørelsesregler.

Et grunnleggende prinsipp bør etter FNOs syn være at det ikke utløses skatt før den ansatte er berettiget til å disponere over godtgjørelsen. I den grad regelverket legges opp med sikte på at opptjent lønn skal kunne holdes tilbake, eller endog kreves tilbakebetalt, bør dette klart trekke i samme retning.
Godtgjørelsesreglene stiller krav om at minst 50 % av den variable godtgjørelsen skal gis i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter utstedt av foretaket. Det er viktig at det klargjøres i forskriften eller kommentarene til denne at dette kravet gjelder godtgjørelse etter skatt.

Vi vil be om at departementet bidrar til en avklaring på disse punkter.

 

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Fellesorganisasjon

 
Arne Hyttnes  
adm. direktør

                            Sverre Dyrhaug
                            direktør


 

 
VEDLEGG

Kommentarer til de enkelte bestemmelser i forskriftsutkastet

Til § 1 Virkeområde og formål

• FNO mener det bør inntas en presisering i § 1 om at reglene i § 4 til § 8 ikke gjelder for forsikringsselskaper, se brevet II.3.

• Noen av de regler som nå vedtas med sikte på norske og europeiske forhold, vil ikke uten videre være godt tilpasset arbeidsmarkedet i andre deler av verden, se brevet II.1.  For å unngå at dette vil kunne skape alvorlige problemer for norske foretaks rekruttering av kvalifiserte medarbeidere til filialer utenfor EØS-området, blant annet i USA og Østen, må norske foretak kunne følge vertslandets regler. Dette bør fastslås direkte i § 1.

Til § 2 Fastsettelse og gjennomgang av godtgjørelsesordningen

• I henhold til § 2 annet ledd skal uttrykket godtgjørelse forstås på samme måte som ”lønn og annen godtgjørelse” i allmennaksjeloven § 6-16a.  Dette vil så vidt skjønnes bety at godtgjørelse fra indre selskap ikke vil bli omfattet av de nye reglene. Dette er ikke tilfredsstillende ut fra et likebehandlingssynspunkt, jfr. brevet II.2.

Departementet bør overveie hvordan forskriften nærmere skal utformes på dette punkt - for å ivareta formålet med godtgjørelsesreglene og forbygge at det nye regelverket skal slå negativt ut i forhold til norske bankers konkurranseevne som tilbydere av investeringstjenester.

• Etter § 2 siste ledd skal godtgjørelsesordningen gjennomgås av uavhengige kontrollfunksjoner, og det skal utarbeides skriftlig rapport i den forbindelse. Som nevnt i brevet II.5 mener vi det bør klargjøres i forskriften at de omtalte rapporter kan utarbeides på konsernnivå.

• Det bør dessuten klargjøres at adgangen til behandling på konsernnivå også står åpen i forhold til norske finansinstitusjoner (eller verdipapirforetak mv.) som inngår i finanskonsern med hovedsete i et annet EU-/EØS-land.


Til § 3 Generelle krav til godtgjørelsesordningen

• Etter § 3 første ledd skal foretakene fastsette i sine godtgjørelsesordninger hvilke grupper av ansatte som skal anses som henholdsvis ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av (vesentlig) betydning for selskapets risikoeksponering, og ansatte med kontrolloppgaver. For å unngå store ulikheter i implementeringen, bør departementet overveie om det gjennom forskriften eller merknader til denne kan markeres at bestemmelsen skal forstås i lys av de utfyllende retningslinjer som måtte bli utarbeidet av EUs tilsynskomiteer. Jfr. brevet II.7 og 8a. Se også kommentarene til § 5 nedenfor.

• Etter § 3 annet ledd skal foretaket offentliggjøre informasjon om godtgjørelsespraksis, herunder kvantitativ informasjon om godtgjørelse til ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av (vesentlig) betydning for selskapets risikoeksponering, og ansatte med kontrolloppgaver. FNO forutsetter at det vil bli presisert i forskriften at dette gjelder aggregerte tall, jfr. brevet II.8b.

Det vises i den sammenheng til fortalen til EU-direktivet, der det heter:  "In order to ensure adequate transparency to the market of their remuneration structures and the associated risk, credit institutions and investments firms should disclose detailed information on their remuneration policies, practices and, for reasons of confidentiality, aggregated amounts for those members of staff whose professional activities have a material impact on the risk profile of the institution. That information should be made available to all stakeholders (shareholders, employees and the general public)."

• Ad § 3 tredje ledd om godtgjørelsesutvalg:
Som nevnt i brevet II.5 mener vi at forskriften bør klargjøre at det i finanskonsern kan etableres godtgjørelsesutvalg i morselskapet som behandler godtgjørelsesspørsmål for hele konsernet som forberedende organ for styrene i de enkelte foretakene i konsernet. Det bør også klargjøres at adgangen til behandling på konsernnivå også står åpen i forhold til norske finansinstitusjoner (eller verdipapirforetak mv.) som inngår i finanskonsern med hovedsete i et annet EU-/EØS-land.

• Med sikte på små, frittstående finansinstitusjoner (for eksempel små sparebanker) bør det innføres en tilsvarende ordning som den som nylig er innført for revisjonsutvalg, dvs. at det gis anledning til å bestemme at det samlede styret skal fungere som godtgjørelsesutvalg. Jfr. brevet II.4.
• Vi regner ellers med at det i forskriften vil bli gitt enkelte bestemmelser om godtgjøringsutvalgets sammensetning, basert på EU-direktivet.

Til § 4 Godtgjørelse til ledende ansatte

• I § 4 første ledd er inntatt en bestemmelse om at ”hovedelementet” av godtgjørelsen til ledende ansatte mv. skal være den faste godtgjørelsen. Dette kan oppfattes som et absolutt krav om at variabel godtgjørelse holdes under nivået for den faste. En tilsvarende begrensning ligger ikke i EU-direktivet, og bør unngås. Det er viktig at forskriften følger EU-reglene direkte på dette punkt, se brevet II.6.

• Etter § 4 tredje ledd er det et krav at minst 50 % av den variable godtgjørelsen skal gis i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter utstedt av foretaket. Det er viktig at det klargjøres i forskriften eller kommentarene til denne at dette kravet gjelder godtgjørelse etter skatt. Med den typiske marginalskatt på 49,8 % vil ellers krav om minst 50 % i praksis være et krav om minst 100 %. Formulering om "godtgjørelse etter skatt" eller "netto godtgjørelse" bør således inntas i forskriften.

• Forslagene i § 4 tredje ledd må videre endres for å få inn et unntak for foretak som er heleide datterforetak i finanskonsern, se brevet II.5. Det er også behov for et tilsvarende unntak i forhold til samarbeidende grupper, som for eksempel Terra-Gruppen, der det ligger en klar forutsetning om at morselskapet i gruppen (konsernet) er eid 100 % av eierbankene.

• I § 4 tredje ledd omtales at kompensasjonen som utbetales utsatt, skal fordeles over en periode på minst 3 år når foretaket ikke har utstedt egenkapitalinstrumenter. Departementet bør vurdere å ta inn en presisering om at kompensasjon i form av aksjer kan avhendes fordelt på samme måte.

• Siste setning i § 4 (om ”avtaler eller forsikringer”) er vanskelig forståelig. Blant annet er det uklart om den bare retter seg mot sluttvederlag.

Til § 5 Godtgjørelse til ansatte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets risikoeksponering

• Reglene i forskriftens § 5 skal etter forslaget gjelde for ”ansatte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets risikoeksponering”. Ikke minst av hensyn til konkurransen fra filialer av utenlandske foretak som opererer i Norge, mener FNO at denne formulering må endres slik at den kommer i samsvar med EU-direktivet, som refererer til ansatte "whose professional activities have a material impact on [foretakenes] risk profile". Det må med andre ord inn et krav om vesentlighet. Se brevet II.7.

Til § 7 Godtgjørelse til tillitsvalgte

• Gjennom utkastet § 7 er tillitsvalgte trukket inn under regelverket uten at dette kan ses å fremgå av selve loven. Bakgrunnen er så vidt skjønnes at departementet er blitt oppmerksom på at EU-reglene kan forstås slik at styremedlemmer må omfattes.

FNO antar det bør klargjøres nærmere i forskriften hvilke kategorier som skal være omfattet. Hvis departementet velger å beholde en bred hovedtilnærming (”tillitsvalgte”), bør det i alle fall presiseres at det siktes til medlemmer av foretakenes lovpålagte eller lovregulerte organer.