Arbeidsgrupperapport om forsikringsskjønn

Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep
0030 OSLO

Dato: 02.04.2013
Vår ref.: 13-229
Deres ref.: 10/2739 ReE

Finans Norge viser til Finansdepartementets brev av 31.01.2013 med anmodning om merknader til nevnte rapport.

Finans Norge mener som arbeidsgruppen, at skjønnsinstituttet er en god og hensiktsmessig ordning som må videreføres. Vi stiller oss imidlertid positive til tiltak som gir kunden enda bedre informasjon og forutsetninger for å kunne forstå og eventuelt bruke ordningen.

Økt åpenhet, god informasjon om og forståelse av hvordan ordningen fungerer er positivt og viktig og vil understøtte den gode og nødvendige ordningen som forsikringsskjønn er. Tilsvarende vil høy kompetanse hos skjønnsmennene også bidra til å styrke ordningen ytterligere.

Det er viktig at skjønnsordningen har og bygger på høy grad av tillit og kompetanse. Endringstiltak som understøtter dette er som sagt positive forutsatt at de utformes og dimensjoneres på en god måte i forhold til de reelle behov og aktuelle erstatningssituasjoner.

Hovedsynspunkter på forslagene i rapporten
Skjønnsordningen fungerer langt på vei godt i dag, men det vil samtidig kunne være rom for mulige forbedringstiltak. Det er imidlertid viktig å legge til grunn at de aller fleste erstatningsoppgjør gjennomføres på en god måte og i en god dialog mellom kunde og forsikringsselskap uten at det er nødvendig med skjønn. Skjønn kan imidlertid være en hensiktsmessig metode for å løse verdifastsettelsesspørsmål i enkelte vanskelige saker. Dette gjelder i praksis ved bygningsforsikring, og fortrinnsvis ved store skader. Skjønn er nærmest uaktuelt i andre forsikringsoppgjør, selv om det ikke kan utelukkes at det i helt marginale tilfeller også kan være hensiktsmessig der.

Det bør derfor tilstrebes å avgrense tiltaksforslagene og forskriftsforslaget til kun å gjelde bygningsskader. Dette vil dimensjonere endringene på en langt bedre måte i forhold til det reelle behovet. Slik forslaget er utformet nå, vil det f eks bli pålagt å gi informasjon i svært mange saker hvor skjønn ikke vil være aktuelt. Forskrift, skjønnsmannsregister og i hvert fall en del av standarddokumentene, bør gjelde bygningsskader. Det ser også helt klart ut til at arbeidsgruppen primært har hatt bygningsskader for øyet når ordningen er gjennomgått og tiltak foreslått. Dersom dette i tillegg eventuelt skulle gjelde alle andre skadeområder enn bygningsskader vil det være behov for mer dedikert gjennomgang og forslag knyttet til de respektive andre skadetyper. Pga svært lav skjønnsfrekvens på de andre områdene vil vi anmode om at dette avgrenses til bygningsskader. Så kan man eventuelt senere tilnærme seg andre områder ut fra både behov og de erfaringer som er vunnet gjennom endringene på bygningsskadeområdet.

Vårt forslag om avgrensning betyr ikke at skjønnsinstituttet ikke er tilgjengelig for andre skader, men kun at de aktuelle forslag som fremmes nå begrenses til bygningsskader. For øvrig vil skjønn for andre skader videreføres som i dag. Det som eventuelt blir liggende av generell informasjon på Finansportalen vil dog også kunne ha positiv effekt på kunnskap om skjønn generelt.

Vi støtter rapportens forslag om at det etableres en styringsgruppe med representanter fra aktuelle aktører (Forbrukerrådet, takstmannsorganisasjoner, forsikringsnæringen) med sikte på å utarbeide gode veiledende informasjoner, vilkår og dokumenter m.m. Arbeidsgruppens utarbeidede dokumentforslag vil langt på vei være et godt utgangspunkt for dette. Vi forutsetter imidlertid at disse dokumentene ikke skal konkluderes i denne høringen, men ytterligere detaljgjennomgås av styringsgruppen før de etableres som omforente veiledende dokumenter og legges ut ”til bruk”. Vi har derfor ikke gått igjennom disse i detalj nå. Gode veiledende vilkår, informerende beskrivelser av skjønnsinstituttet og hvordan det fungerer samt standarddokumenter vil både være gode bidrag til økt kunnskap hos kunder men også legge til rette for økt kompetanse og kvalitet ifm selve skjønnsarbeidet. Dette er tiltak som verken er hensiktsmessig eller aktuelt å iverksette ved forskrifter, og vi legger til grunn at gode veiledende dokumenter basert på godt samarbeid mellom de sentrale aktørene vil besørge at dette vil bli bredt benyttet i markedet.

Vi mener at slik informasjon bør legges ut på Finansportalen, hvilket vil gi god kundetilgjengelighet.

Vi støtter at det arbeides videre med sikte på å utrede og eventuelt å etablere et register over tilgjengelige og kompetente skjønnsmenn. Dette vil både kunne legge til rette for transparens og god kundeoversikt over tilgjengelige skjønnsmenn, men også kunne bidra til økt skjønnsmannskompetanse dersom det stilles krav for å kunne bli (og fortsatt være) registrert. Et slikt register bør også kunne gjøres tilgjengelig på Finansportalen. Vi vil anbefale at en slik videre utredning gjøres parallelt med at de aktuelle partene utarbeider endelige anbefalte dokumenter og informasjonsbeskrivelser samt avtaler med Finansportalen hvordan slik dokumentasjon kan presenteres der. Utredningen bør bl a også avklare aktuell finansieringsløsning for et slikt register. En løsning kan være at det finansieres ved et gebyr som pålegges de som ønsker å stå oppført i registret.

Vi støtter at det gis en forskrift om informasjonsplikt, men ikke i den utforming som er fremlagt. Grensen på 3G bør heves betraktelig, minst til 5-6G tatt i betraktning det reelle behovet.

Nærmere kommentarer om enkelte spesifikke forhold og forslag
Når det gjelder forskrift om opplysningsplikt, støtter vi flertallets forslag. Som nevnt foran, må imidlertid beløpsmessig grense heves. Det må også fremgå klart hvem opplysningsplikten retter seg mot. Det bør i § 4a-1 første ledd annen linje, presiseres at man med sikrede mener sikrede som har meldt seg til selskapet. Det kan også være andre sikrede som f eks etter Fal kapittel 7 utleder sin rett etter medforsikring, som det ikke vil være nødvendig at er omfattet av opplysningsplikten. Dersom disse er involvert i skadesaken vil de få informasjon selv med den presisering vi her anbefaler.

Kundens korte frist for oppnevning av sin skjønnsmann er i praksis neppe noe problem i dag, da denne ikke praktiseres rigid. En utvidelse av fristen fra 1 til 3 uker slik rapporten foreslår, er imidlertid helt akseptabelt.

Vi støtter arbeidsgruppens vurderinger og holdning når det gjelder at skjønnsinterne vurderinger fortsatt bør være interne. Dette er et viktig prinsipp for at skjønnsordningen i det hele tatt skal fungere som den effektive løsningsmekanismen den er ment å være når det gjelder verdifastsettelse.

Når det gjelder spørsmålet om tilsidesetting av skjønn, må det tas som utgangspunkt at skjønn er en endelig avklaring av verdifastsettelsesspørsmålet. Skjønnet må imidlertid kunne angripes dersom det er avsagt på galt grunnlag. Imidlertid vil ikke enhver feil være relevant. Feilen må ha innvirket på skjønnet. Arbeidsgruppen synes også å ha basert seg på dette. Vi mener dette må komme tydelig frem.

Vi legger til grunn at informasjonsplikten er en administrativ forpliktelse som ikke medfører konsekvenser for den erstatningsrettslige siden av saken dersom informasjonsplikten i en enkelt sak mot formodning ikke blir fulgt (ref rapporten pkt 6.4) Dette bør komme klart frem enten i forskriften eller i dens foredrag.

Avsluttende kommentarer
Finans Norge vil oppfordre departementet til å gå videre med arbeidet basert på rapporten og innspillene i høringsrunden. Det innebefatter en konkretisert utredning med sikte på å etablere et skjønnsmannsregister. Det gjelder videre dialogen med Finansportalen med sikte på tilgjengeliggjøring av informasjon, register og veiledende dokumenter. Endelig gjelder det et formalisert samarbeid mellom sentrale aktører med sikte på omforente veiledende dokumenter m.m.

Vi legger til grunn at de fire elementene; skjønnsmannsregister, opplysningspliktsforskrift, omforente anbefalte dokumenter samt informasjon på Finansportalen, - bør iverksettes som en samlet pakke på et felles tidspunkt.