Maksimal beregningsrente i livsforsikring etter 01.01.2011

Finanstilsynet
Postboks 1187 Sentrum
0187 OSLO

Dato: 18.08.2010
Vår ref.: LPA/MC -10-645
Deres ref.:  

 

Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) viser til høringsbrev fra Finanstilsynet datert 21.06.2010 vedrørende maksimal beregningsrente i livsforsikring etter 01.01.2011.  FNOs medlemmer er positive til at Finanstilsynet vurderer soliditetsfremmende tiltak, men mener en eventuell nedsettelse uansett ikke må foretas 01.01.2011. Samtidig bør garantert rente på premiefondsmidler settes til 0 %. Selskapene har for øvrig ulikt syn på når beregningsrenten eventuelt bør settes ned og til hvilket nivå.

Soliditetsbetraktninger

Med innføringen av Solvens II fra 2013 forventes høyere kapitalkrav for norske livsforsikringsselskaper. En redusering av beregningsrenten (garantert rente) vil gi lavere kapitalkrav for ytelsesprodukter. FNO er positiv til at Finanstilsynet vurderer tiltak for å styrke livselskapenes soliditet.

Reduksjon av beregningsrenten for ny opptjening er som soliditetsfremmende tiltak først og fremst effektivt i et langsiktig perspektiv. En nedsettelse med en halv prosentenhet vil, avhengig av hva beregningsrenten er i utgangspunktet, sannsynligvis utgjøre en nedgang i gjennomsnittlig rentegaranti i underkant av 0,02 prosentenheter per år.

Samtidig er det viktig å unngå hyppige endringer i takt med at renten på 10-årige statsobligasjoner endres. Kunder med ytelsespensjonsordninger i offentlig og privat sektor har gjennom de siste årene opplevd en krevende uforutsigbarhet i kostnadsnivået på pensjonsordningene, og dersom beregningsrenten skal endres bør endringen derfor være av en slik størrelsesorden at det ikke blir aktuelt med en ny vurdering de nærmeste årene deretter.  

Det er grunn til å frykte at en betydelig premieøkning som følge av en nedsettelse av maksimal beregningsrente vil øke antall omdanninger fra ytelses- til innskuddsordninger. De uheldige soliditetsmessige sidene ved dette vil bli forsterket ved at det ved opphør av ytelsesordninger utstedes fripoliser med dagens nivå på beregningsrenten. I et eventuelt langvarig lavrentescenario vil dette være en utfordring for livselskapene, da det ikke kan kreves inn rentegarantipremie for fripolisene og det vil kanskje bli beskjedne eller ingen renteoverskudd. Den største soliditetsmessige utfordringen er fripoliser med høy beregningsrente, og en reduksjon av beregningsrenten for ny opptjening vil ikke avhjelpe dette problemet..

Redusert beregningsrente er imidlertid kun ett av flere tiltak for å styrke selskapene soliditet, og vi viser i denne sammenheng til vårt brev av 16.06.2009 til Finansdepartementet om langsiktige tiltak innen livsforsikring. Dersom det er rene soliditetshensyn som ligger bak Finanstilsynets forslag om endring i maksimal beregningsrente, er det en rekke andre tiltak som vil være vel så effektive. Spesielt er vi av den oppfatning at det bør ses på justeringer i regelverket for avsetning til og anvendelse av tilleggsavsetninger og definisjon av bufferkapital i solvens- og kapitalkravberegningene. FNO ønsker en videre dialog med Finanstilsynet om soliditetsfremmende tiltak.

Videre vil FNO gjøre oppmerksom på at de aller fleste kunder innenfor offentlig tjenestepensjon er bundet gjennom tariffavtaler til å ha offentlig tjenestepensjonsordning. Det er derfor begrenset risiko for at redusert beregningsrente og dermed økt premie vil medføre at mange ordninger går til opphør. Gjennomsnittlig beregningsrente i offentlige ordninger er i dag mellom 3,1 og 3,2 %. I disse ordningene er det ingen overgang til fripoliser, verken på individnivå (ved fratreden) eller avtalenivå (ved opphør av avtale) som medfører økt risiko på forsikringsgivers hånd. De oppsatte rettigheter forblir en del av arbeidsgivers kontrakt (også når det ikke skjer ytterligere opptjening på kontrakten) og arbeidsgiver fortsatt vil være ansvarlig for finansiering av regulering og bruttogaranti for disse. Behovet for nedsettelse av beregningsrenten for denne bestanden er derfor ikke særlig fremtredende.

Uavhengig av om det er hensynet til selskapenes soliditet eller regulatoriske krav som begrunner forslaget om reduksjon av beregningsrenten, bør det tillegges betydning at vi i Norge har et system hvor selskapene selv skal ta seg betalt for den rente som garanteres. Både nivået på beregningsrenten (og dermed garanter rente) for den enkelte kontrakt og det generelle rentenivå er nettopp blant de momenter som forarbeidene til forsikringsvirksomhetsloven trekker frem at vil få betydning for selskapenes fastsettelse av rentegarantipremien. Selskapene har med andre ord gjennom dagens regler for prising av rentegaranti et middel for å motvirke solvensvirkninger av et lavrentescenario.

Som Finanstilsynet påpeker vil en reduksjon av beregningsrenten gi betydelige premieøkninger for pensjonskundene. Ved en reduksjon til 2 % vil gjennomsnittlig premieøkning for private ytelsesordninger etter selskapenes beregninger kunne bli 35 – 40 %. For kommuner, helseforetak og bedrifter med offentlig tjenestepensjon viser Finanstilsynets egne beregninger en premieøkning på 11 milliarder kroner (ikke inkludert arbeidsgiveravgift).

For kundene kan det være bedre å eventuelt betale en noe høyere individuelt fastsatt rentegarantipremie over en periode med lave renter, fremfor å få en varig og betydelig generell økning i ordinære premier som følge av en nedsettelse av beregningsrenten.

FNO ber om en dialog med Finanstilsynet for å vurdere soliditetsfremmende tiltak innen livsforsikring.

Utfordringer knyttet til omlegging av tjenestepensjonsordninger

FNO vil gjøre oppmerksom på at omleggingen av tjenestepensjonsordningene som følge av pensjonsreformen gjør at både livselskaper og kunder må forholde seg til at mange ting endres. Det er ønskelig at det nå fokuseres på dette, ikke bare ut fra at livselskapenes ressurser bør konsentreres om pensjonsreformen, men også for at kundene ikke skal måtte forholde seg til flere økonomiske endringer enn de som er knyttet til pensjonsreformen.

En endring av beregningsrenten bør derfor ikke skje før det foreligger beskrevne alternative produktløsninger for kundene med ytelsesbaserte ordninger. Regelverket for de nye produktene må støtte mer langsiktige løsninger som sikrer større forutsigbarhet i produktet, eventuelt nye produkter. Nye produkter bør trolig kjennetegnes av lavere garantinivåer og/eller rentegarantier som ikke er årlige.

Videre gjøres oppmerksom på at regelverket om fordeling av avsetninger på kunder og medlemmer krever komplekse IT-systemer hvor endringer i beregningsgrunnlag er tidkrevende å implementere og teste på en forsvarlig måte. Kombinert med allerede stort press på IT-utviklingen knyttet til endringer i pensjonsregelverket, er det betydelige praktiske utfordringer knyttet til en implementering av redusert beregningsrente til 01.01.2011.

FNO mener at virkningstidspunktet for en eventuell nedsettelse ikke bør settes til 01.01.2011.

Premiefond

Finanstilsynet har i sitt høringsnotat ikke omtalt garantert rente på premiefond, og FNO mener at rentegarantien på premiefondsmidler bør endres til 0 %.

FNO ber om at den garanterte renten for premiefondsmidler settes til 0 % p.a.


Selskapenes vurdering av nedsettelse av maksimal beregningsrente etter 2011

Vital Forsikring, Storebrand og Gjensidige Pensjonsforsikring støtter en nedsettelse av maksimal grunnlagsrente, men mener at endringen bør gjøres til 2 % fra 01.01.2012. For å sikre at IT-systemer er klare, mener Vital Forsikring, Storebrand og Gjensidige Pensjonsforsikring at det allerede nå bør fattes en endelig beslutning knyttet til endringstidspunkt og nivå på beregningsrenten slik at selskapene kan starte implementeringsarbeidet.

KLP, Oslo Pensjonsforsikring, Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge og SpareBank 1 Livsforsikring mener at det ikke bør foretas en nedsettelse av maksimal beregningsrente for 2011 og 2012, men at dette spørsmålet bør sees i sammenheng med implementeringen av nye EU-regler for forsikring i forbindelse med innføring av Solvens II fra 2013.

Avsluttende merknader

FNO vil minne om at vi ved flere anledninger, senest i vår uttalelse av 14.08.2009 til høringen om maksimal beregningsrente fra 01.01.2010, har bedt om at det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra myndighetene og næringen for å utrede hvordan det på en mest mulig hensiktsmessig måte kan gjennomføres eventuelle fremtidige renteendringer på allerede etablerte kollektive pensjonsordninger. Vi vil nå igangsette et arbeid på dette området som vi vil forelegge Finanstilsynet og Finansdepartementet for videre diskusjon når det er ferdigstilt.

 

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Fellesorganisasjon


Arne Hyttnes
adm.dir.

Kopi sendt Finansdepartementet