Arbeidsliv

Våre medlemmer er arbeidsgiver for landets mest effektive og produktive yrkesgruppe. Vi er en attraktiv næring for dyktige medarbeidere. 

Lønnsdannelsen

Flere forhold har bidratt til lønnsveksten i samfunnet og i finansnæringen det siste tiåret, blant annet innovasjon og sterk produktivitetsvekst. Også et økende utdanningsnivå, samt omfattende omstillinger og strukturendringer, har ført til at den gjennomsnittlige lønnen har økt. Kostnadsgapet til utlandet er en viktig utfordring.

Finans Norge mener:

  • Finans Norge slutter opp om frontfagsmodellen, med lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor som en norm for lønnsveksten i økonomien ellers. Finans Norge støtter koordinering i lønnsdannelsen gjennom et velfungerende trepartssamarbeid.
  • Lønnsdannelsen bør bidra til mer moderat lønnsvekst. Et særnorsk høyt kostnadsnivå og lønnsnivå er ikke bærekraftig på sikt.
  • Myndighetene må legge til rette for lave kostnader. Det gjør man blant annet ved å stille krav til produktivitetsveksten i offentlig sektor.
  • Finans Norge ønsker en desentralisert lønnsdannelse i næringen, med lokale og individuelle lønnsøkninger samt sentrale generelle tillegg.

Velferdsstatens bærekraft og arbeidsmarkedspolitikken

Med en aldrende befolkning blir det flere å forsørge for hver person i yrkesaktiv alder. Samtidig fører aldringen til et økt behov for tjenester innenfor helse- og omsorg. Dersom dagens sysselsettingsnivå fortsetter og nivået på offentlige ytelser og tjenester opprettholdes, må vi akseptere høyere skatter og avgifter eller innstramninger på andre områder. Omvendt kan en økning i sysselsettingen redusere eller fjerne behovet for skatteøkninger og innstramninger. En arbeidsmarkedspolitikk med fleksible ordninger og gode insentiver til å jobbe, bygger opp om en fornuftig bruk av arbeidskraften og et konkurransedyktig norsk næringsliv. En arbeidsmarkedspolitikk som gir gode rammebetingelser for jobbskaping vil bidra til økt sysselsetting.

Finans Norge mener:

  • Finans Norge ønsker en arbeidsmarkedspolitikk som legger til rette for jobbskaping, konkurransedyktige bedrifter og høy sysselsetting, samtidig som arbeidstakere har et godt sosialt sikkerhetsnett. Reguleringen av arbeidsmarkedet må gi fleksibilitet og god omstillingsevne for virksomhetene.
  • Vi må arbeide for å redusere behovet for helserelaterte ytelser og øke sysselsettingen.
  • Til sammen må vi jobbe litt mer i framtiden, ikke minst må tilbaketrekningsalderen fra arbeidsmarkedet økes. Pensjonsreformen er et godt skritt på veien i så måte.

Digital kompetanse

En av de største utfordringene Norge har fremover er hvordan vi skal ruste norske bedrifter og arbeidstakere for det digitale skiftet. I en tid med raskere endringstakt enn noen gang er det svært viktig at norsk utdanning endrer seg i takt med utviklingen. For å sikre konkurransekraft for Norge i fremtiden må teknologi og digital kompetanse inn i alle ledd i utdanningsløpet.

Finans Norges kompetanseundersøkelse fra 2016 viste at næringen har særlig behov for mer kompetanse innen data, teknologi og analyse fremover. Mer tradisjonelle fagretninger som økonomi og samfunnsvitenskap ser det ut til at virksomhetene har dekket godt nok i dag. Denne utviklingen er ikke unik for finansnæringen. Digitaliseringen skjer nå så raskt at konkurransen om den rette kompetansen tilspisses. Finans Norge foreslår tre konkrete tiltak for å heve kompetansen innenfor digitalisering:

  1. Norge trenger flere teknologer
    En rekke utredninger og undersøkelser peker på at det utdannes for få med teknologi- og IKT-kompetanse her til lands, særlig med høyere grad. De siste årene er halvparten av masterstudentene uteksaminert innen samfunnsfag, jus, økonomi eller humanistiske fag, mens bare hver fjerde masterstudent kommer fra naturvitenskaplige og tekniske fag. Bare en mindre andel av disse får en master i IKT. Finans Norge mener det er behov for et radikalt skifte i utdanningskapasitet innen IKT og teknologifag.
  2. Dialogen mellom akademia og næringslivet må bli tettere
    I tillegg til flere teknologer vil kompetanse på alle områder kombinert med digitale ferdigheter bli avgjørende i fremtiden. Flere næringslivsledere har den siste tiden tatt til orde for at norske læresteder henger etter i å integrere teknologi og digital kompetanse i alle studieretninger. Nå trenger næringslivet arbeidstakere med interesse for og kunnskap om teknologiske løsninger – både for å kunne utvikle ny teknologi, men først og fremst for å forstå mulighetene som ligger i verktøyene. Finans Norge støtter initiativet «studentenes perspektivmelding» der tettere dialog mellom akademia og næringslivet er fremhevet. Uten en slik dialog er det fare for at det nå oppstår et gap mellom næringslivets behov og utdanningsinstitusjonenes evne til å utdanne de rette kandidatene.
  3. IKT gjennom hele utdanningsløpet
    Å ha digitale ferdigheter blir stadig viktigere for å være en aktiv deltaker i et arbeidsliv og i et samfunn som er i stadig endring. For å hindre at det oppstår et digitalt klasseskille må IKT integreres i alle fag gjennom hele utdanningsløpet, fra grunnskole til høyere utdanning. I tillegg må barn og unge lære de nødvendige grunnelementene i dagens teknologi. Lærerne må fortløpende gis nødvendig kompetanse for å møte de krav som stilles til endret læring, til en analyserende og reflekterende kultur, fremdeles med fokus på de grunnleggende ferdighetene og metode, men også på kreativitet og innovasjon. Elevene må gis en undervisning som er tilpasset arbeidslivets behov gjennom erfaringsbasert læring og nye verktøy. Framover må digital kompetanse betraktes på lik linje med øvrige allmennkunnskaper og være vesentlig for normal deltakelse i samfunnet.

Arbeidstid

Arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven skal sikre nødvendig vern av arbeidstakerne. Hensynet til vern må veies op mot hensynet til fleksibilitet. Flere av arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven er ikke tilpasset dagens muligheter for og krav til fleksibilitet, og støtter ikke opp om konkurransedyktige norske arbeidsplasser. En mer fleksibel arbeidstidsregulering vil gjøre det enklere å tilpasse arbeidsmengden og plasseringen av arbeidstiden til virksomhetenes behov og arbeidstakernes ønsker og livssituasjon, innenfor ansvarlige rammer. Tariffavtaler er og skal være en grunnsten i den norske arbeidslivsmodellen. Men også tariffavtaler kan bli bedre tilpasset dagens arbeidsliv. Sentrale og lokale tariffparter bør gjennomgå tariffavtalte regler om arbeidstid for å finne løsninger som bygger opp under et fremtidsrettet og konkurransedyktig norsk næringsliv. 

Seniorpolitikk

De viktigste forutsetningene for høy sysselsetting blant eldre er høy sysselsetting i befolkningen generelt, god helse og et pensjonssystem som oppmuntrer til yrkesdeltakelse.

Finans Norge mener:

  • I arbeidet med å øke sysselsettingen for personer over 60 år bør myndighetene og arbeidslivets parter fokusere på at flere fortsetter å jobbe etter de tidlige 60-årene.
  • Alle ansatte skal ha samme muligheter og rettigheter, og møte de samme krav og forventninger. Kompetanse er avgjørende, ikke alder.
  • I fremtiden må flere seniorer være forberedt på å skifte oppgaver, stilling eller arbeidsgiver for å kunne forlenge yrkeskarrieren.
  • Ansettelsesvilkår og regelverk må støtte opp om jobbskifte og rekruttering i alle aldre.
  • Nedre aldersterskler for seniorrettigheter og pensjonsordninger bør øke i takt med aldersgrenser for øvrig.

Aldersgrenser

Sysselsettingen i gruppen over 60 år har økt de senere årene. Økningen har sammenheng med økende utdanningsnivå og bedre helse i befolkningen, men pensjonsreformen har også bidratt. Det er bra at flere velger å jobbe lenger utover i 60-årene. En videre økning i yrkesdeltakelsen blant eldre vil føre til bedre pensjoner, og vil styrke mulighetene for å opprettholde et godt offentlig tjenestetilbud fremover. Finans Norge vil bidra til at den reelle avgangsalderen fra arbeidsstyrken øker.

Arbeidsgivere må imidlertid kunne avslutte arbeidsforhold for ansatte over en viss alder. Dette kan i mange tilfeller bidra til en verdig avslutning på arbeidslivet. I tillegg gir det forutsigbarhet i bemanningsplanleggingen og mulighet for å få inn ny kompetanse. Det bør bli adgang til å fortsette i jobben ut over bedriftsfastsatt aldersgrense dersom arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om det.

Hevingen av aldersgrensene i arbeidslivet innebærer at særrettighetene knyttet til alder må gjennomgås. Vi mener at aldersterskelen for rett til redusert arbeidstid og ekstra ferieuke må heves i takt med hevingen av aldersgrensene.

Midlertidig ansettelse

Finans Norge mener at fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Vi mener også at oppmykningen i adgangen til midlertidig ansettelse, som ble innført 1. juli 2015, vil bidra til å styrke bedriftenes omstillingsevne og konkurransekraft og skape flere arbeidsplasser.

Fedrekvoten ved fødsel og adopsjon

I dag er fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeperioden hver 10 uker, og fellesperioden er på 26 uker eller 36 uker, avhengig av om man har valgt 100 prosent eller 80 prosent dekningsgrad. Finans Norge ønsker en tredeling av foreldrepengeperioden, dvs. at foreldrepengeperioden etter fødsel og adopsjon deles i tre like store deler: en mødrekvote, en fedrekvote, og en del som foreldrene fritt kan dele mellom seg. En lik tredeling vil reflektere at barn har to foreldre som er like viktige, gi en mer lik fordeling av permisjonsuttaket mellom foreldrene, og bidra til å sikre like muligheter på arbeidsmarkedet for arbeidstakere av begge kjønn.

Outsourcing

Det blir stadig mer vanlig at bedrifter outsourcer oppgaver og funksjoner til eksterne leverandører i Norge eller utlandet. Bakgrunnen kan for eksempel være at man ønsker å restrukturere virksomheten, konsentrere kjernevirksomheten, bedriften har behov for annen kompetanse og/eller at man ønsker å spare kostnader. For finansforetak som ønsker å utkontraktere deler av virksomheten gjelder det særlige regler, som foretakene må påse at overholdes. Finansforetakets kjerneoppgaver kan ikke utkontrakteres.

Finans Norge mener:

  • Hvorvidt det er hensiktsmessig for bedriften å outsource arbeidsoppgaver og funksjoner er en strategisk og forretningsmessig vurdering som det er opp til ledelsen og styret i den enkelte bedrift å foreta.
  • Ved outsourcing er det svært viktig med en tydelig målsetting, god dialog med bedriftens tillitsvalgte og ryddig informasjon til de ansatte. Dette er med på å redusere eventuell usikkerhet hos de ansatte og bidrar til at implementeringen blir enklere.
  • Det er viktig med en god struktur for overføring og oppfølging av oppgaver. Bedriften må inneha den nødvendige kompetanse til å vurdere utførelsen av de utkontrakterte oppgavene.
  • Dersom ansatte hos leverandøren utfører arbeid i bedriftens lokaler, er det viktig med en tett dialog med leverandøren slik at de ansatte har et forsvarlig arbeidsmiljø. Dette gjelder særlig i tilfeller der leverandøren er et utenlandsk foretak som ikke nødvendigvis har full innsikt i norske arbeidsmiljøregler.

Målinger av arbeidsprestasjoner

De senere årene har det blitt stadig vanligere å registrere og måle ansattes arbeidsprestasjoner. Dette har vært noe kontroversielt og det er regelverksmessig ganske komplekst.

Finans Norge mener:

  • Det er og må fortsatt være adgang til å måle resultatet av ansattes arbeid når dette er saklig og hensiktsmessig og gjennomføres i samsvar med gjeldende lov- og avtaleverk.
  • I finans skal målinger skje i forståelse med de tillitsvalgte, idet hovedavtalen oppstiller som en forutsetning for å kunne bruke målinger at det er regulert i bedriftsavtalen.
  • Måleverktøy som er tilgjengelig på markedet må brukes med kritisk sans og slik at det ikke oppleves som uforholdsmessig.
  • Målinger må ikke brukes på en måte som får preg av overvåking.