Justis- og beredskapsdepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO
Dato: 19.12.2012
Att: Lovavdelingen
Vår ref.: 12-614
Deres ref.: 201203933 EP PSW/bj
Høring - NOU 2011:16 - Standardisert personskadeerstatning
Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) viser til departementets høringsbrev av 12.06.2012 med frist 15.12.2012 samt telefonsamtale med avtale om utsatt frist.
Innledning
FNO ser positivt på Justisdepartementets intensjon og initiativ til å legge til rette for en ytterligere forbedring av rammebetingelsene knyttet til erstatningssaker etter personskader. Vi støtter tiltak som kan redusere tidsbruk, konflikter og kostnader. Samtidig mener FNO at det må være et bærende prinsipp å sikre rettferdighet, likebehandling og forutberegnelighet. Dette er viktig for skadelidte, men også for forsikringsselskapene og samfunnet for øvrig.
At det i den sammenheng legges til rette for et best mulig avklart erstatningsregelverk, færrest mulige konflikter samt gode og effektive avklaringsprosesser når det gjelder hvilke faktorer og forutsetninger som skal legges til grunn i erstatningssaken, ser vi som klart hensiktsmessig for alle parter.
Forsikringsnæringens erfaring er at det i dagens situasjon ikke er selve erstatningsberegningen som er den mest problematiske. Det knytter seg ofte større vanskeligheter til spørsmål om og avklaring av årsakssammenheng og medisinske problemstillinger, som jo er helt avgjørende premisser for et riktigst mulig erstatningsoppgjør for skadelidte.
For å få nødvendig effektfull forbedring på personskadeerstatningsområdet ser vi det derfor som helt avgjørende at prosessen med å etablere et standardisert erstatningsregelverk, raskt følges opp med utredning og tiltak knyttet til medisinske og årsakssammenhengsmessige forhold. Vi kommer nærmere tilbake til dette nedenfor.
Samlet sett vil forbedringer på disse to hovedtiltaksområdene kunne gi bedre, raskere, mindre konfliktfylt og mer effektiv behandling av sakene samt riktigst mulig erstatning i hht regelverket.
Overordnede syn på standardiserte erstatningsregler
Her gis noen overordnede holdninger ifm utredningen og forslagene til overgang om mer standardiserte personskadeerstatninger. For mer spesifikke kommentarer, alternative forslag og konsekvensbeskrivelser knyttet til en del av forslagene og premissene i utredningen, viser vi til vedleggene.
FNO mener at det er viktig med et erstatningsregelverk som hensyntar og ivaretar de skadelidtes behov og rettigheter på en god og effektiv måte. Vi legger til grunn at økt og hensiktsmessig grad av standardisering vil kunne bidra til dette. Vi ser at det vil kunne være tilfeller her hvor enkelte skadelidte som individ vil kunne være bedre tjent med helt individualisert erstatningsutmåling. Samtidig mener vi at skadelidte som gruppe vil ha fordeler at et forenklet standardisert erstatningsregleverk. Ikke minst vil det kunne legge til rette for økt likebehandling, noe vi mener er svært viktig.
Et standardisert erstatningsregelverk bør også kunne gi skadelidte bedre innsikt og forståelse knyttet til sine erstatningsmessige rettigheter. Standardiserte erstatningsregler gitt i forskrift bør kunne gi bedre transparens.
Videre bør det kunne bidra til mer effektive saksbehandlingsprosesser når det nå foreslås et felles og mer standardisert erstatningsregelverk for alle personskader. Vi ser dette som en klar forbedring i forhold til gjeldende rett med ulike regelverk for yrkesskader og personskader for øvrig. I den sammenheng er også forslagene om endret barneerstatning klart positive, både når det gjelder erstatningsbestemmelsenes rettslige struktur (f eks skille menerstatning og ervervserstatning) og når det gjelder de løftede erstatningsnivåene.
Økt grad av standardiserte erstatninger kan også gi økt og bedret forutberegnelighet for forsikringsselskapene. Dette vil kunne gi bedre oversikt over erstatningsforpliktelser og erstatningsutviklingen. Det vil gi et bedre styringsgrunnlag for selskapene, hvilket igjen vil kunne bidra til riktigere prissetting i markedet.
FNO mener videre at økt grad av standardisering bør kunne bidra til færre konflikter knyttet til selve erstatningsberegningene. Dette er imidlertid altså ikke det største konfliktområdet slik vi erfarer det. Når det innføres et nytt erstatningsregleverk, vil man imidlertid måtte kunne forvente et visst behov for domstolsmedvirkning til å få tolkningsavklaring av de nye bestemmelsene. Det må derfor påregnes en overgangsperiode med flere saker for domstolene før man oppnår den konfliktreduserende effekten. Dette må imidlertid slik vi ser det, ses på som nødvendige ”overgangskostnader” ved den type endringer i rettighetslovgivning som dette.
Imidlertid vil forskriftsfastsatte erstatningsnivåer kunne justeres og presiseres på en dynamisk måte som reduserer konfliktpotensialet. Slike endringer – som selvfølgelig må gjelde fremover i tid – vil også kunne komme raskere enn lange rettsprosesser frem mot endelig avklaring i Høyesterett. Dette forutsetter imidlertid en mer aktiv oppfølgning fra myndighetene enn vi f eks har sett når det gjelder justeringer av barneerstatningsnivåene i skadeserstatningsloven og yrkessykdomslisten i hht folketrygdloven. I den sammenheng mener vi utvalgets forslag om en frekvent og dynamisk oppfølgning av premissene og rammebetingelsene for de ulike erstatningssatsene, er meget viktig og positivt. Slik oppfølgning mener vi er helt avgjørende for et stabilt og bærekraftig erstatningsregelverk som skal ivareta de erstatningsmessige behovene på en hensiktsmessig måte.
Vi ønsker også her å peke på at enkelte erstatningsposter – fordi de er så små – vil bli kostbare å saksbehandle relativt sett til de erstatningsbeløp som ”kommer skadelidte til gode”. Et godt eksempel på dette er den foreslåtte smerteerstatningen. Vi viser her til vedlegget hvor det er nærmere behandlet.
FNO ser det ikke som vår primære rolle å ha sterke syn på hvilke nivåer de respektive erstatningene / satsene skal ligge. Det er et spørsmål for myndighetene å fastlegge. Hvorvidt forslagene gir økte kostnader har vi imidlertid forsøkt å gjøre noen beregninger av, basert på de erfaringer og statistikker vi som forsikringsnæring har tilgjengelig. Siktemålet er for oss å bidra samfunnsmessig med vår kunnskap slik at myndighetene får et best mulig grunnlag for sine beslutninger. Det vises for øvrig til vedlegg 2.
Forsikringsselskapene vil oppfylle sin samfunnsmessige rolle når det gjelder behandlingen av personskadesaker innenfor det til enhver tid gjeldende regelverk uavhengig av grad av standardisering. Dette bør skje på en best mulig og mest mulig effektiv måte til fordel både for skadelidte, kundene og samfunnet. Her kommer selvfølgelig et mest mulig avklart og effektivt regelverk samt domstolsavklaringer inn som viktige premisser. Selskapene er vel kjent med ulike former for erstatningsregelverk også i gjeldende rett (yrkesskader, personskader f eks etter bilulykker, barneerstatninger, ulike forsikringsprodukter m.m.).
Mer spesifikke kommentarer
Det vises til vedlegg 1 når det gjelder en mer konkret gjennomgang av forslagene i utredningen dels med særlig fokus på betydning og effekter ifm behandlingen av erstatningssakene.
Det vises til vedlegg 2 når det gjelder nærmere om våre beregninger av kostnadsmessige konsekvenser av forslagene. Vi ser at forslagene nok ikke samlet sett følger opp hovedføringen i mandatet om tilnærmet kostnadsnøytralitet
Nærmere om behov for ytterligere tiltak
Vi skal her komme tilbake til det vi innledningsvis påpekte som helt påkrevet at det gjøres noe med. Det gjelder bedre prosesser for avklaring av medisinske forhold og årsakssammenhengsspørsmål knyttet til personskader (årsakssammenheng mellom en skadehendelse og helseplager samt fastsettelse av medisinsk invaliditet og ervervsmessig uføregrad).
Det er disse problemstillingene som uten sammenlikning skaper flest utfordringer både tidsmessig og kostnadsmessig og som genererer flest tvister.
Dette er viktig både fordi dette gjelder helt sentrale premisser for riktigst mulig erstatning til skadelidte, men også fordi dette er et latent konfliktområde og et område hvor det i dag brukes relativt mye arbeid og store ressurser. Forbedringer her vil derfor bl a kunne gi:
- Bedre behandlingsprosesser og avklaringer for skadelidte (færre spesialistutredninger).
- Færre konflikter (om spesialistoppnevning og erklæringsbruk).
- Mindre ressursbruk (både for skadelidte, forsikringsselskapene og samfunnet).
- Raskere behandling av en erstatningssak og dermed tidligere avklart sak (med de positive effekter det har både for forsikringsselskapene og ikke minst de skadelidte som kan få en tidligere avklart økonomisk livssituasjon som grunnlag for å gå videre).
Det har også på andre samfunnsområder vært fokusert mer generelt på bruk av spesialister og sakkyndige som premissgivere for riktigst mulige avgjørelser (f eks sakkyndige for domstolene). Dette viser at bruk av spesialister som grunnlag for gode og riktige avgjørelser er svært viktig i tillegg til selve rettighetslovgivningen.
Det er viktig at det iverksettes tiltak (eventuelt utredning med tydelig mandat) her. Det er ikke gitt at dette bør gå ut på en ren implementering av forslagene fra 2000, - som det var noe uenighet om. Dette er imidlertid et så viktig behovsområde at tidligere ulike syn på presenterte forslag, ikke bør forhindre at grep tas for å få gjort noe fremover.
FNO anmoder derfor på det sterkeste om at det iverksettes et arbeid for å innføre ordninger/tiltak med klar målsetning om bedre avklaringer av slike vanskelige premisspørsmål for erstatningsoppgjørene, færre konflikter, mindre og mer effektiv bruk av samfunnets medisinske ressurser samt mer effektive og mindre tidkrevende saksbehandlingsprosesser knyttet til personskader.
Terminerstatning
FNO ser at det også kunne være hensiktsmessig å få en vurdering av utvidet bruk av terminerstatninger. Samfunnsmessig vil det eventuelt både kunne bidra til å understøtte arbeidslinjen og til en sterkere harmoni mellom fremtidige trygde- og erstatningsmessige ytelser. Vi ser imidlertid at dette ikke har inngått i utvalgets mandat, og at det derfor vil kreve igangsatt utredning hvor man f eks utreder de skattemessige, incentivmessige, restitusjonsmessige, kostnadsmessige og andre effekter og konsekvenser.
Med vennlig hilsen
FNO
Geir Trulserud
Direktør