Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse

NUES
Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo

Dato: 30.08.2012 
Vår ref.: 12-837/BKA/AJH
Deres ref.:        


Vi viser til NUES’ høringsbrev 25.06.12 med vedlegg.

Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) har deltatt i og fulgt arbeidet med å utarbeide og videreutvikle en anbefaling om eierstyring og selskapsledelse med stor interesse. Anbefalingen gjelder for selskaper med aksjer notert på regulerte markeder i Norge, herunder finansinstitusjoner. Den gjelder, så langt den passer, også for sparebanker med noterte egenkapitalbevis.

Vi ser med tilfredshet at anbefalingen har bidratt til å styrke eierrollen og aksjonærdemokratiet, samt at viktige styringsprosesser i børsnoterte selskaper har blitt mer transparente. På den måten har anbefalingen stimulert til et mer velfungerende kapitalmarked, til glede for både utstedere og investorer. 

NUES har eksistert i mange år nå. Denne gangen foreslås det ikke store endringer i det foreliggende forslaget til ny anbefaling. Mye dreier seg om presiseringer av teknisk eller språklig art. Vi ser også at anbefalinger opp gjennom årene har blitt fulgt opp av tilsvarende lovgivning, slik at behovet for anbefalingen isolert sett har blitt mindre. Anbefalingen har etter hvert blitt ganske omfangsrik og til dels detaljert. Det kan være ganske ressurskrevende for de aktuelle bedriftene å følge den opp. Dette understreker betydningen av at NUES også i fremtiden er nøye med å foreta en vurdering av kost og nytte før man gjør nye endringer. 

Nedenfor gis det kommentarer til noen av de konkrete endringsforslagene:

  1. Følg eller forklar- prinsippet
    Det er foreslått diverse utdypinger og presiseringer av dette prinsippet i innledningen til anbefalingen, samt i kapittel 1. Vi forstår det slik at meningen med forslagene er å effektivisere etterlevelsen av dette prinsippet. Vi vil likevel påpeke at det her legges opp til en meget detaljert redegjørelse for hvordan foretaket forholder seg til anbefalingen, både på de punktene man følger den og der man måtte avvike. Anbefalingen kan på mange måter nesten få karakter av å være bindende lov eller forskrift. Vi har i og for seg ingen klare innvendinger til dette, men utvalget bør i alle fall hele tiden ha en kritisk bevissthet omkring disse forholdene.

  2. Begrunnelse for valgkomiteens innstilling
    Vi støtter forslaget om at valgkomiteen bør gi en enda mer fyllestgjørende begrunnelse for forslagene til kandidater til bedriftsforsamling og styre, og som dekker slike viktige forhold som kompetanse, kapasitet og mangfold hos den enkelte kandidat. Det kan likevel være slik at man nå har nådd en grense for ønsket detaljeringsgrad i så måte.

  3. Innhold i og offentliggjøring av transaksjonsavtaler i forbindelse med selskapsovertakelser
    Forslagene på dette punktet innebærer at det blir større åpenhet omkring avtaler mellom tilbyder og målselskap. Videre foreslås det at man ytterligere innsnevrer muligheten til å inngå avtaler som begrenser selskapets adgang til å fremskaffe alternative tilbud. Man ønsker også å begrense adgangen til å inngå avtaler om kompensasjon til tilbyder dersom tilbudet ikke blir gjennomført.  Vi er i utgangspunktet positive til forslagene. De vil trolig kunne føre til at bedriftens reelle økonomiske verdier i enda større grad vil kunne bli realisert i forbindelse med overtakelser. På den annen side kan det være at en for tidlig offentliggjøring av slike planer til en viss grad kan virke hemmende på oppkjøpsaktiviteter og hindre eierskifter og omstruktureringer.

  4. Omtale av bedriftsforsamling og styre
    Det er tatt inn et forslag i kommentarene til anbefalingen om at allmennaksjelovens adgang til å la andre enn generalforsamlingen velge styret, ikke bør benyttes. Enkelte selskaper har på frivillig grunnlag vedtektsfestet representantskap eller annet selskapsorgan som mellomliggende valgorgan mellom generalforsamling og styre. FNO har stor sans for at hovedregelen er at generalforsamlingen selv velger de styremedlemmene som skal representere eierne. Vi er likevel i tvil om det er hensiktsmessig i å være avvisende til at det på den enkelte bedrift inngås avtaler om eller vedtektsfestes å ha slike mellomliggende organer. Det er tale om frivillige ordninger som presumptivt gir nytteeffekter og fungerer i praksis. Aksjelovgivningen inneholder ellers også ganske mange opsjoner når det gjelder hvilke styringsorganer selskapet kan ha og deres kompetanse, samt former for oppnevning av representanter for de ansatte. Når det gjelder finansnæringen har Banklovkommisjonen i forslagene til ny samlelov for finanssektoren foreslått at selskaper med mer enn 200 ansatte kan etablere foretaksforsamlinger etter modell av aksjelovgivningen. Vi legger til grunn at disse er motivert ut fra praktiske behov i norsk arbeids- og næringsliv. Vi vil derfor foreslå at man ikke tar inn denne passusen.


Med vennlig hilsen
Finansnæringens Fellesorganisasjon

Jan Digranes                          Arne Johan Hovland

direktør                                  seksjonsdirektør