Pensjonslovene og folketrygdreformen

Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO  

Dato: 08.07.2010 
Vår ref.: 10-411 – ET/LPA
Deres ref.: 10/1904 TME

 

Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) viser til høringsbrev fra Finansdepartementet 05.05.2010 der Banklovkommisjonens utredning NOU 2010:6 Pensjonslovene og folketrygdsreformen I sendes på høring.

Vi støtter Banklovkommisjonens forslag om at det skal bli mulig å ta ut alderspensjon fra private tjenestepensjonsordninger fra 62 år, som i folketrygden. Vi støtter stort sett forslagene til endringer i pensjonslovene, men ser behov for endring på et par punkter og i enkelte paragrafer. Vi gir samtidig innspill til eventuelt tilleggsmandat til fase 2 i Banklovkommisjonens arbeid.

Generelle kommentarer

Banklovkommisjonens foreslår at det skal bli mulig å ta ut alderspensjon fra private tjenestepensjonsordninger fra 62 år, som i folketrygden. Dette er en omfattende endring i rettighetene, og FNO er tilfreds med at det er lagt opp til forholdsvis enkle løsninger for dette som ikke krever reforhandling av alle pensjonsavtaler på det nåværende tidspunkt. Det er likevel nødvendig med tiden frem til 01.06.2011 for å få på plass rettighetene i tråd med forslagene. Samtidig ser FNO at det er store utfordringer i forhold til å kunne gi alle med pensjonsrettigheter god og riktig informasjon om pensjonen i tiden fremover.

Vi forutsetter samtidig at fleksibelt uttak av alderspensjon kan gjøres gjeldende for pensjonsordninger som ikke er omfattet av pensjonslovene.

FNO mener at dagens maksimale innskuddsgrenser ikke muliggjør like god pensjon i innskuddsordninger som i ytelsesordninger, særlig for personer med lønn over 6 G. Dette er ikke heldig, men vi ser Banklovkommisjonens argumenter for at de endelige satsene for innskuddspensjon fastsettes samtidig med resten av tilpasningen til ny folketrygd slik at fremtidens produkter blir innbyrdes konkurransedyktige. Det bør være et særlig uttalt mål at innskuddssatsene tilpasses dette i Banklovkommisjonens arbeid med fase 2.

FNOs medlemmer Danica Pensjon, Sparebank 1 Livsforsikring, Handelsbanken Liv og Frende mener imidlertid at denne kvalitetsforskjellen bør rettes opp i eksisterende lovgivning og forskrifter før tilpasning til ny folketrygd.

Informasjon

Det foreslås innført regler for informasjon til den enkelte pensjonsrettighetshaver ved fylte 61 år og ved krav om pensjon før fylte 67 år, om beregnet årlig pensjonsytelse ved uttak for hvert av årene frem til 67 år. Det foreslås at denne informasjonen skal gis ved utsendelse av pensjonsbevis. FNO ser behovet for denne type opplysninger, og mener det er hensiktsmessig at opplysningene kan gis sammen med annen informasjon som sendes rettighetshaveren årlig.

Det er imidlertid ikke gitt at det sendes pensjonsbevis årlig. Dette skjer ikke hvis det ikke er noen endring i ytelsen. Når det gjelder fripoliser sendes det ikke ut pensjonsbevis årlig. Det sendes derimot kontoutskrift årlig. Pensjonsleverandørene bør derfor stå fritt til hvordan opplysningene skal gis til rettighetshaveren.

FNO støtter forslaget til opplysningsplikt om pensjonsytelser, men mener at det ikke må være bundet til utsendelse av pensjonsbevis.

Seleksjonsfradrag

I lov om foretakspensjon er det foreslått at selskapene skal kunne ta et seleksjonsfradrag for personer som velger tidlig uttak av pensjon. Selskapene har i sine vurderinger av mulig seleksjonsrisiko kommet til at det vil kunne være behov for mellom 1,5 og 6 % av pensjonsreserven i slikt fradrag. I forhold til disse beregningene er det  fradraget som er foreslått i loven svært lite. Det foreslås imidlertid at denne satsen kan endres ved forskrift dersom erfaringene tilsier dette.

For øvrig mener FNO at det må tas et seleksjonsfradrag inntil næringen har vunnet erfaringer med risikoen knyttet til tidlig uttak.

FNO støtter at seleksjonsfradraget tas som et generelt fradrag uten spesiell helsevurdering og at det kan gis forskrift om andre standardssatser. Bruk av seleksjonsfradrag bør være en skal- og ikke kan-regel.


Tilleggsavsetninger

I utredningen foreslås det at tilleggsavsetninger skal følge med ved utstedelse av fripoliser og pensjonskapitalbevis. I vedlegget beskriver vi nærmere hvorfor vi mener dette er en riktig løsning.

Tilleggsavsetningene er bygget opp ut fra grunnlagsrenten i kollektivkontrakten. De fleste ytelsesordningene har i dag to grunnlagsrenter (3 og 4 %). Utstedte fripoliser vil gjerne også ha to grunnlagsrenter knyttet til forskjellige deler av opptjent pensjon. Innenfor en og samme kontrakt kan et medlem ha rettigheter hvor alt har grunnlagsrente på 3 %, mens et annet medlem kan ha nesten alle rettigheter på 4 % grunnlagsrente. Ut fra dette burde regelverket være slik det benyttes grunnlagsrente multiplisert med premiereserve i stedet for premiereserve som fordelingsnøkkel.

Dersom fordelingsnøkkelen for tildeling av tilleggsavsetninger endres, bør også fordelingsnøkkelen i lov om foretakspensjon § 15-3 som gjelder ved opphør og avvikling av pensjonsordningen presiseres på dette punktet.

Både ut fra logiske hensyn og i forhold til pensjonsforetakenes soliditet støtter FNO at tilleggsavsetninger skal følge med fripoliser og pensjonskapitalbevis når de utstedes. Selve fordelingsnøkkelen bør endres i tråd med forslaget over.

Uførhet og samtidig uttak av alderspensjon

Det oppstår spesielle utfordringer knyttet til uførepensjon og innskudds-/premiefritak som skal utbetales til 67 år når det samtidig utbetales alderspensjon. Uførepensjon og innskudds-/premiefritak kan ha utbetaling både før en person velger å ta ut alderspensjon og etter at vedkommende har begynt å ta ut alderspensjon. Endringer kan også komme som følge av økt uføregrad etter at det er startet utbetaling fra alderspensjonen.

Det bør gjøres klart at det er den enkelte pensjonsrettighetshaver som selv er ansvarlig for å si fra om samtidig uttak av uførepensjon til de som forvalter alderspensjonsdekningen dersom denne kan forvaltes et annet sted enn uføredekningene. I vedlegget har vi beskrevet nærmere hvilke situasjoner dette kan dreie seg om og gir forslag til presiseringer i loven.

For fripoliser må det gjelde forenklete regler, siden det er gitt forenklete regler for uttak av alderspensjonen. I vedlegget går vi litt nærmere inn på denne problemstillingen.

FNO mener at regelverket knyttet til samtidig uførhet og uttak av alderspensjon bør forenkles og presiseres i tråd med forslag i vedlegget.

Diverse forslag knyttet til enkeltparagrafer

I tillegg til det som er nevnt over, vil vi i vedlegget ta opp forslag til endringer i følgende paragrafer i lov om innskuddspensjon. Herunder:

§ 6-3 (1): Vi ønsker en presisering av avtalefrihet når det gjelder hvem som skal betale kostnader dersom pensjonskapital skal overføres til ordning hos ny arbeidsgiver.

§ 7-3 nytt tredje ledd: Siste ledd bør utgå slik at pensjonskapital kan inngå i en fripolise uavhengig av om institusjonen samtykker.

§ 7-7 (1) Det bør presiseres at regelen også gjelder personer som dør, som ikke er medlem, men har et pensjonskapitalbevis.

§ 9-3 (1) b Regelen for bruk av innskuddsfond og premiefond bør endres slik at midler på disse kan brukes på tvers av ordningene så lenge belastning er tilknyttet samme innskuddsordning.

Videre tar vi opp forslag til endringer i følgende paragrafer i lov om foretakspensjon:

§ 6-1 (3) og § 6-7 (2): Endelig opphørsalder for uførepensjon tilknyttet
innskuddsordning bør være 67 år.

§ 10-3 a: Det bør være utvidet mulighet for bruk av premiefond.

Fase 2 i arbeidet med pensjonslovene

Det er i NOU-en angitt en rekke forhold som vil bli vurdert i fase 2 i arbeidet. Vi er også kjent med en rekke innspill som er gitt direkte til sekretariatet i Banklovkommisjonen, og antar dette blir fulgt opp direkte. FNO har innspill til et par andre forhold som bør vurderes, eventuelt i et eget tilleggsmandat, som er angitt under.

Innskuddspensjon

Det bør presiseres at det skal foreslås innskuddspensjonssatser som sikrer at pensjonen til det enkelte medlem ikke blir vesentlig forskjellig som følge av arbeidsgivers valg av tjenestepensjonsprodukt. 

IPA

Det er ikke foreslått regler som gjør det mulig å ta ut pensjon fra en IPA-ordning (individuell pensjonsordning etter skatteregler fra før 2006) ved 62 år. Livsvarige IPA-avtaler konverteres ikke til ordninger etter de nye skattereglene, siden dette er produkter selskapene ikke tilbyr. Regler for tidlig uttak fra en IPA-ordning bør derfor lages.

Nye produkter og nye forsikringsregler

Det er viktig at nye produkter utformes i tråd med hvordan regelverket for livsforsikring blir endret som følge av innføringen av EUs Solvens II direktiv for forsikring. Det vil være særlig viktig å sikre at de nye produktene har garantier som er håndterlige i forhold til både solvenskrav og krav eller mangel på krav til grunnlagsrente, håndtering av endring i risikotariff mv., samt mulig manglende mulighet til tariffendringer med opptrappingsperioder som vil kunne følge av de nye EU-reglene for livsforsikring.

I den forbindelse mener vi det vil være hensiktsmessig å involvere Finanstilsynet i arbeidsgruppen til Banklovkommisjonen.

Innspill fra denne høringsrunden

Vi antar at Banklovkommisjonen blir gjort kjent med innspillene i denne høringsrunden, slik at den kan vurdere oppfølging av punkter som eventuelt ikke blir fulgt opp på det nåværende tidspunkt.

Avsluttende kommentarer

For at det skal være mulig å overholde fristen 01.06.2011 for implementering av fleksibelt uttak av pensjon er det nødvendig at lovendringene går gjennom i Stortinget uten vesentlige endringer. Ved at loven ikke fastsettes før høsten 2010 er det umulig for pensjonsleverandørene og kunne gi rettighetshaverne korrekt og sikker informasjon om mulig pensjonsuttak i 2011 i god tid.

FNO mener det er særdeles viktig at loven blir vedtatt uten endringer på vesentlige punkter for å kunne overholde fristene for implementering som ligger i loven.


Med vennlig hilsen
Finansnæringens Fellesorganisasjon

Sissel Rødevand
direktør, avdelingsleder         Espen Tørum
                                              fagsjef