NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen

Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO

Dato: 01.10.2012 
Vår ref.: 12-698 – LPA/SKP
Deres ref.:  12/2372 KSJ     

Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) viser til høringsbrev av 29.06 2012 om NOU 2012:13.

FNO støtter hovedtrekkene i utkastet til lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring, som bygger på de samme grunnleggende prinsipper som ny alderspensjon i folketrygden. En ny alderspensjon i folketrygden, hvor det gjennom levealdersjustering gis incentiv til å stå lenger i arbeid, har vært et sentralt grep for å finansiere alderspensjonsytelser til en befolkning som lever stadig lengre.

Ny kollektiv tjenestepensjonsforsikring innebærer at livselskapene får betydelig lavere finansiell og biometrisk risiko enn i dagens foretakspensjonsordninger. Produktet er også godt tilpasset nye kapitalkravsregler og ny alderspensjon i folketrygden. Det kan også tenkes at lavere kapitalkrav vil føre til at man får flere tilbydere i markedet for forsikringsbasert tjenestepensjon enn i dag. Arbeidsgiverforetakene vil få et mer oversiktig kostnadsnivå enn i dagens ytelsesbaserte ordninger, og vil samtidig kunne tilby arbeidstakeren større grad av sikkerhet for fremtidig pensjonsopptjening enn dagens innskuddspensjonsordninger.

Det er lagt til grunn at arbeidstakere under bestemte forutsetninger vil kunne oppnå et ytelsesnivå som tilsvarer nivået på dagens ytelsesbaserte ordninger.

Det er særmerknader fra ulike hold i utredningen. Blant annet er det trukket frem at utkastet til regler om levealdersjustering ikke er tilstrekkelig utredet. FNO er av den oppfatning at slik utkastet foreligger, vil næringen kunne tilpasse seg mekanismene for levealdersjustering og beregning av pensjonsytelser gjennom et bransjevist beregningsgrunnlag. Dette forutsetter imidlertid at livselskaper som har høyere gjennomsnittlig levealder i sin bestand enn det bransjevise beregningsgrunnlaget tilsier, også kan kreve en særskilt risikopremie for å finansiere lenger utbetalingsperiode enn det delingstallet tilsier. Dette følger direkte av lovutkastet § 4-18.

Det er videre en grunnleggende premiss at disse selskapene også skal ha mulighet til kun å kreve en slik premie av de foretak som representerer en høyere levealdersrisiko enn bransjegjennomsnittet (restrisiko) allerede på det tidspunkt ytelsen beregnes. Dersom disse selskapene måtte ta en slik særskilt risikopremie av alle kundene, ville mange kunder se seg tjent med å flytte til et konkurrerende selskap hvor man ikke ble belastet en slik risikopremie. Dette ville gi betydelige konkurransemessige utfordringer, og trolig føre til at selskapet måtte avstå fra å kreve slik risikopremie. Banklovkommisjonen sier i de alminnelige motiver at det skal være adgang til å ta en slik risikopremie av de foretak som representerer en særskilt levealdersrisiko. Siden dette er så sentralt for konkurransen mellom selskapene ber FNO om at dette kommer enda klarere frem, enten i lovtekst eller i spesialmerknader.

For at adgangen til å finansiere en høyere levealdersrisiko enn bransjegjennomsnittet (”restrisiko”) gjennom en fremtidig risikopremie skal være reell, er det dessuten viktig at det ikke stilles krav om at det må gjøres avsetninger allerede på utbetalingstidspunktet.

Biometrisk risiko i selskapets forsikringsbestand vil bli en viktig konkurransefaktor mellom selskapene. Banklovkommisjonen har ikke utredet hvordan forsikringsvirksomhetslovens regler for risikoresultat skal anvendes for de nye tjenestepensjonsproduktene. En slik avklaring må foreligge innen ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring trer i kraft. 

Årlig 0-garanti vil gi arbeidstakere betydelig sikkerhet for at innestående pensjonsbeholdning ikke reduseres gjennom negativ avkastning. I nedgangstider vil imidlertid risikoen for 0-garanti kunne bli byrdefull for livselskapene. Det er ikke foreslått regler om bufferkapital for det nye produktet. En mulighet til å bygge opp bufferkapital vil kunne avdempe finansiell risiko betydelig og gi bedre soliditet, lavere risikopremie og en mer hensiktsmessig aktivaallokering. Banklovkommisjonen har ikke utredet regler om bufferkapital. FNO mener Finanstilsynet bør gis i oppdrag å utrede regler om bufferkapital.

Reglene om at pensjonsinnretningen til enhver tid skal garantere for innestående midler (0-garanti) synes å være begrunnet i hensynet til arbeidstakerne. FNO mener et krav om årlig 0-garanti ikke nødvendigvis vil være i arbeidstakerens interesse. Vi pekte i utredningen på at de foretak som ønsker dette bør kunne velge flerårig 0-garanti, slik vi også ga uttrykk for i NOU 2012:13 pkt 5.4.3. Både representanter fra arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden ønsker slik avtalefrihet, jf. NOU 2012:13 pkt 5.4.3. Både flerårig 0-garanti og oppbygning av bufferkapital vil gi foretaket lavere årlige risikopremier, og vil samtidig gi mer langsiktig og gunstigere aktivaallokering av arbeidstakernes pensjonskapital. For arbeidstakeren vil dette normalt gi bedre verdiskapning og derved høyere alderspensjon. Når det fra arbeidstakersiden er gitt uttrykk for et ønske om adgang til å velge flerårig 0-garanti, mener FNO det ville være uheldig om lovgiver satte en begrensninger for en slik valgfrihet. 

FNO mener det vil kunne få stor betydning for etterspørselen etter nytt pensjonsprodukt at det eksisterer et alternativ som helt unngår krav om balanseføring. Forslaget om at arbeidsgiverforetaket skal dekke forvaltningskostnader i utbetalingsperioden i grunnmodellen vil trolig utløse krav om balanseføring. Dette kan i tilfelle føre til at arbeidsgiverforetak som ikke skal videreføre foretakspensjonsordning velger å avvikle og gå over til innskuddspensjonsordning fremfor å velge grunnmodellen, med dertil utstedelse av fripoliser.

I de tilfeller hvor foretaket velger investeringsvalg er foretaket ansvarlig for oppfyllelsen av årlig 0-garanti. Pensjonsinnretningen skal ha et subsidiært ansvar for denne garantien. Et slikt subsidiært ansvar for avkastningsrisiko for pensjonsinnretningen innebærer i all hovedsak en konkursrisiko. Dette er en risiko som livselskapene ikke har erfaring med å vurdere eller prise, og som heller ikke har en naturlig tilknytning til forsikringsvirksomhet. For selskapene vil lavkonjunkturer kunne føre til økt risiko både for konkurser og lav avkastning. Uten et slikt subsidiært garantiansvar ville konsekvensen av en konkurs for den enkelte arbeidstakeren være at man ikke får regulert pensjonsbeholdningen ett år, eventuelt også en viss negativ avkastning.

En nærliggende konsekvens av forslaget vil være at selskapene ikke kan tilby investeringsvalg for foretaket. Arbeidsgiversiden har vært særlig opptatt av at foretaket skal ha adgang til å velge aktivasammensetning i grunnmodellen, som følge av at foretakene bærer risikoen for 0-garantien. Det er uheldig dersom investeringsvalg for foretak ikke blir et produkt som tilbys, dette kan igjen føre til at arbeidsgiverforetakene ikke velger standardmodellen.

Lovutkastet åpner for livsvarig utbetaling av pensjoner hvor medlemmer forvalter pensjonsbeholdningen med investeringsvalg, dvs. uten rentegaranti. Det synes uklart hvordan slike livsvarige ytelser skal beregnes og hvilket beregningsgrunnlag som skal benyttes. Det er behov for nærmere avklaringer på dette området.

Kravet om administrasjonsreserve ved utstedelse av pensjonsbevis etter standardmodellen vil kunne føre til at flere arbeidsgiverforetak velger grunnmodell fremfor standardmodell, noe vi antar ikke vil være i arbeidstakers interesse. Dette er forøvrig heller ikke noe som arbeidstakersiden synes å ha vært opptatt av.

I NOU 2012:13 pkt 10.2 uttaler Banklovkommisjonen :

Banklovkommisjonen antar at det på disse områdene vil bli aktuelt med så vidt omfattende regelverksendringer at det ikke foreligger grunnlag for å inkludere foretakspensjonsloven kapitlene 6 og 7 i lovutkastet, heller ikke som en midlertidig løsning. Dersom det skulle bli aktuelt å gjennomføre regelverket om alderspensjon i lovutkastet før ny lovgivning om tjenestepensjonsordningers uførepensjon og/eller etterlattepensjon er på plass, vil det i tilfelle måtte utformes egnede overgangsløsninger.

FNO er av den oppfatning at dødelighetsarv, samt at ektefellepensjon gjennom tradisjonelle personalforsikringer er begrenset til yrkesaktive medlemmer, medfører behov for slike overgangsregler. Overgangsregler for ektefellepensjon kan i tilfelle gis i forskrift inntil nye regler om risikodekninger er utredet og vedtatt.

Vi viser til vedlagte notat hvor ovennevnte høringsmerknader er utdypet nærmere, og hvor vi også gir ytterligere høringsmerknader av mer detaljert karakter.

Med vennlig hilsen

Finansnæringens Fellesorganisasjon

Idar Kreutzer
administrerende direktør                 

                                                              Stefi Kierulf Prytz
                                                              direktør, livsforsikrings- og pensjonsavd.

Vedlegg: Utdypende notat