Bankplassering av vergemålsmidlene

Justis- og beredskapsdepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 Oslo
Dato: 04.06.2012

Vår ref.: 12-430 BKA/TS/CT
Deres ref.: 201107760-/OV      

Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) viser til Justis- og beredskapsdepartementets (JD) høringsbrev av 7.5.2012 vedrørende bankplassering av vergemålsmidler med svarfrist 04.06.12.

FNOs hovedsynspunkter er:

  • FNO synes det er positivt at departementet har valgt en ”fler bank”-modell.
  • FNO ønsker av ulike årsaker ikke at Grettes modeller skal benyttes. Vi foretrekker primært en modell som legger til grunn en administrativ fastsettelse av avkastning fra den sentrale vergemålsmyndighetens side som enten knyttes til daglige/ukentlige tre måneders NIBOR-noteringer med et administrativt fastsatt ”påslag/avslag” som justeres periodisk, eller som er fast med justering periodisk basert på markedsrenter.
  • Etter FNOs vurdering er rammevilkårene som foreslås noe ubalanserte, særlig gjelder dette reglene om oppsigelse og heving. FNO mener at rammevilkårene i større grad bør tilpasses de avtaler som allerede benyttes i finansnæringen.
  • FNO mener at definisjonene i rammevilkårene må justeres, særlig gjelder dette begrepet ”Kontohaver”.

1. Generelle bemerkninger

FNO vil innledningsvis bemerke at vi synes det er svært positivt at departementet har lagt til grunn en ”fler bank”-modell ved forvaltningen av vergemålsmidlene.

FNO vil påpeke at vi ved denne anledning har blitt gitt svært kort svarfrist - totalt 16 virkedager - for å komme med synspunkter på Grettes svært omfattende utredning som tar for seg en rekke kompliserte økonomiske- og juridiske spørsmål, samt viktige systemmessige og praktiske forhold. Vi synes det er uheldig at næringen ikke blir gitt tilstrekkelig tid til å få saken grundig behandlet i relevante utvalg i FNO. Dette kan igjen medføre en risiko for at forvaltningen av vergemålsmidler ikke blir optimal og så tilfredsstillende som ønskelig. Vi viser her til at finansnæringen har lang erfaring med og kunnskap om etablering av ulike forvaltningsmodeller, herunder utforming av standardkontrakter gjennom utvalg hvor eksperter fra medlemmene deltar.

FNO vil for øvrig påpeke at lovgiver ved å oppstille såpass krevende målsettinger har gitt seg selv en utfordring i å finne en tilfredsstillende forvaltningsordning, noe Grettes utredning og anbefalinger etter vårt syn også gjenspeiler.

I det følgende vil vi gi vårt syn på valg av forvaltningsmodell (punkt 2), kommentarer til Grettes utredning (punkt 3) samt kommentarer til Grettes utkast til rammeavtale (punkt 4).

2. Valg av forvaltningsmodell

FNO har forsøkt, gitt den tiden korte vi har hatt til rådighet, å vurdere de ulike forvaltningsmodeller som er foreslått av Grette.

FNO vil påpeke at vi er kritiske til alle modeller Grette foreslår.

Hovedinnvendingene er som følger:

  • Det første alternativet anviser bruk av såkalt ”hollandsk” auksjon. Etter FNOs syn vil en slik modell gi for lav avkastning på midlene tilhørende personer under vergemål, og den kan derfor ikke anses akseptabel ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.
  • Opprettelse av kontoer for personer under vergemål i samtlige banker slik at midlene forholdsmessig kan fordeles, er kanskje praktisk mulig, men en slik modell vil være svært administrativt tyngende både for bankene og for Fylkesmannen. For Fylkesmannen vil det kunne bli utfordrende å administrere alle kontiene, herunder å få plassert beløp av riktig størrelse i de ulike bankene. For bankene vil det være krevende og dyrt å opprette, avslutte og rapportere for det svært store antall konti som er nødvendig.
  • Etterhåndsjustering av rentene enten ved direkte justering eller ved opprettelse av pool, er ikke et reelt alternativ da det legges opp til altfor avanserte oppgjørstekniske løsninger. Det vil etter denne modellen være nødvendig bl.a. med komplekse interbankløsninger. Det vil muligens også være behov for opprettelse av et særskilt organ til administrering.

På oppfordring fra departementet har FNO vurdert om det foreligger alternativer til Grettes forvaltningsmodeller. FNO vil forslå følgende modell:

Administrativ fastsettelse av avkastning fra den sentrale vergemålsmyndighetens side som:

  • enten knyttes til daglige/ukentlige tre måneders NIBOR-noteringer med et administrativt fastsatt ”påslag/avslag” som justeres periodisk, for eksempel tre måneder,
    eller, 
  • er fast med justering periodisk, for eksempel tre måneder, basert på markedsrenter .

Etter FNOs vurdering vil dette alternativet i større grad sikre lik og god avkastning for personene under vergemål, samtidig som den vil være enklere for både vergemålsmyndigheten og bankene å håndtere. NIBOR-baserte innskudd er godt innarbeidet i både bedrifts- og privatmarkedet, og antas å gi kunden en god og riktig avkastning.

FNO ser at også dette alternativet byr på enkelte utfordringer for den sentrale vergemålsmyndighet: For det første vil det kunne være en utfordring å fastsette avkastningen på riktig nivå, slik at det er nok banker som ønsker å forvalte midlene. Dessuten vil Fylkesmannen stå igjen med et ansvar for å velge mellom de banker som vil tilby den fastsatte avkastning og som har inngått avtale med den sentrale vergemålsmyndigheten.

Når det gjelder den første utfordringen mener FNO den bør kunne løses. Departementet kan eksempelvis la bankene melde inn akseptable renter eller benytte seg av relevante fagmiljøer. Hvordan en slik modell skal utformes på detaljnivå, beror likevel på utformingen av produktet og de krav og kriterier departementet stiller. 

For det tilfellet at de aller fleste bankene ønsker å være med å tilby konti til personer under vergemål, vil FNO anta at svært mange av midlene som allerede i dag er i bank, vil kunne forbli der de er. FNO ser likevel at Fylkesmannen også må opprette nye konti for de som etter hvert kommer innunder ordningen, og i de tilfeller hvor dagens overformynderier må avvikle fellesmasser og overføre midler til konti. Etter vår oppfatning må de ulike Fylkesmenn da velge bank ut fra på forhånd fastsatte, nøytrale og transparente kriterier. Et kriterium kan for eksempel være hvilken bank personen under vergemål eller dens foresatte har valgt.
 
3. Kommentarer til Grettes utredning ”Bankavtale for vergemålsmidler”

FNO har noen kommentarer til Grettes utredning, og for enkelthetens skyld vil vi følge kapitteloverskriftene:

Til punkt 2.3.3 Kredittrisiko
Grette skriver i utredningen at ”Et alternativ til en særrett til dekning under innskuddsgarantiordningen, er å stille krav om en viss soliditet for de institusjonene som eventuelt skal kunne motta midler under ut over innskuddsgarantiens dekningsomfang”.

FNO er prinsipielt i mot at offentlige myndigheter skal stille krav om viss soliditet for tildeling av forvaltning av vergemålsmidler. Bankene er allerede underlagt offentligrettslige krav til soliditet og underlagt tilsyn. Dersom Fylkesmannen skal foreta vurderinger av bankenes soliditet vil organet kunne oppfattes som et nasjonalt kredittvurderingsbyrå/ratingbyrå, noe organet vitterlig ikke er. Vi peker også på at rammene for dekning under innskuddsgarantien er bestemt ved lov. Det kan derfor være uheldig at offentlige myndigheter indirekte sikrer innskytere bedre dekning ved særkrav som ikke er vurdert av lovgiver. Reglene for innskuddsgarantiordningen er som kjent nå til sluttvurdering i EU (EØS-relevant) og skal vurderes av banklovkommisjonen til høsten.

Et fastsatt krav om soliditet utover de krav som fremgår av norsk lov, vil også måtte anses som et generelt krav til banken. Kravet vil dermed ikke bare få betydning for konti tilhørende personer under vergemål – også de øvrige kundene av denne banken vil indirekte kunne få bedre sikring enn det som er forutsatt av lovgiver gjennom opprettelse av gjeldende banksikringsordning. Dette vil være uheldig, jf. også ovennevnte om at rammene for innskuddsgarantien er bestemt ved lov.

FNO har forståelse for at det kan være behov for at det foretas en særskilt vurdering ved valg av bank for de tilfeller PUVen har svært store innskudd. En slik vurdering må være basert på forutberegnelighet ved at eventuelle vurderingskriterier og terskler er klart angitt på forhånd, og ikke overlatt til den enkelte Fylkesmanns skjønn. Terskelen for hva som anses å være store innskudd bør også settes svært høyt. Også i disse tilfeller mener vi likevel at det vil være prinsipielt uheldig om det stilles slike særkrav til institusjonens soliditet.

Til punkt 2.3.4 Markedsrisiko. Fast eller flytende rente
Fastrenteinnskudd innebærer å ta en renterisiko, størrelsen på denne avhengig av blant annet rentebindingsperioden. Innskuddet kan selvsagt sies opp før rentebindingsperioden er utløpt, men det vil da bli beregnet en over-/underkurs. Rentetilbudet vil for øvrig avhenge av lengden på rentebindingsperioden, og bankene må også vurdere de nærmere kriteriene for tilbudet ut fra størrelse på innskudd, markedsforhold mv.

Dersom det åpnes for å benytte seg av fastrenteinnskudd, vil dette også i praksis åpne opp for at Fylkesmenn på individuell basis kan ta renteposisjoner som kan slå uheldig ut. Både ut fra en risiko- og omdømmebetraktning fremstår dette uønskelig, og FNO vil derfor fraråde bruk av fast rente på konti tilhørende personer under vergemål.

Til punkt 3 Regelverket for offentlige anskaffelser.
FNO synes det er positivt at Grette har fått avklart forholdet til reglene om offentlige anskaffelser.

Til punkt 3.3 Anskaffelsesprosedyrer
FNO er av det syn at den sentrale vergemålsmyndigheten må offentliggjøre hvilke forvaltningsmodell som velges. Dersom valget av modell gjør det nødvendig å fastsette en fordelingsmekanisme, er det nødvendig at dette gjøres forut for konkurransen/auksjonen.
FNO kan vurdere å bistå i et eventuelt informaasjonsarbeid ved for eksempel å legge ut informasjon på nettsidene vi har for våre medlemmer.

Avhengig av valg av modell, så kan det også tenkes at det er nødvendig at det utarbeides en løsning for renteregulering fra tilbud fra bankene inngis til forvaltningsmodellens oppstart. Utformingen av en slik klausul kan imidlertid skje først etter valg av forvaltningsmodell. Spørsmålet om renteregulering kan for øvrig også være relevant etter oppstart og i den løpende forvaltning.

Til punkt 5.2.1 Rentemargin
Det går frem av punktet at ” gjennomsnittlig rentemargin har vært relativt stabil rundt 2 %.” FNO er på dette punkt uenig med Grette, og vi vil i denne forbindelse vise til et sitat fra SSB (bankrenter, 1. kvartal 2012):

”Økte utlånsmarginer og lavere innskuddsmargin
I de tre foregående kvartalene har utlånsmarginen i banker og kredittforetak økt. I 1. kvartal i år økte utlånsmarginen med 0,51 prosentpoeng, til 2,16 prosentenheter. Innskuddsmarginen i banker falt med 0,58 prosentpoeng i samme periode. Bankenes utlånsmargin overfor ikke-finansielle foretak og husholdninger falt med henholdsvis 0,09 og 0,01 prosentpoeng.”

Til punkt 6 Kundekontroll
FNO noterer seg at det følger av hvitvaskingsforskriften § 10 nr. 4 at plikten etter hvitvaskingsloven § 6 første ledd ikke gjelder dersom kunden er et norsk statlig eller kommunalt forvaltningsorgan. FNO forutsetter at Fylkesmannen vil identifisere personen under vergemål og bekrefte entydig identitet av de som eier midlene (reell rettighetshaver). Hvorvidt dette er godt nok for den enkelte bank, må hver bank selv ta stilling til.
FNO mener også at det bør inntas et vilkår i rammevilkårene som omhandler forholdet til hvitvaskingsloven.

Til punkt 7.2 Krav til behandlingsgrunnlag
FNO observerer at Grette stiller spørsmål ved om det foreligger tilstrekkelig hjemmel for bankenes behandling av personopplysninger i forbindelse med forvaltning av finansielle midler etter vergemålsloven. FNO mener det er noe uklart hva Grette her tenker på ettersom bankene allerede i dag behandler personopplysninger knyttet til denne type konti, men vi legger uansett til grunn at Justisdepartementet foretar en avklaring på dette punkt.

Til punkt 7.4/11.8 Sikker autentisering av personer under vergemål og verger - eID
I punkt 11.8 fremgår det: ”Når det gjelder overføring mellom bankene spesielt, må det avklares hvorvidt Nets Norway tillater at tredjepartsapplikasjoner foretar overføring mellom ulike bankkonti (i Norge og/eller i utlandet), og i så fall hvordan dette kan gjennomføres rent praktisk.

FNO mener at Grette her har misforstått forholdet mellom Nets Norway og bankene.

Det er den enkelte bank (det vil si ikke Nets Norway som underleverandør) som bestemmer hvilke elektroniske instrumenter eller sikkerhetsmekanismer som skal kunne benyttes for å få innsyn i eller disponere over kontoer i banken. FNO regner det som ganske sikkert at den enkelte bank ikke vil akseptere at andre løsninger enn bankens egen nettbank/bedriftsterminalløsning eventuelt egenutviklede (inklusive utviklet av leverandører som for eksempel Nets Norway) applikasjoner kan benyttes for å få tilgang til bankkontoer.

4. Utkast til rammeavtale

4.1. Innledning
FNO vil nedenfor, gitt den tid vi har fått til anvendelse, kommentere enkelte hovedpunkter i rammevilkårene (punkt 4.2). Vi gjør oppmerksom på at vi grunnet den svært korte fristen ikke har hatt anledning til å behandle avtalevilkårene i vårt relevante utvalg, Kontraktsutvalget som består av eksperter fra banker, og FNO selv, og har ansvaret for å foreslå standardavtaler for bl.a. innskudd og betalingstjenester. Vi vil eventuelt komme tilbake med ytterligere innspill dersom departementet åpner for dette. I punkt 4.3 nedenfor vil vi gi noen innspill til vilkår som er utelatt, men som vi mener burde vært tatt med.

Innledningsvis vil FNO komme med noen generelle betraktninger knyttet til rammeavtalen:

Valget av bankforvaltningsmodell vil få betydning for utformingen av enkeltvilkår i rammevilkårene. FNO mener således at det hadde vært hensiktsmessig å avvente utarbeidelse av vilkårene til etter at valget av forvaltningsmodell var tatt. 

FNO noterer seg at Grette gir uttrykk for å ha benyttet FNOs generelle vilkår for innskudd og betalingstjenester som mønster for utkastet til rammeavtale, dog i en meget nedkortet versjon. FNO synes det er positivt at Grette har brukt våre vilkår som mønster. Vi ser imidlertid at vilkårene er blitt vesentlig endret og forkortet – noen enkeltvilkår er slått sammen, andre er tatt helt ut og noen tilføyelser har kommet til. Betegnelsene og definisjoner har også blitt endret. FNO vil bemerke at FNOs generelle vilkår er utarbeidet gjennom langvarige og gjennomtenkte prosesser i Kontraktsutvalget. Ved en slik redigering som Grette har foretatt, er det flere risikofaktorer. For det første kan viktige sammenhenger bortfalle, og avtalen kan bli mindre klar og retningsgivende for de personene som faktisk skal følge avtalen, i dette tilfellet f.eks. de ansatte hos Fylkesmannen. Resultatet kan videre bli at det må utarbeides nye sett med rutiner, noe som vil være unødvendig og kostnadskrevende når det allerede foreligger gode, velfungerende rutiner som er basert på finansavtaleloven og langvarig praksis.

Etter vårt syn burde FNO vært involvert i prosessen med å utarbeide rammevilkår for PUV-konto. Vi håper at FNO vil bli konferert når valg av forvaltningsmodell er fattet, all den tid vi ser at Grette i merknadene til enkeltbestemmelsene (for eksempel pkt 6.3) også er av det syn at enkeltvilkår må endres når valget er fattet. FNO vil da benytte Kontraktsutvalget for å utarbeide våre innspill.

FNO er videre av den oppfatning at enkelte av punktene har blitt lite balanserte med tanke på partenes rettigheter og plikter. Vi vil i våre konkrete kommentarer til punktene gi eksempler, men vil allerede her nevne at punkt 16 og 17 synes ubalansert.

Vi vil også påpeke at partsforholdet i avtalen er utfordrende når man ser på spørsmålet om forbrukervernbestemmelsene i finansavtaleloven skal komme til anvendelse. Dersom man skal se på Fylkesmannen som ”Kontohaver” (eventuelt ”Kontoforvalter”), vil utgangspunktet etter vårt syn være at forbrukervernsbestemmelsene i finansavtaleloven ikke kommer til anvendelse. FNO reiser, uten å ha foretatt noen nærmere vurdering, likevel spørsmål om det kan være tilfeller hvor det er hensynet til personene under vergemål som skal ivaretas, slik at det kan være naturlig å se hen til disse bestemmelsene likevel. 

4.2 Kommentarer til enkeltbestemmelser
 
Til 1.2
Begrepet ”Kontohaver”
Det fremgår av definisjonen ”Kontohaver” at det er ”Den Fylkesmann som er oppgitt som Kontohaver i Kontoavtalen.” FNO vil stille spørsmål ved om det er riktig å anse Fylkesmannen som ”Kontohaver”, da midlene på kontoen rent faktisk tilhører en person under vergemål.

Slik FNO ser det er det naturlig å trekke en parallell til et klientforhold, noe Grette også gjør i punkt 4.4.2 Dekning. Etter vår vurdering hadde det vært mer hensiktsmessig å anse Fylkesmannen som en Klientforvalter/Kontoforvalter. En slik betegnelse ville i større grad harmonere med finansavtaleloven § 16 som sier at en kontoavtale presist skal angi hvem som er kontohaver og hvem som skal disponere kontoen, samt med betegnelsene i FNOs øvrige kontoavtaler. Eksempelvis fremgår det av FNOs avtale om klientkonto punkt 3 at ”Klientkonto som gjelder for kun én klient (særskilt klientkonto) skal i tillegg til klientforvalters navn lyde på klientens navn”. Endring av definisjon vil også være klargjørende for hvem som må anses som innskyter (og da også rettighetshaver etter innskytergarantien) etter reglene i banksikringsloven. Normalt vil det jo nettopp være Kontohaver som må anses som innskyter. I tillegg vil det også være klarere skattemessig dersom kontiene lyder på navnet til personene under vergemål.

Begrepene kontoavtale/rammevilkårene/rammeavtalen
FNO synes begrepene som er brukt er noe forvirrende, særlig fordi begrepene rammevilkårene/rammeavtalen er tilnærmet likelydende begreper. Vi vil derfor foretrekke at betegnelsene er likelydende med de øvrige vilkår som benyttes av bankene i dag, dvs. med et hoveddokument for innskuddskonto (del A), en prisliste (del B) og et sett med generelle vilkår (del C), osv.. Etter vår oppfatning hadde det også vært naturlig med egen avtale for disponering av konto ved nettbank, da det i pkt. 7.3 legges til grunn bruk av nettbank. Enkelte av punktene forutsetter særlige avtaler mellom de ulike Fylkesmenn og bankene, for eksempel punkt 11.1. Vi vil for øvrig gjøre departementet oppmerksom på at det må fremgå av ”Kontoavtalen” for den individuelle konto hvilke avtaler som omfattes av ”Rammeavtalen”.

Til 2.2.
FNO observerer at Grette har utelatt deler av § 16 annet ledd som ikke kan fravikes til skade for kunden. Punktene som er fraveket er opplysninger om betalingstransaksjoner til andre land, samt opplysninger om detaljerte regler for misbruk av betalingsinstrument. FNO ser at det i et senere punkt kun er vist til finansavtaleloven § 35 som regulerer misbrukssituasjonene. Vi mener at det er ønskelig og nødvendig å ha med nærmere bestemmelser om misbrukssituasjonen, da det ikke er utenkelig at denne typen situasjoner kan oppstå.

Til 4.4
Punktet oppstiller en meldeplikt for banken i de situasjoner hvor konti når visse, gitte beløp. FNO vil stille spørsmål ved om det er nødvendig å belaste banken med en slik plikt. Det fremgår av rammevilkårene at Fylkesmannen skal motta årsoppgave, jf. pkt. 75.5, og denne oppgaven i tillegg til månedlige kontoutskrifter, jf. pkt. 7.4, bør være tilstrekkelig til at Fylkesmannen selv kan finne ut når beløpet på de ulike konti når de gitte terskler. FNO må uansett ta forbehold om at det er teknisk mulig for bankene å merke de angitte konti slik at melding kan gis.

Til 6.1
Punktet lyder: ”Renten skal minst tilsvare den enhver tid beste gjeldende rente Banken tilbyr på innskudd. Ved utforming av rentetilbudet skal innestående på samtlige PUV-konti Kontohaver oppretter legges til grunn.” Bestemmelsen reiser flere problemstillinger.

FNO vil for det første påpeke at den renten banken kan tilby må bero på den forvaltningsmodell som velges. Bestemmelsen synes heller ikke å være relevant dersom det skal forhandles frem en rente mellom bankene og vergemålsmyndigheten. Da er det den fremforhandlede rente banken skal benytte. Vi legger uansett til grunn at Grette med denne ordlyden har ment at banken må tilby den beste gjeldende rente på denne typen innskudd, mao samme rente for alle vergemålskonti, uansett størrelse på innskuddsbeløp. Det kan ikke forventes at banken kan tilby samme rente som den gir på særvilkår, for eksempel gjennom BSU-ordningen.

For det andre peker vi på at det tilfellet at banken ikke får midler i den størrelsesordenen den har bedt om å få, vil også dette kunne slå ut på hvilken rente som blir tilbudt.

Til 6.3
I likhet med Grette mener vi at dette punkt må justeres etter valg av bankmodell.

Til 9.4
Punktet gir anvisning på at banken skal kontrollere at den som vil foreta ”en beføyelse” over PUV-kontoen er berettiget til det. Begrepet ”beføyelse” er svært vidt, og omfatter også vanlig legitimasjonskontroll, f.eks. ved innskudd etter hvitvaskingsloven. All den tid slik legitimasjonskontroll følger av andre regler kan vi ikke se at det er nødvendig med en slik vid ordlyd. Vi vil derfor stille spørsmål ved om ordlyden ikke heller bør være: ”Banken skal kontrollere at den som disponerer kontoen er berettiget til det”. Her er det også nødvendig å utarbeide et system for hvilke personer hos fylkesmannen som skal ha slike fullmakter.

Til 10.1
FNO mener at man på dette punkt må legge til grunn de alminnelige valuteringsregler som i dag benyttes på denne typen konti. 

Til 11.2 og 11.3
Det fremgår av punkt 11.2 at ”Enhver betalingsordre skal godkjennes av 2 personer på vegne av Kontohaver, ved benyttelse av hvert sitt betalingsinstrument. Samtykke til betalingsordren som sådan er gitt når godkjenning nr. 2 foreligger.” FNO er usikker på om denne løsningen fungerer i praksis. Så vidt vi er kjent med opphørte Nets i 2009 å tilby en ordning der det var mulig for en virksomhet å ha en person som legger inn betalingsinformasjon og en annen som godkjenner informasjonen før innsending. Isteden tilrettela Nets tjenesten slik at den som legger inn informasjonen også kan sende inn betalingsinformasjonen, men hvor den som skal godkjenne transaksjonen får en melding på avtalt medium, for eksempel på SMS, om at belastningstransaksjon er skjedd.

Til 11.4
FNO er av det syn at dette punktet bør suppleres med de mer detaljerte regler om når tilbakekall av betalingsordre kan foretas, jf. finansavtaleloven § 28 og FNOs mønsteravtale punkt 18.

Til 11.5 og 11.6
Som nevnt tidligere mener FNO at rammevilkårene også bør inneha vilkår om plikter og misbruk ved bruk av betalingsinstrument, jf. finansavtaleloven §§ 34 og 35.

Til 12
FNO er av det syn at dette punktet bør suppleres med informasjon om hva som skjer ved feil fra kontohavers side ved utføring av betalingsordre, jf. FNOs mønsteravtale punkt 24.

Til 14
Det fremgår av Grettes kommentarer til punkt 14 at disse skal være like vilkårene i FNOs mønsteravtale. Vi antar derfor at det er en inkurie at ordlyden ”med mindre banken kan bevise at mottakers bank har mottatt beløpet innen utløpet av overføringstidspunktet” har falt ut av punkt 14.1 første setning.

FNO er av det syn at punktet burde suppleres med informasjon om at forsinkelse eller manglende gjennomføring av betalingstransaksjonen etter at beløpet er korrekt overført til betalingsmottakerens bank er et forhold mellom mottaker og dennes bank.

Til 15.1
FNO deler Grettes oppfatning om at det må være enighet mellom partene dersom det skal foretas endringer i dokumentene tilknyttet individuelle kontoforhold. Dersom det skal foretas endringer i rammevilkårene som skal gjelde for alle konti tilhørende personer under vergemål, ser vi imidlertid visse praktiske utfordringer ved at Fylkesmannen skal forhandle med alle bankene. 

Til 15.2
FNO vil for det første stille spørsmål ved om alle endringer i rammevilkårene som foretas av Fylkesmannen og banken etter punkt 15.1 skal publiseres, og for det annet om punkt 15.2 må anses som en ren ikrafttredelsesbestemmelse eller om den skal forstås som noe mer enn dette.

Til 16.2 og 17
Punkt 16 regulerer Kontohavers oppsigelse og heving av avtalen. Det er her uklart om dette gjelder avslutning av en enkeltkonto for én PUV, eller om dette gjelder heving/oppsigelse av avtalen med banken som sådan. Vi peker også på at det her er en manglende balanse mellom vergemålsmyndighetens og bankens rettigheter, i bankens disfavør. Vi peker generelt på at banken har gitt et tilbud og blitt tildelt et beløp til forvaltning, og derigjennom har en berettiget forventning om å få ha det tildelte beløp til forvaltning. 

FNO mener forholdet til oppsigelse/heving av avtalen mellom banken og vergemålsmyndighetene som sådan må reguleres nærmere.  Det er behov for klare regler og frister for dette. Vi viser her til at en slik avslutning av avtaleforholdet vil kunne gjelde store beløp og således vil kunne ha betydning for bankens kapitalforhold og likviditet. Vi legger til grunn at en vil komme tilbake til dette etter at valg av bankforvaltningsmodell er avgjort.  Vi peker her på at det må stilles strenge vilkår for vergemålsyndighetens rett til å avslutte avtaleforholdet, typisk vesentlig mislighold.

Vi ser for øvrig at det kan være grunner for en mer fleksibel ordning for flytting av enkeltkonti tilhørende én PUV, f.eks. der denne blir myndig eller det er andre særlige forhold knyttet til den enkelte PUV. Også her kan det imidlertid dreie seg om store beløp som kan begrunne at banken innrømmes særskilt frister, som er av lenger varighet enn de som fremgår av punkt 16.2. Tatt i betraktning av at banken er tildelt midler under forvaltning til en angitt pris, vil det også være rimelig at vergemålsmyndigheten bør ha plikt til å tildele banken "nye" vergemålsmidler til forvaltning som erstatning for det beløp som flyttes.

Til 16.3
FNO er av det syn at det bør inntas et vilkår om at krav om heving må fremsettes innen rimelig tid etter at Kontohaveren ble eller burde ha blitt klar over hevingsgrunnen, slik at vilkåret reflekterer det reklamasjonsvilkåret banken får oppstilt etter 17.2.

4.3 Temaer som burde vært med i rammevilkårene
FNO mener at rammevilkårene i tillegg til det som allerede er nevnt, som et minimum bør inneha vilkår om blant annet de følgende tema:
- Forholdet til hvitvaskingsreglene
- Krav om kontroll av opplysningene fra banken
- Regulering av feilaktig godskriving av konto (finansavtaleloven § 31)
- Feilaktig belastning av konto (finansavtaleloven § 32)
- Melding om feil (finansavtaleloven § 33)

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Fellesorganisasjon

Jan Digranes
direktør   

Charlotte Tvedt
juridisk seniorrådgiver