Forskrifter til forsikringsvirksomhetsloven kapittel 12mv. (skadeforsikring)

Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep
0030 Oslo
 
Dato: 31.10.2011
Vår ref.: 11-629
Deres ref.: 11/3658 ReE
    

Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) viser til Finansdepartementets brev datert 30.08.2011 med oversendelse av utkast til forskrifter og endringsforskrifter (vedrørende filialforskriften og øvrige forskriftsendringer som følge av nytt kapittel 12 om skadeforsikring i forsikringsvirksomhetsloven).

Høringsfristen er satt til 1. november 2011 og FNO vil med dette inngi enkelte merknader.

Innledningsvis vil vi imidlertid vise til vårt tidligere innsendte høringssvar knyttet til Banklovkommisjonens utredning (NOU 2008:20) hvor vi tar opp en del forhold som har relevans for regelverket og praktiseringen av dette. Vi ser det imidlertid ikke nødvendig å gjenta dette.  Det vises i denne sammenheng til vårt brev av 3.april 2009.

Vi har merket oss at reguleringen av skadeforsikringsselskapenes adgang til administrasjon av kunders selvforsikringsordninger blir fulgt opp som egen sak, og vi legger – på bakgrunn av Stortingets behandling og forutsetninger – til grunn at Finansdepartementet i den sammenheng sikrer nordisk rettslikhet i regelverket.  

Når det gjelder spesifikk oppfølgning av lovbestemmelsen om utlikningsordning for nødvendighetsforsikringer viser vi til egen oppfølgning, behandling og høring, herunder vårt høringssvar av 10.oktober 2011.

Når det gjelder forholdet til utenlandske aktørers virksomhet i det norske markedet, - enten det er gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet, vil vi generelt bemerke at aktører i disse grupper utgjør en stor del av det norske skadeforsikringsmarkedet. Som påpekt av Finanstilsynet gjelder det i første rekke filialer, mens grensekryssende virksomhet p t er av relativt begrenset omfang. Både på prinsipielt grunnlag og fordi den siste gruppen meget vel kan tenkes større i fremtiden, mener vi at de regler som gjøres gjeldende for filialer også i størst mulig utstrekning bør gjøres gjeldende for aktører med grensekryssende virksomhet inn i det norske skadeforsikringsmarkedet.

Vi er således f eks klart uenig i at informasjonsplikten overfor Finansportalen ikke skal gjelde utenlandske selskaper med grensekryssende salg til kunder i det norske markedet.


Vedrørende forslag til forskrifter knyttet til bestemmelsene i forsikringsvirksomhetslovens kapittel 12 har vi følgende merknader:

I forbindelse med forskriftsforslagene (gitt med hjemmel i §12-5 7.ledd) knyttet til leveringsplikt til Finansportalen, vil vi innledningsvis peke på at dette er informasjon av stor og viktig betydning i konkurransen mellom skadeforsikringsselskapene. Sikkerhetsnivå, leveringsplikt, rutiner og brukstilgang til denne informasjonen må derfor tas hensyn til på en slik måte at forbrukernes behov for sentral informasjon ivaretas men at også selskapenes behov for interesseivaretakelse dekkes.

Det bør nedfelles en formålsbestemmelse som sikrer at innlevert informasjon kun blir brukt til tilsiktet og nødvendig kundeinformasjon. En slik formålsangivelse vil danne en hensiktsmessig ramme for informasjonsbruken.

Finanstilsynet uttaler at sikkerheten skal holdes innenfor ”akseptable nivåer”. Vi mener sikkerhet her er svært viktig, og at regelverket og oppfølgning må sikre og ivareta dette på en fullt ut betryggende måte.

Informasjonsinnleveringen og informasjonsbruken må skje på en slik måte at den ikke kan benyttes til å avdekke de respektive selskapenes premietariffer. Dette er svært viktig, og det må etableres forskriftskrav, systemsperrer og rutiner som besørger dette. F eks bør det ikke være mulig å kjøre ”masseforespørsler” eller gjentatte søk som gir prisopplysninger slik at tariffinformasjon kan fremkomme og eventuelt benyttes av andre tilbydere i markedet.

Når det gjelder de pålegg selskapene eventuelt måtte få om innlevering av informasjon samt Finansportalens tilgjengeliggjøring av informasjonen, mener vi at det av hensyn til konkurransesensitiviteten bør være en klage-/overprøvingsadgang her. Det kan være at selskapene mener innlevert informasjon gjøres tilgjengelig på en måte som er skadelig og forretningsmessig sensitivt i konkurransesituasjonen selskapene imellom. Klageinstansen kan hensiktsmessig være Finanstilsynet. En klage bør ha oppsettende virkning.


Det vil til dels være svært forretnings- og konkurransemessig sensitiv informasjon som de enkelte selskap må levere til Finansportalen. Dersom selskapene i sin drift skulle avgi slik informasjon overfor forretningspartnere (f eks en IT-leverandør), ville det neppe gjøres uten kontraktsrettslig regulering av et erstatningsansvar for denne. Den erstatningsmessige posisjonen til Finansportalen bør etter vårt syn vurderes og fortrinnsvis omtales i forarbeidene eller reguleres selve forskriften.

I §1 om forskriftens virkeområde bør det enten i forskriften eller i kommentarene klargjøres at plikten gjelder produkter og produktkombinasjoner som tilbys generelt i ”massemarkedet” og ikke produkter og produktkombinasjoner som tilbys i spesielle kontekster, kanaler eller overfor spesifikke grupper som f eks medlemmer av en organisasjon eller liknende.

I forskriftsutkastets §1 angis virkeområdet for forskriften til å være skadeforsikringsselskaper og livsforsikringsselskaper med tillatelse til å overta andre personforsikringer. Dette anses viktig for å opprettholde god kundeinformasjon og konkurranselike rammebetingelser mellom tilbydere som selger relevante forsikringsprodukter. Vi reiser her et spørsmål om første ord i §2 bør være Forsikringsselskap og ikke Skadeforsikringsselskap for å bedre konsistensen mellom første og annet ledd.

Forslaget i opplysningspliktforskriften §2 3.ledd i.f. om 1 mnd frist mener vi er alt for kort tid. Det kan kreves f eks systemmessige tilpasninger i selskapene som gjør at fristen bør være lenger. Fristen bør fortrinnsvis være i intervallet 4-6 mnd.

I §2 2.ledd forutsettes det at tilgjengeligheten skal forankres i avtale mellom Finansportalen og forsikringsselskapene, samt at det videre forutsettes dialog mellom Finansportalen og en organisasjon/gruppe fra næringen. Vi tar dette til etterretning, og vil påpeke at det i slike forhold er viktig med god likebehandling mellom de konkurrerende aktørene.

Vi har ikke merknader til forslag til endringer i forskrift av 10. mai 1991 nr 301 om forsikringstekniske avsetninger og risikostatistikk i skadeforsikring og gjenforsikring (hovedforskriften).


Med vennlig hilsen
Finansnæringens Fellesorganisasjon


Øyvind Flatner
seksjonsdirektør /advokat