Norsk Standard v/ Jørgen Birkeland
P.B. 242
1326 LYSAKER
Dato: 16.03.2011
Innledning
Viser til høring om overnevnte og ditt svar på e-post 17.2 om å få utsatt fristen til 15. mars.
Noe av grunnen til at vi måtte be om utsettelse er at høringen ikke ble sendt til FNO, men direkte til enkelte av våre medlemmer. Vi er takknemlig om denne type høringer, ikke minst når bransjen ikke er representert i revisjonsarbeidet, sendes til FNO. Det ivaretar, foruten tidsaspektet, bransjens behov for koordinering og samkjøring.
Ifølge sekretær for komiteen er bransjen invitert til å presisere og utdype sine standpunkter i et møte med komiteen. Det vil vi gjerne, og håper komiteen ser det som nyttig at de dermed gis anledning til å stille spørsmål til vårt høringssvar eller andre forhold. Vennligst gi beskjed i god tid i og med at det krever noe koordinering på vår side og hos mange opptatte personer.
Bransjen mener forsikring er av ikke uvesentlig betydning i NSene, samtidig som faget forsikring og entrepriserett krever en særlig kompetanse. Vi mener derfor at det kunne være en fordel om bransjen deltok under komitéarbeidet når diskusjonen og utkast til tekst skal lages, i stedet for at det kun skjer i høringsrunden.
Oppbygning og innhold i høringssvaret
Vårt høringssvar her i all hovedsak knyttet til punkt 8.1.
Men vi velger å skrive også litt om forsikring som kan virke noe basispreget. Det skyldes den erfaringen vi har hatt fra diskusjoner i tidligere revisjonsarbeid under Norsk Standard hvor vi ikke har sittet i komiteen. Vi ser at det har oppstått problemer i ettertid basert på at vi kanskje ikke har klart å være tydelige nok på hva slags forutsetninger og rammer som ligger forholdsvis fast for å drive forsikringsvirksomhet. Det gjør at bransjen i møte med revisjonskomiteen kanskje har vært oppfattet som lite villig til å imøtekomme kundens behov. I tillegg ser vi at ved nye revisjoner dukker de samme forslagene opp (om igjen) under forsikringskapitelet som ikke imøtekommer forsikringsbransjens rammevilkår.
Kort om forsikringsbetingelser og rammevilkår
Forsikringsbransjen lever av å overta risiko som kunden selv ikke ønsker å ta. Risikoen baseres litt enkelt sagt på egne erfaringer og statistikk på skadeantall og størrelser over tid, samt på erfaringer fra oppgjør (og rettssaker). Endringer i betingelsene og risikobildet kan bety at bransjen finner at det foreligger for mange eller for stor grad av usikre faktorer til at de klarer å finne en ”riktig pris”, og dermed er villige til å ta over risikoen. Dette kan imøtekommes ved at man tar ut risikoen fra dekningen, at man endrer vilkårene, eller at man deler risikoen med andre forsikringsselskaper gjennom f. eks en poolordning (jfr Naturskadepoolen). I tillegg vil det enkelte forsikringsselskap avlaste en del risikoer ved selv å kjøpe reassuranseforsikring (se under). Det må samtidig nevnes at selskapene forholder seg til forsikringsavtaleloven som setter strenge rammer for forsikringsselskapene. Loven regulerer forsikringstaker (entreprenør) og medforsikredes (byggherres) rettigheter og vi mener f. eks at komiteen bør skjele hen til denne i sitt revisjonsarbeid. Forsikringsvirksomhetsloven setter rammen for premiesettingen og krav om at et ”forsikringsselskap skal benytte forsikringsvilkår som er rimelige og betryggende”. Det er også forbudt for selskapene å samarbeide om vilkår.
Det rådet i dag sterk konkurranse mellom selskapene. Det betyr høy fokus på å holde administrasjonskostnader nede, samt finne gode effektive løsninger i forhold til automatiserte rutiner ved inngåelse av forsikringsavtalen, felles standarder på bekreftelser og attester, samt å forebygge mot endringer underveis i forsikringsavtalen. Ikke minst gjelder det også å finne frem til gode effektive og riktige rutiner ved oppgjør under forsikringen. Dette gjør at man kan holde prisen nede, og ligger bak noe av begrunnelsen for ikke alltid å imøtekomme kunden individuelt.
Samtidig er det en klar målsetting å forsøke og imøtekomme kundens/entreprenørens dekningsbehov og forventninger og eventuelle nye behov når rammebetingelsene endres.
Gjennom flere møter med Statsbygg i etterkant av NS8405, har forsikringsbransjen erfart hvor viktig det er at forsikringsselskap, entreprenør og byggherre har forståelse for hverandres grunnlag for drift, samt de utfordringer man møter i hverdagen. Fordi Statsbygg som byggherre og medforsikret må forholde seg til flere forsikringsavtaler og vilkår, opplever de en usikkerhet i forhold til om deres behov for dekning er ivaretatt. Statsbygg operer derfor med enkelte egne krav til forsikringsvilkår. Bransjen ser at det skaper mye ekstra arbeid og vi forsøker derfor nå å finne en løsning på dette i samarbeid med Statsbygg. Vi erfarer blant annet at Statsbygg er usikre på hva som ligger i ”vanlig vilkår” i Norsk Standard 8405. Tilsvarende forhold gjelder også for NS8407. Til det er å si at forsikringsbransjen operere med temmelig like ”basisvilkår” (og unntak). Vilkårene er forsøkt tilpasset entreprisebransjens dekningsbehov, men med de unntak og betingelser forsikring mener må være tilstedet.
De delene av forsikringsvilkårene som er forskjellig selskapene mellom går ikke på bekostning av begrepet ”vanlig vilkår” under NSen. Det innebærer at alle entreprenører vil få en dekning som dekket 99 % av behovet, slik at begrepet ”vanlig vilkår” fortsatt bør benyttes.
Enkelte absolutte betingelse og rammer
Ett par grunnleggende prinsipper i forsikring for å kunne ta over en risiko og kunne prise produktet (premien), er at risikoen er definert innenfor en gitt tidsramme og at man kjenner til den totale eksponeringen, dvs. at man kan operere med en forsikringssum.
Videre er det viktig å kjenne til at forsikringsbransjen selv også er avhengig av å avlaste egen usikkerhet for større eller ukjente skader, eller høyfrekvensskader. Slik risikoavlastning skjer ved at forsikringsselskapene selv kjøper forsikring hos internasjonale reassuranseselskaper (også kalt gjenforsikring). Forsikringsvirksomhetsloven stiller krav om at et forsikringsselskap til enhver tid ”skal ha gjenforsikring som er betryggende sett i forhold til selskapets risikoeksponering og dets økonomiske stilling”. Foruten at dette selvfølgelig fordyrer forsikringen, er selskapet underlagt å følge gjenforsikring-/ressuranseselskapenes betingelser. Reassuranseavtalene bygger på samme prinsipper om angitt tidsramme og forsikringssum som vi gjør i våre avtaler. Dette er derfor prinsipper forsikringsselskapene ikke kan fravike.
Konkrete forslag
1. I forhold til forslaget i 8.1.2. støter vi dermed på en utfordring.
8.1 2.if. ”Det kan avtales at forsikringen skal opprettholdes inntil alle arbeider vedrørende hele bygget eller anlegget er overtatt av byggherren.”
Problemet her er at kunden skal forsikre det ferdige, overleverte bygget inntil alle deler av bygget/anlegget er overtatt av byggherren. I disse tilfellene må altså entreprenøren (i tillegg) tegne en bygningsforsikring i perioden fra overlevering til alle deler av anlegget er ferdige.
Vi er redd dette kan gå i glemmeboken med den følge at bygget er uforsikret. Risikoen for bygget har gått over på byggherren, men forsikringsansvaret hviler fremdeles på entreprenøren. Hva skjer hvis entreprenøren ikke har tegnet forsikring? Skal byggherren og banken kreve å få enda et forsikringsbevis? Eller skal vi utvide entreprenørvilkårene til å omfatte prosjekter også etter overlevering? Hvordan kan man løse det forhold til at en uannonsert forsikringsplikt for entreprenøren etter overtakelse av egen entreprise?
Hvordan påvirker det oss, for eksempel i forhold til reassuransedekningen dersom vi ikke er orientert om utsettelsen? Kan entreprenørens forsikringsgiver risikere å hefte for denne perioden?
Bransjens holdning er at hver part forsikrer det de bærer risikoen for.
Konklusjonen er at ordlyden i forslaget vanskelig lar seg imøtekomme. Dagens gjeldende ordlyd anser bransjen som ok. Ordlyden må gjenspeile det som er sagt over i forhold til en tidsramme og en eksponeringssum. Standarder om forsikrings som går på tvers av prinsippene om tidsramme og en fast forsikringssum medfører at bransjen ikke kan følge standarden fullt ut, og at vilkårene ikke vil harmonisere med standarden. Det er uheldig.
2. Det andre punktet vi ønsker å kommentere er knytte til oppgjør og punkt 8.1.5.
8.1.5: ”Det skal fremgå av forsikringsavtalen at forsikringsselskapet ikke kan forhandle med forsikringstakeren om oppgjøret eller utbetale til forsikringstakeren uten byggherrens samtykke.”
Som medforsikret har man et direkte krav under forsikringen. Forsikringsselskapet vil derfor alltid forsikre seg om at de ikke utbetaler før de har tatt kontakt med medforsikret. Her må man unngå at et må f. eks innhente fullmakt i ethvert skadeoppgjør.
En løsning her er at komiteen ser hen til kapitlet 7 i forsikringsavtaleloven om medforsikret som bransjen følger også i forhold til entrepriseforsikring. I § 7-4 står det følgende:
”Selskapet kan ikke med bindende virkning for medforsikrede etter § 7-1 annet og tredje ledd forhandle med forsikringstakeren om forsikringsoppgjøret eller utbetale erstatning til forsikringstakeren. De medforsikrede kan likevel ikke motsette seg at hele erstatningen utbetales til forsikringstakeren, når skaden er utbedret eller det er stilt betryggende sikkerhet for at erstatningen vil bli brukt til utbedring av skaden. De medforsikrede kan heller ikke motsette seg at erstatningen settes inn i bank hvor den disponeres av forsikringstakeren og medforsikrede i fellesskap. ”
Komiteen bør forsøke å legge seg på en linje som bransjen allerede følger (også overfor entreprisebransjen) og da tilstrebe en så lik ordlyd som mulig.
3. Punkt 8.1.4
Vi mener at i tekstforslaget i 8.1.4. bør man ta inn ”overfor byggherre” i punktets siste setning, slik at man unngår enhver tvil.
Vi forutsetter at det fortsatt er meningen at det skal være adgang til avkorting overfor entreprenøren. Det vil det uansett være under forsikringen.
4. Et siste innspill gjelder ordlyden i 8.4. Vi foreslår her en språklig endring i ordlyden som vi mener er en forbedring:
Forslag i NSen: Byggherre skal varsle totalentreprenør dersom han gjør ansvar etter totalentreprenørens forsikring gjeldende …
Vårt forslag: Byggherre skal varsle totalentreprenør dersom han fremmer krav…”
Ser frem til videre dialog og mulighet til et møte med komiteen.
Med vennlig hilsen
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Mia Ebeltoft
ass. fagdirektør/advokat MNA