NOU 2013: 12 - Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Finansdepartementet 
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO  

Dato: 12.03.2014 
Vår ref.: 13-1746     

 

Vi viser til høringsbrev datert 05.12.2013 om NOU 2013: 12 Uførepensjon i private
tjenestepensjonsordninger (utredning nr. 28 fra Banklovkommisjonen).

Innledning

Utforming av ny uførepensjon i både offentlig og privat tjenestepensjon er en viktig del av pensjonsreformen. Uførepensjon skal gi en rimelig kompensasjon for inntektsbortfall på grunn av sykdom, skade eller lyte. Samtidig er det viktig at mottakere av uførepensjon stimuleres til å utnytte sin restarbeidsevne og om mulig kommer raskt tilbake i arbeidslivet (reaktiveres).  Et godt uførepensjonsprodukt må også være bærekraftig, enkelt å administrere og gi mest mulig forutsigbare kostnader.  

Hovedsynspunkter

  • Finans Norge mener lovens hovedløsning med et rent risikoprodukt uten krav om forutgående tjenestetid er godt tilpasset ny uføretrygd i folketrygden. Kompensasjonsnivåene gir god fleksibilitet.
  • Forslagene om avkortning i uførepensjon mot arbeidsinntekt er godt tilpasset ny uføretrygd i folketrygden og bygger opp under hensynet til arbeidslinjen. For at et slikt system skal fungere må pensjonsinnretningen få tilgang til relevant lønnsinformasjon fra EDAG. Det er viktig at nødvendige lovhjemler for slik tilgang kommer raskt på plass.
  • Samordning med tidligere opptjente uførerettigheter ivaretar også hensynet til arbeidslinjen. Finans Norge mener at samordning kun skal skje på premiefastsettelsestidspunktet. Dette for at ytelsen klarere skal fremstå som en nettoytelse.  Ny uførepensjon foreslås frikoblet fra folketrygden og det anses derfor som overflødig å samordne med uføretrygden. For at samordning skal fungere effektivt og hensiktsmessig er det nødvendig at pensjonsinnretningene har elektronisk tilgang til relevant informasjon om uførerettigheter i andre selskaper. De administrative konsekvensene av samordning er ikke tilstrekkelig klarlagt.
  • Samordning med opptjente uførerettigheter fra offentlig sektor synes å reise så store administrative utfordringer at kostnadene ved samordning ikke står i forhold til eventuelle gevinster for arbeidslinjen. Finans Norge mener at offentlig og privat sektor bør ha samme løsning for samordning mot tidligere opptjente uførepensjonsrettigheter i annen sektor.

 
Finans Norges høringsuttalelse består av to deler. Finans Norge redegjør i dette brevet for synspunkter av mer overordnet karakter. I vedlegget gir vi detaljerte kommentarer og forslag til de enkelte lovbestemmelsene.

Avkortning mot arbeidsinntekt

Finans Norge støtter at det skal gjøres fradrag i ny uførepensjon i privat sektor ved arbeidsinntekt over 0,4 G. Dette svarer til regler om avkortning av uføretrygd i folketrygden.

Finans Norge støtter også at pensjonsleverandørene kan nedsette uføregraden dersom lønnsinntekten viser at uføregraden i praksis er lavere enn fastsatt av NAV.

System for inntektsinformasjon – tilgang til EDAG

For at et system med avkortning mot lønnsinntekt skal fungere effektivt, må pensjonsleverandørene få elektronisk og løpende tilgang til nødvendig og relevant informasjon om lønnsinntekt. Banklovkommisjonen peker på EDAG som en nærliggende løsning. I NOU 2013:13 forutsettes det at det utredes en lovhjemmel for slik tilgang, jf. side 81 hvor det blant annet står følgende:

”Etter hva Banklovkommisjonen har fått opplyst vil det ikke la seg gjøre for pensjonsinnretningene å få tilgang til dette [EDAG] systemet, med mindre det skjer gjennom en lovhjemmel”.

Videre uttales det: ”Banklovkommisjonen forutsetter derfor at det settes i gang et arbeid for å vurdere muligheter og lovhjemmel for tilgang til slik informasjon for pensjonsinnretningene”.

Finans Norge støtter og fremhever viktigheten av Banklovkommisjonens forutsetning om at det må igangsettes et arbeid for å vurdere en lovhjemmel for tilgang til informasjon om lønnsinntekt via EDAG. Det er viktig at Finansdepartementet igangsetter et slikt arbeid så raskt som mulig slik at nødvendige systemer for informasjonstilgang kan være plass før ny uførepensjon i privat tjenestepensjon trer i kraft.

Forholdet til risikoresultatet

Finans Norge mener at uførepensjon som avkortes skal inngå som en del av risikoresultatet, slik som ved nedsettelse av uføregrad etter dagens regler.

En slik løsning henger naturlig sammen med at eventuell økning i utbetalt uførepensjon som følge av reduksjon i arbeidsinntekt også inngår i risikoresultatet. Dette er også på linje med den løsningen som vil innføres for offentlige tjenestepensjonsordninger. Endring i uføregraden inngår også etter dagens regler i risikofondet. Vi kan ikke se at forslaget om å endre dette etablerte prinsippet har gode grunner for seg. Dersom avkortede midler skal inngå i premiefondet vil pensjonsinnretningene være tjent med å endre uføregraden hyppigere, noe som i tilfelle ikke bygger opp under arbeidslinjen.

Samordning med opptjente uførerettigheter fra privat tjenestepensjon

System for innhenting av informasjon om uførerettigheter
Samordning med tidligere opptjente uførepensjonsrettigheter bygger opp under arbeidslinjen. For at et system med samordning skal fungere i praksis må pensjonsinnretningene ha elektronisk tilgang til nødvendig og relevant informasjon om opptjente uførerettigheter i andre selskaper (innretningene har informasjon om opptjente uførerettigheter i egen portefølje). Norsk Pensjon har i dag oversikt over opptjente rettigheter, og det er naturlig at et slikt system etableres gjennom en utvidelse av virksomhetsområdet til Norsk Pensjon.

Finans Norge støtter samordning av uførepensjon med tidligere opptjente uførepensjonsrettigheter fra privat tjenestepensjon, forutsatt at det kan etableres hensiktsmessige systemer for elektronisk og løpende tilgang til informasjon om uførerettigheter i andre selskaper.

Finans Norge viser i den forbindelse til Norsk Pensjons høringsuttalelse og beskrivelse av de systemtekniske sider i saken. For at samordning skal kunne skje på en effektiv og sikker måte må det utvikles elektroniske løsninger og innhentes nødvendige konsesjoner. Kostnadene knyttet til en slik utvidelse og eventuell integrasjon må utredes.

Samordning på premiefastsettelsestidspunktet

Finans Norge deler Banklovkommisjonens vurdering av at tidligere opptjente uførerettigheter skal tas hensyn til i premieberegningen. Det er avgjørende at dette gjennomføres på premiefastsettelsetidspunktet og da uten krav til senere justeringer/samordning.

Således vil man bevare nettoprinsippet, det vil si at den ytelsen det er betalt premie for er det som ved et forsikringstilfelle skal komme til utbetaling. Samordning med opptjente uførerettigheter i premiefastsettelsestiden vil redusere betydelig kompleksitet i motsetning til å foreta denne samordningen på utbetalingstidspunktet.

Samordning med tidligere oppsatte uførerettigheter fra offentlig tjenestepensjon

Finans Norge mener de praktiske implikasjonene av samordning med oppsatte rettigheter fra offentlig tjenestepensjon ikke er tilstrekkelig utredet. Dette er en vesentlig svakhet ved forslaget.

For å kunne samordne med oppsatte rettigheter fra offentlig tjenestepensjon, er man avhengig av tilgang til relevante data fra Statens Pensjonskasse samt livsforsikringsselskaper og pensjonskasser som leverer offentlige tjenestepensjon som viser opptjent uførepensjon til enhver tid. Dette er sentralt blant annet fordi uførepensjonen fra offentlig og private tjenestepensjon vil ha forskjellig regulering, slik at samordning må gjennomføres årlig. Dette gjelder uavhengig av om samordningen foretas på premiefastsettelsestidspunktet, på utbetalingstidspunktet eller senere i utbetalingstiden. Årlig regulering i utbetalingstiden som inkluderer oppdatert samordning, er i seg selv krevende administrativt, og bryter videre med forutsetningen om at uførepensjonen i privat sektor skal være en nettoytelse.

At oppsatte uførepensjonsrettigheter i offentlig tjenestepensjon nå skal regnes om til en nettoytelse kan bidra til å redusere enkelte av utfordringene. Det ser imidlertid ut til at man i offentlig tjenestepensjon legger opp til å gjennomføre avkortning mot arbeidsinntekt også i tidligere opptjening. Dette vil i tilfelle komplisere samordning som følge av at den oppsatte retten som skal samordnes med uførepensjon i privat sektor vil måtte fastsettes årlig – som følge av eventuell avkortning mot lønn og årlig regulering.

Det er ikke foreslått regler om at uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon skal samordnes mot opptjente uførerettigheter i privat sektor. Dette er begrunnet i ønsket om et enklere og minst mulig komplisert regelverk. Herunder kan det vises til at saksordfører i sin redegjørelse for Stortinget i forbindelse med Innst. 126 L (2013-2014) gir uttrykk for at:
”I proposisjonen foreslås det at ny uførepensjon skal være en nettoordning. Det betyr at uførepensjonen skal beregnes som en selvstendig ytelse, og beregningen skal verken være knyttet til beregningen av alderspensjon i tjenestepensjonsordningen eller til beregningen av uføretrygd i folketrygden. Begrunnelsen for forslaget er bl.a. at dette skal gi et enklere regelverk. Dette har fått bred støtte fra både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i høringsprosessen. Det bidrar til at samordningsreglene faller vekk og gjør beregningene mer forståelige for pensjonsmottakerne”.

Finans Norge mener at disse hensynene gjør seg gjeldende i like stor grad for uførepensjon i privat sektor.

Finans Norge kan vanskelig se at de administrative kostnadene ved å innføre et slikt system kan stå i forhold til eventuelle samfunnsmessige gevinster. Vi ber om at departementet utreder dette før man eventuelt foreslår samordning med oppsatte uførerettigheter fra offentlig sektor. Videre mener Finans Norge det må velges samme løsning i uførepensjon i offentlig og privat sektor for samordning med opptjente rettigheter fra annen sektor. Det vises til merknad fra næringens representanter til NOU 2013:12 side 118.

Opptjening av rett til uførepensjon

Det foreslås i lovutkastet § 9-12 en mulighet for arbeidsgiver til å velge rett til opptjening av uførepensjon. Dette tilsvarer fripoliseopptjening i dagens uførepensjonsordninger, som er basert på medlemmets tjenestetid. Finans Norge er i utgangpunktet positiv til valgfrihet, men mener at denne valgmuligheten gir et unødig komplisert system. Representanter for arbeidsgiversiden har gitt uttrykk for at de ikke ønsket et slikt alternativ, se NOU 2013:12 side 98. Et slikt system viderefører behovet for et system for samordning med opptjente uførerettigheter, også etter at opptjente uførepensjonsrettigheter etter foretakspensjonsloven er utløpt.
 
Finans Norge mener man vil få et enklere og mindre administrativt krevende system med et rent risikobasert uføreprodukt.

Det har vært reist spørsmål om ordningen med oppsatt rett skulle avvikles i offentlig sektor, noe som kunne innebære et enklere system. I innstillingen 126L (2013-2014) på side 10 om ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon forutsettes det "at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en utredning for en vurdering av felles ordninger mellom privat og offentlig sektor basert på en forsikringsordning". Finans Norge tar dette til etterretning.

Dekning av manglende folketrygd ved lave uføregrader 

I folketrygden er minstekravet for rett til uførepensjon en uføregrad på minst 50 prosent (og hhv. 40 prosent ved arbeidsavklaringspenger og 30 prosent fra yrkesskade). Det foreslås at dagens nedre grense for rett til uførepensjon på 20 prosent uføregrad videreføres i ny ordning. Tilsvarende nedre grense er vedtatt i offentlig sektor. Finans Norge støtter en nedre grense for uføregrad på 20 prosent, og er positiv til at det er lik nedre grense i offentlige og private ordninger. 

For ordninger som har dekning for lavere uføregrader enn 50 prosent, foreslås det et krav om at uførepensjonen skal kompensere for manglende rett til uføretrygd fra folketrygden. En konsekvens av dette forslaget er at uførepensjon for uføregrad under 50 prosent blir en bruttoytelse, og dermed ikke forsikringsbar. Vi viser til vår merknad til § 9-8 fjerde ledd i vedlegget.

Finans Norge mener det er uheldig at arbeidsgiver ikke kan velge hvorvidt uføreordningen skal kompensere for manglende rett til uføretrygd fra folketrygden eller ikke. Dette kan føre til at arbeidsgivere ikke ønsker å tilby uførepensjon for lavere uføregrad enn 50 prosent. Finans Norge foreslår at arbeidsgiver får valgfrihet til å kompensere for manglende rett til uførepensjon fra folketrygden for uføregrader mellom 20 og 50 prosent.

Garantert rente/beregningsrente

Det er ikke foreslått en maksimal beregningsrente for ny uførepensjon i privat sektor, slik det er for alderpensjon i lov om tjenestepensjon. I utredningens kapittel 12.2 om premieberegning (s.105) argumenteres det for at det av metodiske grunner kan være naturlig å bruke den samme beregningsrente for alders- og uførepensjon. Banklovkommisjonen kommer likevel til at det i ettårige risikodekninger ikke vil være behov for en slik regulering da premieberegningen vil foretas uavhengig av elementer av opptjening og oppbygging av premiereserve. Det holdes dermed åpent for bruk av beregningsrenter over null. I kapittel 12.2 (s. 106) heter det:
”Banklovkommisjonens lovutkast inneholder ikke forslag til særlige regler om renteforutsetningene i kollektiv uførepensjonsforsikring. Dette er forhold som eventuelt kan og bør reguleres ved forskrift gitt i medhold av forsikringsvirksomhetsloven. Det skillet som etableres i ny tjenestepensjonslovgivning mellom alderspensjon og uførepensjon vil imidlertid kunne gi grunnlag for å benytte forskjellige beregningsrenter for alderspensjon og uførepensjon, noe forsikringsvirksomhetslovgivningen gir hjemmel til". 

Uten andre regler vil den til enhver tid gjeldende maksimale beregningsrente være styrende.

Adgang til å benytte beregningsrenter over null vil i realiteten innebære premierabatter som gis på bekostning av regulering av uførepensjoner gjennom oppnådd avkastning. Finans Norge vil påpeke at for arbeidstakerne vil det være en fordel at avkastningen går til regulering av uførepensjon for å sikre en bedre kjøpekraftsutvikling for uførepensjonistene.

Finans Norge mener at premier og avsetninger i den nye uførepensjonen bør fastsettes på et nullrentegrunnlag.


Ikrafttredelse

Det er ikke foreslått ikrafttredelsestidspunkt for ny uførepensjon i privat sektor. Ny uføretrygd i folketrygden trer i kraft fra 1.1.2015, og ny uførepensjon i offentlig sektor skal innføres fra samme tidspunkt. 

En god gjennomføring fordrer tilstrekkelig tid for tilpasning for pensjonsleverandørene og bedriftene. Ikrafttredelsestidspunkt for ny uførepensjon i privat sektor må vurderes i lys av at det er omfattende endringer samt nye systemer/registre som skal på plass for at forslaget skal kunne gjennomføres. Finans Norge viser til høringsuttalelse fra Norsk Pensjon om at det blant annet vil være arbeidskrevende og kostnadsdrivende for pensjonsinnretningene å etablere systemer for informasjonsutveksling.

Mange bedrifter som har uførepensjon har også alderspensjon etter foretakspensjonsloven. Det bør legges vekt på at mange bedrifter vil være tjent med å ha en samlet vurdering av fremtidig alderspensjon og uførepensjon, for å unngå flere prosesser om endringer i tjenestepensjonsordning. Med kort overgangsperiode for uførepensjon risikerer man forhastede valg, eller eventuelt at bedriften avvikler uførepensjon i påvente av bedre tid til å vurdere en helhetlig fremtidig løsning for tjenestepensjon.

Finans Norge mener det må gis tilstrekkelig tid til å etablere systemer og avtaler for innføring av ny uførepensjon. Overgangsregler for eksisterende ordninger bør være minst tre år.

I overgangsperioden kan det være behov for å vurdere løsninger som forhindrer overkompensasjon blant annet som følge av at det ikke avkortes for lønnsinntekt etter gjeldende regler. Finans Norge mener en slik løsning kan bygge på dagens regelverk for avkortning i forbindelse med arbeidsavklaringspenger.

Avsluttende merknader

En god gjennomføring av lovforslaget forutsetter nye systemløsninger, og det er avgjørende at nødvendige hjemler og konsesjoner for informasjonsinnhenting kommer på plass så raskt som mulig.


Med vennlig hilsen
Finans Norge


Stefi Kierulf Prytz
Direktør    

 

Espen Tørum
Fagsjef 

 

Vedlegg